Bachelor's Programme in Social Education Programme description

The Bachelor's Programme in Social Education is a three-year programme of professional study (180 credits). Students who complete the programme are awarded the Bachelor’s in Social Education, which forms the basis of applying for authorisation as a social educator in accordance with the Act relating to Health Personnel. The programme description has been drawn up in accordance with the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education and the Regulations on National Guidelines for Social Education Programmes adopted by the Ministry of Education and Research. The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

According to the Regulations on National Guidelines for Social Education Programmes, the purpose of the education is to be an evidence-based and practice-oriented programme of professional study in the field of health and social care that qualifies graduates to practice health, care and welfare services in a lifespan perspective. The programme is also to ensure competence and attitudes that form a basis for equal provision of services for all groups in society, including the status of the Sami as an indigenous people and their rights to linguistically and culturally adapted services. The candidate is expected to have knowledge of impairments and societal conditions that create disability, and particular expertise in habilitation and rehabilitation, health promotion and health care. The candidate is also expected to have knowledge of complex needs and intellectual disabilities.

The programme qualifies students to cooperate with service users, next of kin, other service providers and parties to promote self-determination, participation, mastery of functional skills, health and quality of life. The education is intended to provide society with candidates that have the professional expertise necessary to ensure that disabled people have the same opportunities for personal development and self-realisation as others. After completing the programme, the candidates are expected to have a high level of ethical awareness, good communication and cooperation skills, and be capable of working in a goal oriented and systematic manner to provide services characterised by critical and innovative thinking.

This is a multidisciplinary programme that combines knowledge from the health sciences, psychology, educational pedagogy, and social sciences including law. The programme provides a systematic introduction to ethics, health promotion and health care, habilitation and rehabilitation, and inclusion and rights. Critical thinking, evidence-based practice and facilitating change and development are vital elements in the programme. Safeguarding participation and the rights of disabled people, particularly persons with intellectual disabilities, are recurring themes in the programme. The programme facilitates the development of multicultural competence, respect and tolerance.

The programme's academic profile is based on evidence-based and interdisciplinary change work with an emphasis on applied behaviour analysis. 

Relevance to working lifeA bachelor's degree in social education qualifies students for work in public and private health and care services, as well as in educational institutions such as kindergartens and schools. Social educators can also work in more specialised services such as substance abuse services, mental health, habilitation and rehabilitation, child and adolescent psychiatry, the educational and psychological counselling service, etc.

Relevance to further educationThe Bachelor's Programme in Social Education qualifies students for admission to several master's degree programmes. Master's degree programmes in health and social care are particularly relevant. Some master's degree programmes in pedagogy may also be relevant.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha oppnådd læringsutbytter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Læringsutbyttet danner fundament for pedagogisk arbeid i barnehagen. Utdanningen legger grunnlag for videre kompetanseutvikling, og gir mulighet til utdanning på mastergradsnivå. Se for øvrig emneplanene for det enkelte kunnskapsområde.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter.
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser.
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold.
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, om flerspråklighet og om barns sosiale, fysiske og skapende utvikling.
• har bred kunnskap om barns gryende digitale, lese-, skrive- og matematikkferdigheter.
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg.
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser.
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling.
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger.
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring.
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak.
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid.
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage.
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 30 stp
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp
• Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 30 stp
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp

Øvrige emner:

• Valgfri fordypning 30 stp
• Bacheloroppgave 15 stp

Oppbygging:

1. studieår:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 15 stp
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 10 stp
• Praksisopplæring 25 dager: 10 dager høst på eget arbeidssted og 15 dager vår i ekstern barnehage

2. studieår:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 15 stp
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 10 stp
• Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp
• Praksisopplæring 30 dager: 15 dager høst i ekstern barnehage og 15 dager vår i ekstern barnehage

3. studieår:

• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 30 stp
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp
• Praksisopplæring 30 dager: 10 dager høst ekstern barnehage og 20 dager vår på eget arbeidssted

4. studieår:

• Valgfri fordypning 30 stp
• Bacheloroppgave 15 stp
• Praksisopplæring 10 dager høst på eget arbeidssted

Kunnskapsområdene er forskningsbasert og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold i det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanens emneplaner.

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene, disse skal bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.  Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis. Pedagogiske perspektiver knyttet til psykologi, sosiologi, filosofi, didaktikk og idehistorie skal bidra til å styrke studentenes helhetlige forståelse av pedagogikk som en integrert del av kunnskapsområdene.

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Gjennomgående temaer og faglig profil

Storby, mangfold og inkludering

HIOA skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes.  Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Internasjonalisering

Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet vil studentene kunne forholde seg til faglitteratur og læremidler på engelsk og delta på forelesninger / seminarrekker hvor engelsk er arbeidsspråket. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Ledelse og samarbeid

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører.

