UTVB3002 Introduction to the Development Enterprise Course description

Kandidaten har etter fullført utdanning følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kandidaten

• har avansert profesjonsfaglig kunnskap i kroppsøving og idrettsfag og bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag i utdanningen
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven) og inngående kunnskap om profesjonsrelevant forskning, forskningsmetode og -etikk
• har spesialisert kunnskap om mangfold og inkludering i skolen
• har bred kunnskap om egenarten og historien til kroppsøving og idrettsfag, om hvordan den digitale utviklingen påvirker deres innhold og arbeidsmåter, og om fagenes betydning for barn og unge i et livsløpsperspektiv
• har grundig kunnskap om lærerprofesjonen, om utviklingen av skolen som organisasjon, fagene som skole-, kultur- og forskningsfag, og bred forståelse av skolens mandat og verdigrunnlag
• har inngående kunnskap om læringsteori, barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster, spesielt knyttet til kroppsøving og idrettsfagenes praksiser
• har inngående kunnskap om klasseledelse, hva som skal til for å fremme et godt læringsmiljø og hva som fremmer læring spesielt i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnehage til barnetrinn, fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Kandidaten

• kan tilrettelegge for elevers læring, utvikling og danning gjennom bevegelsesaktiviteter
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset profesjonsrettet forskningsarbeid (masteroppgaven) som er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens faglige utvikling, og arbeide med de grunnleggende ferdighetene på fagenes premisser
• kan alene og sammen med andre planlegge, vurdere og gjennomføre undervisning for elever med ulike behov, basert på nasjonal og internasjonal forskning, profesjonsfaglig erfaringskunnskap og gjeldende læreplaner og andre styringsdokumenter
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan analysere og vurdere risiko i opplæringen og gjennomføre opplæringen slik at sikkerhet, helse og miljø ivaretas
• kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i læringsprosesser, dokumentasjon og formidling, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter i de aktuelle fagene
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på mobbing, seksuelle overgrep og vold, og kan på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med relevante faginstanser
• kan beherske norsk muntlig og skriftlig på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Kandidaten

• kan bidra til å styrke skolens arbeid med verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanverket og de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv i arbeidet på skolen og bidra til forståelse av samenes status som urfolk
• kan alene og sammen med andre initiere praktiske, skapende, utforskende og estetiske læringsprosesser, og bidra til å utvikle skolens kollektive praksis
• kan på et avansert nivå drive formidlingsarbeid basert på særtrekk ved kroppsøving og idrettsfag
• kan identifisere, vurdere og formidle profesjonsfaglige- og etiske problemstillinger og bidra til å utvikle egen praksis og profesjonsutøvelse
• kan bidra til dybdelæring, kreativitet, nytenkning og innovasjon i undervisningen

Syklus 1

I syklus 1 er profesjonsfag (30 studiepoeng) og kroppsøving og idrettsfag (undervisningsfag 1, 90 studiepoeng) likt for alle. Det inngår en 15 studiepoengs FoU-oppgave i undervisningsfag 1 og profesjonsfaget. Innenfor undervisningsfag 1 skal studentene velge en fordypning på 15 studiepoeng, enten undervisning på idrettsfag (emne 8a) eller undervisning på barnetrinnet (emne 8b).

I tillegg skal studentene for 4., 5. og 6. semester velge andre undervisningsfag på til sammen 60 studiepoeng, enten ett fag på 60 studiepoeng (undervisningsfag 2a+2b eller 2c+2d) eller to fag på 30+30 studiepoeng (undervisningsfag 2a og 3). Undervisningsfag 2 skal være et undervisningsfag med læreplan i grunnopplæringen. Det samme gjelder undervisningsfag 3, men studenten kan i tillegg velge spesialpedagogikk. Valg av øvrige undervisningsfag vil være styrende for hvilken av de to fordypningene innen kroppsøvings- og idrettsfag studentene kan velge, henholdsvis på barnetrinnet eller i idrettsfag på videregående nivå.

Studenter som velger ett undervisningsfag på 60 studiepoeng, kan velge mellom matematikk, norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk eller norsk tegnspråk (for trinn 1-7 eller trinn 5-10), eller fransk, tysk eller spansk (for trinn 5-10, kan tas som utveksling).

De som velger to fag på 30+30 studiepoeng, kan velge to fag blant naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og spesialpedagogikk (for trinn 1-7 eller trinn 5-10), eller engelsk (for trinn 1-7).

