YLHOH2200 Food, health and health promotion activities Course description

Emnet skal utvikle kunnskap og ferdigheter knyttet til ernæring, kosthold, hygiene og fysisk aktivitet i det forebyggende helsearbeidet, og det fokuseres på anvendelse av ulike metoder og teknikker knyttet til opplæring i disse temaene. Det legges spesielt vekt på holdningsskapende arbeid i det 13-årige utdanningsløpet, og i de ulike helse- og oppvekstyrkene.

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har bred kunnskap om sammenhengen mellom anatomi/fysiologi, kosthold, fysisk aktivitet og helse
• har kunnskap om de ulike matvaregruppenes betydning i kostholdet
• har kunnskap om matens og måltidets rolle i et sosialt og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om ulike sykdommer knyttet til fysisk aktivitet, mat og kosthold for ulike befolkningsgrupper
• har kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet for ulike befolkningsgrupper
• har kunnskap om mathygiene
• har kunnskap om metoder som egner seg i opplæring i temaer innenfor emnet
• har kunnskap om ulike former for vurdering

Ferdigheter

Studenten:

• kan gi anbefalinger, veilede og tilrettelegge for et sunt kosthold og fysisk aktivitet for ulike målgrupper
• kan lage trygg, bærekraftig og ernæringsmessig sunn mat
• kan bruke måltidet som arena for kommunikasjon og samhandling
• kunne vurdere hvordan mat og måltider kan bidra til å utvikle identitet, smak, toleranse og danning
• kan bruke varierte undervisningsmetoder og gi tilbakemelding og vurdering som fremmer læring
• kan ta i bruk ulike helsefremmende aktiviteter

Generell kompetanse

Studenten:

• kan planlegge, organisere og gjennomføre praktisk undervisning i kosthold og fysisk aktivitet, tilpasset ulike grupper og med henblikk på å ivareta religiøse, kulturelle, sosiale og etiske hensyn
• kan anvende faglig kunnskap til planlegging av måltider og til praktisk matlaging
• kan vurdere, og være kritisk til reklame og informasjon fra media, basert på råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet fra helsemyndigheter
• kan forklare hvordan mat og måltider inngår i identitetsutvikling og sosialisering
• har kunnskap om relevant forbrukerpolitikk og kulturelle og sosiale faktorer som påvirker mat- og måltidsmønster
• kan drøfte særskilte utfordringer knyttet til undervisning og opplæring i kosthold og fysisk aktivitet
• kan drøfte utviklingen innen kosthold og fysisk aktivitet i et historisk, kulturelt, økonomisk og globalt perspektiv

Praksis

Ingen dager i praksis.

Arbeidskrav

• Skriftlig gruppeoppgave med vekt på yrkesrelaterte utfordringer. Omfang: 2500 ord (+/- 10 %). Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer.
• Individuell skriftlig refleksjonsoppgave om motivering og veiledning i opplæring. Omfang: 1000 ord (+/- 10 %).

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere én gang. Ved sykdom eller lignende kan fraværet kompenseres etter avtale med faglærer.

I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som dialogbasert undervisning, forelesninger, erfaringsdeling, prosessuell undervisning, individuelt arbeid, gruppeprosesser og gruppearbeid, praktisk undervisning.

Praksis

• pedagogisk praksisperiode 3, 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet
• 10 dager yrkesfaglig praksis

Arbeidskrav

• Gruppebasert praktisk gjennomføring av undervisningsopplegg (90 minutter) innen temaet mat og helse, med vedlagt undervisningsplan. Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende, etter avtale med faglærer.
• Individuell skriftlig oppgave knyttet til fysisk aktivitet og matens rolle i et etisk, kulturelt og sosialt perspektiv. Omfang 1600 ord (+/- 10 %) + litteraturliste og evt. vedlegg.
• Muntlig rapport knyttet til pedagogisk praksis på ungdomstrinnet med fokus på vurdering og undervisningsmetoder. Omfang: ca 10 minutter

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere én gang. Ved manglende gjennomføring av praktisk undervisningsopplegg og deltakelse i gruppearbeid kan kompensasjon avtales med faglærer.

Emnet skal gi innsikt i fysiske og psykiske helseutfordringer som yrkesutøveren kan møte i sin yrkesutøvelse. Sammenhengen mellom viktige sykdomsgrupper og kroppens oppbygning og funksjon vektlegges spesielt. Veiledning og motivasjon overfor både brukere og elever vil være sentrale emner.

Emnet består av 15 studiepoeng med en fordeling på 3 studiepoeng breddefag, 7 studiepoeng dybdefag og 5 studiepoeng profesjonsfag.

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om sentrale sykdomsgrupper basert på innsikt i kroppens oppbygging og funksjon
• har kunnskap om bruksområder og de vanligste bivirkninger for de mest brukte reseptfrie legemidler
• har kunnskap om psykisk helse, psykiske plager og lidelser som er relevant for yrkesutøvelse og opplæring
• har kunnskap om veiledning og ulike veiledingsteknikker

Ferdigheter

Studenten:

• kan utøve praktisk førstehjelp
• kan vurdere smittefare i yrkesutøvelse innen helse- og oppvekstfag og kunne forebygge smittespredning
• kan anvende kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon i yrkesutøvelsen
• kan anvende ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen

Generell kompetanse

Studenten:

• kan drøfte sammenhenger mellom livsstil og sentrale sykdomsgrupper
• har oversikt over helseutfordringer som er sentrale for utøvelse av eget primæryrke
• kan anvende ulike strategier for veiledning, motivasjon og mestring overfor elever/lærlinger, og gi opplæring i hvordan yrkesutøveren kan ta slike strategier i bruk

I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som dialogbaserte forelesninger, gruppearbeid, problemorienterte oppgaver, erfaringsdeling.