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier.

Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

De yngste barna (0-3 år)

De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste - barns lek, utforsking, skaping, læring og danning.

Innovasjon 

Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner.

Digital kompetanse

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

I utdanningen vil det være variasjon mellom ulike læringsarenaer som vil endre seg i løpet av studiet, avhengig av hvilken kunnskap og ferdigheter studentene skal tilegne seg. Studentenes studiedager fordeler seg mellom studiesamlinger ved OsloMet, studiesamlinger i barnehagen og veiledet praksisopplæring og studiedager i ulike kollokviegrupper. Undervisningen skal organiseres på en slik måte at det sikrer helhet og sammenheng for studentene. Det er derfor en forutsetning at studentene er tilstede og bidrar både på campus, studiegrupper og eget arbeidsted for å utnytte og få sammenheng mellom de ulike læringsarenaene. Ved lengre tids sykdom eller avbrudd i utdanningen som utgjør mer enn 30 % av undervisning i det enkelte kunnskapsområde/emne må studenten søke permisjon. Deltakelse i undervisningen omfatter deltakelse på campus, i studiegrupper og på eget arbeidsted. Fravær fra arbeidet i en lengre periode vil også få konsekvenser for videre deltakelse på studiet, jfr samarbeidsavtalen som er inngått med arbeidsgiver ved studiestart.

Arbeids- og undervisningsformene skal være inkluderende, studentaktive og relevante for barnehagens virksomhet.

De to første studieårene veksles det mellom studiesamlinger i utdanningens lokaler og i barnehagen der studenten arbeider. Lærerne drar ut i barnehagene og møter barn, studenter og barnehagepersonalet til undervisning med bakgrunn i gitte studieoppgaver. Det tredje året samarbeider barnehagelærerutdanningen, studentene og barnehagene om endrings- og utviklingsprosjekter. Barnehageeier har gjennom felles inngåtte avtaler forpliktet seg på å delta i arbeid med studieoppgaver og støtte studenten i studietiden.

Studenten skal i løpet av studiet utvikle trygghet og selvstendighet i sin muntlige og skriftlige fremstillingsevne, sine skapende evner og samarbeidsevner. Studenten skal tilegne seg skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter som er relevante i profesjonssammenheng.

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, reflektert og innovativ bruk av digitale verktøy, digitale medier og digitale læringsplattformer i studiet.

Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

I enkelte tema vil det være samarbeid på tvers av kunnskapsområdene.

Medvirkning og demokrati

For å ivareta et demokratisk læringsmiljø skal studentene sikres dialog og medvirkning i undervisningen og ta del i planlegging, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Arbeidsformene skal bidra til at studentene utvikler en aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av ulike kilder. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom representanter fra involverte bydeler og kommuner, studentenes barnehage, øvingsbarnehager og OsloMet. Utdanningen har et ansvar for å tilrettelegge studieforholdene for studenter med ulik bakgrunn og arbeide for at studentenes kulturelle erfaringsbakgrunn blir en ressurs for læringsmiljøet.

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

Vi ønsker en bred sammensetning av studenter. For å ivareta og sikre mangfoldig og flerkulturelt studentmiljø bygger programplanen på prinsippene om en inkluderende læreplan. Det betyr at programplanen gjennom sin tilnærming til teori og praksis, arbeidsmåter, undersøkelser og læringsstrategier anerkjenner at studentene har ulike kulturelle, sosiale og personlige erfaringer. Studiet skal etterspørre og bygge på studentenes erfaringsbakgrunn som en ressurs for profesjonskvalifiseringen. Fordi studentene arbeider i barnehage mens de studerer, skal studentenes yrkespraksis inngå som en læringsarena for observasjon, utprøving og refleksjon.

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.hioa.no

Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisopplæringen er like viktig som læring på universitetet. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på universitetet skal belyse ulike praksiser i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg i samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordelingen av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av universitetets faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått / ikke bestått. Det går fram av tabellen under hvem som vurderer de ulike praksisperiodene.

I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli beskrevet nærmere.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på høgskolen er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til" Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Utsatt praksisopplæring

Ved nedkomst, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om:

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksisstedet
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se www.hioa.no

Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet vil studentene kunne forholde seg til faglitteratur og læremidler på engelsk og delta på forelesninger / seminarrekker hvor engelsk er arbeidsspråket. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Internasjonal utveksling

I fjerde studieår kan studentene delta i internasjonal utveksling i 7. og 8. semester. Utvekslingen i 7. semester er på heltid og erstatter fordypningen i 4. studieår. Utvekslingen i 8. semester er i 3 måneder og bacheloroppgaven skrives som del av utvekslingsoppholdet. Det er mulig å delta i utveksling både i 7. og 8. semester. I arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning må internasjonal utveksling avtales med arbeidsgiver. (Se Studentinformasjon om utveksling: https://student.hioa.no/bachelor-barnehagelererutdanning-arbeidsplassbasert)

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført og godkjent innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer. Dersom studenter på bakgrunn av gyldig fravær ikke får levert og godkjent arbeidskrav innen fastsatt andregangsfrist, trekkes studenten fra eksamen og må melde seg opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen.