I undervisningsfag 2a, 2b, 2c, 2d og 3 har studentene undervisning sammen med studentene på Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller for trinn 5-10 og følger da fag- og emneplaner tilhørende de valgte fagene. Det tilstrebes å kunne tilby et stabilt fagtilbud fra studieår til studieår, men dette kan ikke garanteres. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje. Det er krav om deltakelse innen utvalgte flerfaglige opplegg i de semestrene LUPE-studentene følger ved grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller 5-10. Dette gjelder ikke det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) da dette tverrprofesjonelle undervisningsopplegget følger en annen progresjon med oppstart første studieår for studenter på grunnskolelærerutdanningene. Nærmere informasjon om flerfaglig opplegg for 4., 5. og 6. semester er lagt inn i programplanen for grunnskolelærerutdanningene.

Syklus 2

I syklus 2 er profesjonsfag (30 studiepoeng), kroppsøvings- og idrettsfag (30 studiepoeng), vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og masteroppgaven (45 studiepoeng) likt for alle.

Studiets oppbygging

1. semester (felles for alle)

Emne 1: M1KP1100 Fra læreplan til undervisning (15 studiepoeng)Emne 2: M1KP1200 Kroppen i bevegelse (15 studiepoeng)

2. semester (felles for alle)

Emne 3: M1KP1300 Tverrfaglige temaer i skolen (15 studiepoeng)Emne 4: M1KP1400 Klasserommet ute (15 studiepoeng)

3. semester (felles for alle)

Emne 5: M1KP2100 Læring og vurdering i kroppsøving (15 studiepoeng)Emne 6: M1KP2200 Mangfold og inkludering i kroppsøving (15 studiepoeng)

4. semester (individuelle fagvalg)

Tre valg:

Enten

Undervisningsfag 2a (naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk eller kunst og håndverk for trinn 1-7 eller trinn 5-10, eller engelsk for trinn 1-7) (30 studiepoeng)

eller

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8a: M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

5. semester (individuelle fagvalg)

De som velger undervisningsfag 2a i 4. semester har tre valg:

Enten

Undervisningsfag 2b (fortsette med naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk eller kunst og håndverk for trinn 1-7 eller 5-10, eller engelsk for trinn 1-7) (30 studiepoeng)

eller

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8b: M1KP3100 Fordypning i undervisning på barnetrinnet (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger emne 7 og 8a i 4. semester har ett valg:

Undervisningsfag 2c (matematikk, norsk, engelsk, norsk tegnspråk, fransk, tysk eller spansk for trinn 5-10) (30 studiepoeng)

6. semester (individuelle fagvalg)

De som velger fag 2a og 2b i 4. og 5. semester har to valg:

Emne 7: M1KP2300 FoU-oppgave (15 studiepoeng)

Emne 8a: M1KP2400 Fordypning i undervisning på idrettsfag (15 studiepoeng)

eller Studentutveksling (30 studiepoeng)

De som velger undervisningsfag 2c i 5. semester har ett valg:

Undervisningsfag 2d (fortsette med matematikk, norsk, engelsk, norsk tegnspråk, fransk, tysk eller spansk for trinn 5-10 (30 studiepoeng)

De som velger emne 7 og 8b i 5. semester har ett valg:

Undervisningsfag 3: (naturfag, samfunnsfag, RLE, musikk, kunst og håndverk, mat og helse eller spesialpedagogikk for trinn 1-7 eller trinn 5-10, engelsk for trinn 1-7,) (30 studiepoeng)

7. semester (felles for alle)

Emne 9: MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng)Emne 10: M1KP4200 Forskning og utvikling i kroppsøvingsfaget (15 studiepoeng)

8. semester (felles for alle)

Emne 11: M1KP4300 Kropp og læring (15 studiepoeng)Emne 12: M1KP4400 Profesjonsutvikling og tverrfaglig undervisning (15 studiepoeng)

9. semester (felles for alle)

Emne 13: M1KP5100 Prosjektarbeid i kroppsøving og idrettsfag (15 studiepoeng)Emne 14: M1KP5900 Masteroppgave (45 studiepoeng)

10. semester (felles for alle)

Emne 14: M1KP5900 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Lærere, praksislærere, veiledere og andre som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har ansvar for å følge med og foreta løpende vurderinger. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Profesjonsfaglig kompetanse

