YLEF3100 The teacher and skilled workers relative the program's overall competence Course description

Emnet omfatter alle kompetansemålene innen profesjonsfaget og yrkesfaget og skal gi oversikt over studentens helhetlige kompetanse ved slutten av studiet.

Før eksamen kan avlegges må emnene YLEF1000, YLEF1100, YLEF2000, YLEF2100, YLEF3000 være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
• har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
• har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13.trinn)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
• kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartner

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Arbeids- og undervisningsformer vil variere og velges ut fra kap. 6 med pedagogiske og/eller yrkesbasert forankring og begrunnelse.

Arbeidskrav

Arbeidskrav 20 YF/PF Refleksjonsnotat med henvisning til helhetlige læringsutbyttebeskrivelsene i rammeplanen og programplanen

• Arbeidsform: omfang 2000-2500 ord. Refleksjonsnotatet danner grunnlaget for muntlig eksamen og må være innlevert og godkjent før studenten kan gå opp til muntlig. Studenten skal legge ved litteraturliste for hele studiet tilsvarende ca. 10800 sider (se avsnitt vedrørende arbeidskrav i programplandelen).

Krav til deltakelse

Det er 80 prosent oppmøteplikt på fellessamlinger og gruppesamlinger. Studenter med mer enn 20 prosent fravær fra faglige aktiviteter får ikke avlegge eksamen i pågående semester. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter avtale med den aktuelle faglæreren.

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Rehabilitering og habilitering

Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag

Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
• har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
• har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
• har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde

Ferdigheter

Kandidaten

• kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
• kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
• kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
• kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
• kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
• kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
• kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
• har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
• kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
• kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
• kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid

Rehabilitering og habilitering

Kandidater med spesialisering i rehabilitering og habilitering har i tillegg følgende læringsutbytte:

• kan tilrettelegge for individuelle (re)habiliteringsprosesser og drøfte utfordringer knyttet til prosessene
• kan gjennomføre kritiske analyser av kartleggings- og målsettingsarbeid innen (re)habilitering 
• kan analysere (re)habilitering som prosess og virksomhet på individ-, institusjons- og samfunnsnivå
• kan analysere strukturelle forhold innen (re)habilitering og hvordan de kan endres gjennom ansvars- og oppgavefordeling

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.

Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering.

Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår. For samlet oversikt, se tabellene nedenfor som viser de normerte studieløpene for spesialisering.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.;

Innhold i obligatoriske fellesemner

I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100;Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor.; Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene. Det gis også erfaring med tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende samarbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.

Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode:;MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder,;10 stp. og;MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.;;

I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.

I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Disse to emnene er obligatorisk for alle studentene på programmet.

Det tredje emnet, MAVIT4070, er obligatorisk for studenter på de fleste spesialiseringer. Studentene fordyper seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.

Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng

Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910/MAVITD5910/MAVITD5920). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.

Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. ;Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen.; Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. De valgfrie emnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 6 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet. Nærmere informasjon om valgfrie emner kan du lese mer om her: Informasjon om valgemner for master i helsevitenskap - Student - minside (oslomet.no)

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:

• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
• MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
• MAVIT5000 Psykososial støtte til ungdom og voksne med ervervede sykdommer, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT5200 Migrantbefolkningens helse og velferd, 10 stp.
• MAVAIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
• MAVIT5400 Samvalg og allianse, 10 stp.
• MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp.
• MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
• MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.

I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:

• MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.
• MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp.
• MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.
• MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.
• MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.
• MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp.
• MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp.
• MAELD4200 Fysioterapi for eldre personer med redusert funksjon, 10 stp.
• MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
• MAMUS4200 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i fysioterapi – del 2,10 stp.
• MAKLI4200 Praktisk etikk
• MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

Se emneplanene for MAHAB4100 og MAHAB4200 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.