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten enten ta igjen undervisningen eller gjennomføre en et alternativt faglig opplegg.

Kostnader ved ekskursjon m.m.

Ekskursjoner m.m. i nærområdet/regionen kan inngå som del av undervisningen. Eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tid og sted for eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

Følgende generelle, nasjonale vurderingskriterier legges til grunn:

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet). Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. Vi gjør oppmerksom på at ny/utsatt eksamen som påfølger ordinær gruppeeksamen kan tilbys som individuell eksamen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se http://www.hioa.no/Studier/Skikkethetsvurdering

Studieprogresjon

I henhold til §3 i Den nasjonale forskriften om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid.

Progresjonsregler

Barnehagelærerutdanningen ved HIOA har fastsatte progresjonskrav. Studenter må oppfylle følgende krav for å kunne påbegynne tredje studieår:

• Studenten må ha bestått alle eksamener fra 1. studieår
• Studenten må ha oppnådd minimum 70 studiepoeng ved utgangen av 2. studieår
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre til neste studieår

Studenter som ikke tilfredsstiller progresjonsreglene får ett års opphold i ordinært studieløp for å gjennomføre manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.

Different forms of assessment are used in the programme that are adapted to the learning outcomes of the different courses. Suitability assessments are carried out on a continuous basis. The forms of assessment used are intended to support learning and document that the students’ competence is adequate in relation to the applicable learning outcomes, and to be in accordance with the programme requirements. The students will receive advice and supervision and have their performance assessed during the programme.

Exams and practical training are assessed in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet.

The forms of assessment are described in the individual course descriptions. All passed exams and practical training will be stated on the diploma, along with the title of the student's bachelor's thesis.

SuitabilitySuitability assessments of all students are carried out on a continuous basis throughout their studies, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education. Diplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the physical or mental health, rights and safety of his/her patients and colleagues is not suited for the profession.

Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme and will be included in the overall assessment of the students' professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the social educator profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve or be advised to leave the programme. Special suitability assessments are used in special cases, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education.

Exams and assessmentAll courses conclude with an exam. The assessment is based on the learning outcomes for the course and decides whether the student has achieved the specified learning outcomes. In theoretical courses, the grades used are pass/fail or letter grades from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the exam, meaning that the learning outcomes have not been achieved. The grades pass/fail are used for the assessment of practical training.

Most courses have required coursework that must be approved before the student can sit exam. See the course descriptions for more details.

Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description.

For exams where a percentage of the exam papers are selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment shall benefit all the students. In such cases, one external and one internal examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the remaining papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the assessments carried out by the two internal examiners. The course descriptions state which exams this arrangement applies to.

The grade awarded for a written exam can be appealed, cf. Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. In a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidates who have submitted the appeal. This means that all members of the group do not have to participate in the appeal.

Assessment of supervised practical trainingThe supervised practical training is assessed as passed or failed. Three elements must be passed in order for students to pass a period of practical training:

• Compulsory attendance
• Learning outcomes
• Suitability

To pass the supervised practical training, the student must have met the compulsory attendance requirement. A minimum attendance requirement of 90% applies to practical training courses. If the maximum limit for absence is exceeded, the student can make up for the practical training/teaching activities missed if practically possible. If it is not possible to compensate for the absence, the whole period of supervised practical training must be retaken. This will result in delayed progress in the programme.

External programme supervisor

The study programme has an external programme supervisor in accordance with the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. The external programme supervisor is charged with evaluating the programme's structure and coherence, including the relationship between the learning outcomes as described in the programme description, the work and teaching methods and assessment arrangements. The external programme supervisor should normally supervise all the courses in the programme over the course of a three-year period and provide feedback and advice that the academic environment can use in its further work on the quality of education.

Approval

The programme description is based on the National Regulations relating to a Common Curriculum for Health and Social Care Education, adopted by the Ministry of Education and Research on 6 September 2017, and the Regulations on national guidelines for social education programmes adopted on 15 March 2019.

Approved by the Academic Affairs Committee at the Faculty of Health Sciences on 6 November 2019.

Most recently amended by the authority of the Vice-Dean on 18 February 2021.