VERN1310 Introduction to Social Sciences and Law Course description

Innføring i samfunnsfaglige og juridiske emner skal gi studenten innsikt i hvordan sosiale prosesser, styringsverk, organisatoriske betingelser, lovgrunnlag og rettslige idealer kan innvirke på tjenesteyter og tjenestemottaker.

Sosiologi og sosialantropologi gir redskap til å analysere og forstå sosiale kontekster samt hvordan individ og samfunn gjensidig påvirker hverandre. Stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori gir innføring i de politiske, administrative og organisatoriske rammene vernepleieren arbeider innenfor. Juridiske emner gir studenten innføring i tjenestemottakers rettsikkerhet gjennom rettsriktig og ikke-krenkende yrkesutøvelse.

Fagplanen som høyrer til dette emnet er lagt på emne M5GNO1100 Norsk, emne 1.

Etter gjennomført emne i innføring i sosiologi og sosialantropologi (1), innføring i stats- og kommunalkunnskap og organisasjonsteori (2) og innføring i rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett (3) har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sosiologiske og sosialantropologiske grunnbegreper (1)
• har kunnskap om sosiologiske og sosialantropologiske hovedperspektiv (1)
• har kunnskap om hvordan sosiale relasjoner kan påvirke enkeltmennesket (1)
• har kunnskap om hvordan enkeltmennesket kan påvirke samfunnet (1)
• har kunnskap om hvordan sosiale og kulturelle forhold kan påvirke livet til funksjonshemmede spesielt (1)
• har kunnskap om hvordan man kan analysere sosial ulikhet (1)
• har kunnskap om politikk og politiske prosesser (2)
• har kunnskap om forholdet mellom Storting, regjering, forvaltning og borgerne (2)
• har kunnskap om lokaldemokrati, kommunal organisering og forholdet mellom stat, fylke og kommune (2)
• har kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger for å forstå organisasjoner (2)
• har kunnskap om rammene for vernepleieres yrkesutøvelse og (2) oppgavefordelingen mellom ulike yrkesgrupper (2)
• har kjennskap til juridisk metode anvendt i saksbehandling og myndighetsutøvelse på vernepleierens tjenesteområder (3)
• har kjennskap til rettssikkerhetsprinsippene som ligger til grunn for alminnelig forvaltningsrett og hvordan de kommer til uttrykk i sentrale lovbestemmelser (3)
• har kjennskap til lovgrunnlaget for offentlige helse-, sosial- og opplæringstjenester (3)

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sosiologiske og sosialantropologiske grunnbegreper til å analysere sosiale relasjoner og samfunnsmessige forhold (1)
• kan redegjøre for ulike hovedperspektiv innen sosiologi og sosialantropologi, samt plassere ulike analyser av sosiale og samfunnsmessige forhold i relasjon til disse perspektivene (1)
• kan redegjøre for hvordan stigmatisering kan påvirke menneskers sosiale relasjoner og liv (1)
• kan redegjøre for hvordan sosiale, materielle og samfunnsmessige barrierer kan føre til funksjonshemming (1)
• kan redegjøre for hvordan kulturelle forskjeller kan innvirke på vernepleieres arbeid (1)
• kan redegjøre for grunntrekkene i organiseringen av sentrale politiske og administrative instanser (2)
• kan anvende ulike teoretiske tilnærminger og perspektiver for å forstå og analysere organisasjoners virkemåter og dilemmaer (2)
• kan gjøre faglige vurderinger av utfordringer i offentlig sektor (2)
• kan redegjøre for funksjonshemmedes rettsstilling i det norske samfunn (3)

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for hvordan sosiale forhold kan innvirke på individets muligheter og selvforståelse (1)
• har innsikt i hvordan samfunnet påvirker enkeltmennesket, med spesiell vekt på funksjonshemmede og profesjoner innen helse- og sosial (1)
• har kjennskap til betydningen av kulturelle forskjeller (1)
• har innsikt i organisasjonsteori og forståelse for organisasjoners grunnleggende kompleksitet (2)
• har innsikt i hvordan offentlig sektor fungerer (2)
• kan redegjøre for rettssystemet og lovgivningsprosessen (3)
• har innsikt i dilemmaer knyttet til tjenesteyting, menneskerettigheter og funksjonshemmedes rettsstilling (3)

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sjangrar, deriblant akademiske teksttypar
• har kunnskap om læremiddel, digitale og andre
• har kunnskap om og oversyn over teori knytt til faget
• har kunnskap om kriterium for vurdering av munnlege og skriftlege kunnskapar
• har innsikt i skulefagets historie og eigenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag
• kjenner til fagdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar
• har kunnskap om korleis ein kan vurdere truverdet til kjelder henta frå Internett

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre
• kan skrive akademiske fagtekstar på nynorsk og bokmål
• kan sjå norskfaget i eit samfunnsperspektiv
• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget
• kan presentere akademiske problemstillingar munnleg
• kjenner til vitskaplege arbeidsmåtar i norskfaget
• legge gjennomføre eit utviklings- og forskingsprosjekt
• kan vurdere truverdet til kjelder henta frå Internett

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer
• kan bruke faglege kunnskapar til kritisk refleksjon
• kan arbeide sjølvstendig og saman med andre med elevanes læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at norskopplæringa fremjar elevdeltaking på offentlege arenaer

For studentar som tar faget i 3. studieår

Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i emnet skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

• Utdanningsvitskap for lærarar, sentrale forskingstradisjonar og metodar.
• Forskingsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Seminar i pedagogikk som tek opp sentrale utfordringar i dagens grunnskole.
• Skriving i forsking om skole og undervisning og i læraryrket.

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.