Gjennom studiet vil studentene bli kvalifisert til å utøve læreprofesjonen innenfor kroppsøving og idrettsfag og minst ett annet undervisningsfag. Profesjonsfaglig kompetanse innebærer å kunne knytte sammen ulike kunnskaps- og ferdighetselementer i utdanningen, slik at studentene kan jobbe med et faglig innhold på didaktisk relevante måter og samtidig ha øye for elevenes faglige og menneskelige utvikling og danning. Profesjonsfaglig kompetanse er faglig forankret i forskning, og vil bli tett koblet til studentenes praksis og forankret i utdanningens læringsutbytter. Fra mindre avgrensede oppgaver og ansvarsområder i begynnelsen av studiet øker omfanget underveis fram mot å bli ferdig utdannet lærer. Etter hver praksisperiode møter studenten et arbeidskrav med mål å knytte praksiserfaringen til relevante forskningsbaserte tema og teoretiske perspektiver i emnet.

Kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

Lærerutdanningen er forskningsbasert. Det vil si at innholdet i fag og didaktikk er basert på relevant, oppdatert forskning. Videre betyr det at studentene gjennom å lære om forskningsmetode både vil kunne gjennomføre selvstendige, vitenskapelige arbeider og bli kritiske lesere av forskningsbasert kunnskap. I dette ligger blant annet kompetanse til å lese resultatene av de store skoleundersøkelsene, forstå hva disse rapporterer og hva de ikke sier noe om, samt kunne anvende denne kunnskapen til å styrke egen undervisning. FoU-kompetanse i lærerutdanningen er konkretisert i læringsutbytter understøttet av pensumlitteratur som problematiserer ulike sider ved akademisk virksomhet. Studentene vil tidlig i studiet bli introdusert til grunnleggende kompetanse i skriving av faglige tekster, muntlig presentasjon av eget eller andres arbeid, deltakelse i seminarer og annen undervisning, krav til hverandrevurdering enten dette er skriftlige eller muntlige bidrag, samt litteratursøk. Gjennom systematisk øvelse og jevnlige formative vurderinger, vil de gradvis opparbeide en mer inngående FoU-kompetanse fram mot fullført masteroppgave. Etter endt utdanning skal studentene være i stand til å delta aktivt i forskningsbaserte profesjonsfellesskap.

Mangfolds- og inkluderingskompetanse

Studentene skal gjennom studiet opparbeide grunnleggende mangfolds- og inkluderingskompetanse som gjenspeiler det samfunnet vi lever i. Perspektiver på mangfold og inkludering skal være en grunnleggende og gjennomgående verdi i studiet enten dette gjelder kjønn, seksuell legning, klasse, religion, funksjonsnedsettelse, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Studiet inntar et normkritisk perspektiv for at studentene skal forstå hvordan mobbing, trakassering og krenkelser ofte spiller på flere identitetskategorier samtidig. Studentene skal kunne gjenkjenne og utfordre normer og diskurser som reproduserer og forsterker et “vi” og “dem”, og gjennom dette utvikle sin handlingskompetanse til å skape gode læringsarenaer for den mangfoldige elevgruppen. Perspektiver på mangfold og inkludering skal bygge på forskning, være tett koblet til studentenes praksis, eksplisittgjort i utdanningens læringsutbytter, fulgt opp i ulike typer av oppgaver og arbeidskrav, samt gjenspeilet i pensumlitteraturen.

Kompetanse i bærekraft

Bærekraft blir tematisert i utdanning for eksempel gjennom friluftsliv som er en viktig del av kroppsøving og idrettsfag. Gjennom å bli opptatt av og finne glede i naturferdsel, blir både studenter og elevers bevissthet om naturvern og bærekraft styrket. Perspektiver på bærekraft skal være gjennomgående i studiet, og et tema både for aktiviteter i nærfriluftsliv og på lengre turer. Studentene vil bli utfordret til etisk refleksjon rundt forbruksdimensjon ved friluftslivsaktiviteter. Bærekraft som tema kommer til uttrykk i læringsutbyttebeskrivelser, i pensumbidrag, og følges opp i arbeidskrav. I tillegg til disse fagspesifikke dimensjonene ved bærekraft, vil studentene også møte flerfaglige perspektiver på bærekraft, for eksempel aktualisert gjennom arbeid med FNs bærekraftsmål.

