VERB2200 Behavior Analysis - from Theory to Application Course description

The main focus of the course is to learn how behaviour is established, changed, and maintained to increase independence and improve quality-of-life. The students will learn the basic principles of behaviour analysis and how behaviour is operationalised and measured. The course also introduces experimental methodology with an emphasis on single-subject designs to allow students to assess the effect of behavior analytic interventions and understand research results in the field. Self-determination, social validity and the legal basis for services provided are emphasized. Different schools of thought in the field of psychology are compared. Relevant philosophy of science and ethics are presented, along with the historical development of applied behaviour analysis.

The interprofessional student collaboration INTER1200 Communication with Children, Youth and their Families, a scope of work corresponding to 1.5 credits focuses on communication and interaction with children, young people and their families, and on how interprofessional work needs to be coordinated to strengthen the provision of services to the individual child.

INTER1200 addresses the learning outcomes marked with an asterisk (*) and written in italics.

The course is taught over ten weeks, including one week for Interact.

Passed the first year of the programme

On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes classified as knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of explorative approaches when interacting with children and young people*
• has knowledge of children and young people’s right to participation and about the necessity of cooperating with children, young people and their families*
• can describe the main features of the historical development of applied behaviour analysis
• can explain how philosophy of science is relevant to the practice of applied behaviour analysis
• can explain basic principles of behaviour analysis
• can describe different ways of observing and measuring behaviour
• can discuss self-determination, supported decision-making and social validity
• can describe different single-subject experimental designs and selected research methods that can be used in social education
• can describe characteristics of empirically supported interventions

Skills

The student

• can explore the daily life of children and young people and construction of meaning*
• can reflect on his/her own role in explorative conversation with children and young people*
• can reflect on the group's interprofessional cooperation*
• can assess similarities and differences between important theories in the disciplines of psychology and pedagogy
• can assess social validity of interventions based on behaviour analytic principles
• can operationalise and analyse behaviour
• can assess the effect of interventions by analysing figures that present single-subject experimental designs
• can apply basic legal methods to implement lawful and professional practice
• can assess how welfare technology can be introduced to support the individual's resources and possibilities for mastery of functional skills

General competence

The student

• understands the importance of interprofessional cooperation with children, young people and their families*
• can apply behaviour analytic principles to promote self-determination and equal participation in society in line with applicable legislation, professional guidelines and ethical considerations
• can assess the effect of interventions based on behaviour analytic principles to promote socially valid behaviour change
• can apply relevant and up-to-date specialist literature to shed light on practical problems, make well-founded choices and apply behaviour analytic principles in socially valid behavior change

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbyte definert som kunnskap, dugleik og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv
• har omfattande kunnskap om munnleg kommunikasjon, begynnaropplæringa og den vidare opplæringa i lesing og skriving
• har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og leseforståing, særleg knytt til den andre leseopplæringa
• har kunnskap om kva funksjonar lesing har og har hatt i kulturen vår
• har utvida kunnskapar om munnnlege sjangrar og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige arbeid
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
• har kjennskap til teoriar om samansette tekstar
• har kunnskap om samtidslitteratur for barn og unge og barnelitteraturteori
• har kunnskap om samspelet mellom tekst og bilde i bildebøker, teikneseriar og film
• har kunnskap om bildebokteori og bildebokanalyse
• har kunnskap om leselyst og lesemotivasjon og tilpassa opplæring i leseopplæringa

Dugleik

Studenten

• kan bruke relevante metodar og ny teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i begynnaropplæringa og den vidare lese- og skriveopplæringa
• kan legge til rette for at elevar på trinn 1-7 lærer å lese, skrive og diskutere saktekstar og skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium
• kan skrive akademiske fagtekstar
• kan organisere og drive tilpassa leseopplæring etter fagleg grunngitte prinsipp, også for elevar med norsk som andrespråk og elevar med lese- og skrivavansker
• kan organisere og drive tilpassa norskopplæring for alle elevar
• kan vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og nytte resultatet av dei til fagleg utvikling for elevane
• kan leggje til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
• kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til norskdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg utviklingsarbeid på trinn 1-7 i samarbeid med andre
• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar, og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring
• er stødig i skriftleg bokmål og nynorsk

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i emne 2:

Adaptasjon med munnleg forteljing av klassiske verk for vaksne, tilpassa elevar på barnetrinnet. Gruppevis arbeid med adaptasjonen, som gjennomførast individuelt i eigen klasse. Opplegget skal presenterast i eige kollegium. Innlevering av adaptasjonen som Word-dokument i høgskulens digitale læringsplattform. Målform tilpassa forteljinga.

Utforming av informasjon til føresette om fagleg emne etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane levert som Word-dokument. Omfang om lag 800 ord. Individuelt arbeid, respons og felles publisering. Målform: nynorsk.

Eksamen er skriftleg dokumentasjon av eit sjølvvalt forskings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) som studenten skal planleggje og gjennomføre i vårsemesteret med basis i eigne erfaringar og relevant teori. Omfang: om lag 5000 ord. Målform: bokmål. Nærare retningsliner i undervisningsplanen. Dato for innlevering av eksamen er i mai/juni.

Ny/utsett eksamen

Ny og utsett eksamen blir arrangert på same måte som ordinær eksamen. Ved første ny og utsett eksamen kan det leverast ein omarbeidd versjon av ordinær eksamen (sjølvvalt forskings- og utviklingsarbeid). Ved seinare forsøk må nytt sjølvvalt forskings- og utviklingsarbeid leverast. Det blir ikkje gitt ny rettleiing frå lærar.

Det blir nytta graderte karakterar A-F. Sjå forklaringar om graderte karakterar i programplanen.

Det blir nytta intern sensor. Ekstern sensor tar stikkprøver av eksamenssvara sensurert av intern sensor. Samsensur dannar grunnlaget for den øvrige karaktersettinga.

Sjå programplanen.

Emne 2 byggjer på emne 1, og gjev omfattande kunnskap om utforskande arbeidsmåtar i møte med litteratur som kan utfordre elevane kognitivt og emosjonelt, og ha innverknad på korleis elevane utviklar empati, identitet og leselyst. Det utvida tekstomgrepet ligg til grunn for studiet, og studentane vil arbeide med samansette tekster i ulike medium, som bildebøker for barn, ungdom og vaksne, teikneseriar, digitale tekstar, film og musikkvideo. Studentane vil få fordjupa kunnskap om nyare barne- og ungdomslitteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, og i omsetjing fra samisk, og om valg av litteratur og arbeidsmåtar. Vidare gjev emnet fordjupa kunnskap om arbeid med kritisk tenking og argumenterande skriving, tilpassa opplæring, språkleg mangfald og andrespråklæring, og tilrettelagt undervisning for elevar med lese- og skrivevanskar. Elevane si utvikling av multimodal literacy, leselyst og lesemotivasjon er sentral.

• Samansette tekstar i ulike medier
• Litteratur-, tekst- og bildeeanalyse
• Litteraturdidaktiske tilnærmingar og litteraturteoretiske perspektiv
• Samtidslitteratur for barn- og unge
• Bildebøker og bildebokteori
• Leselyst og lesemotivasjon
• Utforskande arbeidsmåter
• Multimodal literacy
• Lesing av fagtekstar
• Munnleg kommunikasjon
• Begynnaropplæring
• Den andre leseopplæringa
• Vurdering og kartlegging
• Tilpassa opplæring
• Lese- og skrivevanskar