Digital kompetanse

Profesjonsfaglig digital kompetanse blir introdusert tidlig i studiet, gradvis videreutviklet og eksplisitt omtalt i læringsutbytter. Studentene får kjennskap til ulike digitale undervisningsmetoder og blir introdusert for digitale verktøy som er relevante for observasjon og analyse av undervisning, læring og vurdering i både kroppsøving, idrettsfag og andre undervisningsfag. Studentene skal også benytte ulike digitale verktøy for gjennomføring av arbeidskrav og i forbindelse med annen vurdering. Gjennom studiet skal også studentene utvikle god digital dømmekraft.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieår må alle eksamener fra første studieår være bestått. I tillegg på minimum 30 studiepoeng fra andre studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår.

For å kunne starte i fjerde studieår må alle eksamener til og med femte semester være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieår.

Emne 7: FoU-oppgaven og Emne 9: Vitenskapsteori og metode må være bestått før studentene kan begynne på Emne 14: Masteroppgaven.

Det er også progresjonskrav knyttet til praksis. Se informasjon om dette under overskriften Praksis.

Utdanningen skal organiseres på en slik måte at den sikrer progresjon og sammenheng mellom de ulike emnene slik at denne kvalifiserer for profesjonsutøvelse og videre studier på ph.d.-nivå. Integrering av praktisk og teoretisk kunnskap skjer gjennom at studentene møter varierte undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt særlig vekt på studentaktive læringsformer, både gjennom den praktisk-metodiske aktivitetslæren, gjennom seminar- og gruppearbeid, og gjennom praksisstudier. Dette krever at studentene har ansvar for egen læring og er aktivt deltakende i hverandres læring. Undervisningen legger i noen emner også opp til at studentene skal dokumentere erfaringer underveis i ulike typer av aktiviteter, og samle og bearbeide disse som en form for mappevurdering.

Det skal være praksis på alle nivå i grunnopplæringen: grunnskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring. I tillegg tilbys alternativ praksis i en avgrenset del av praksisen ved institusjoner som driver kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Dette kan være i barnehage, på folkehøgskole eller ved helseinstitusjoner rettet mot fysisk aktivitet.

Praksis har en integrerende funksjon i profesjonsutdanningen. Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse. Praksislærer ute i grunnopplæringen eller ved alternative praksissteder tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen. Studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærere og i samarbeid med medstudenter. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonsfag, undervisningsfag og praksisopplæringen, og det skal være en gradvis progresjon i de faglige utfordringene studentene møter i praksisstudiene.

Praksisopplæringen er obligatorisk og er på til sammen 130 dager, fordelt over hele studieløpet. I syklus 1 er det 90 dager med praksis, mens det i syklus 2 er 40 dager. Praksisstudiene er veiledet og vurdert.

Nærmere beskrivelse av praksisstudier finnes i emneplanen for praksis.

Bestemmelser med hensyn til bestått praksis

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle praksisperiodene i syklus 1 og syklus 2.

Antall forsøk for å bestå praksis: Dersom praksis ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 8-4).

Det internasjonale perspektivet skal være forankret i både undervisningsfag og profesjonsfag. Anerkjent forskning, faglitteratur og nettressurser skal bidra til internasjonale perspektiv på utdanningens innhold, og dette blir belyst i forelesninger, seminarer og i praktisk-metodiske aktiviteter, samt bli reflektert i pensumlitteraturen. Internasjonale gjesteforelesere vil bli invitert til å forelese om forskningen sin, og relevante internasjonale organisasjoner vil bli forespurt om de vil kunne holde innlegg.

Lærerutdanningen har etablerte avtaler med internasjonale partnere. Det er mulig enten å ta deler av studiet hjemme, men følge digitale emner ved høyskoler og universiteter i utlandet, eller å gjennomføre deler av studiet i utlandet som utvekslingsstudent. Dette gjelder både fagstudium i undervisningsfag 1; kroppsøving og idrettsfag med 30 studiepoeng eller undervisningsfag 2; fransk, tysk eller spansk med 60 studiepoeng og kortere praksisopphold. Studentutveksling og praksisopphold til utlandet kan foregå i enten 4., 5. og/eller 6. semester. Valg av semester for utveksling må sees i sammenheng med valg av undervisningsfag 2 og ev. undervisningsfag 3.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle emneansvarlige.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til en ny innlevering/utførelse. Hvis det er unntak for dette, så står det i den enkelte emneplanen. Studenten må da selv avtale ny innlevering/utførelse av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan. I undervisningsfagene som studentene velger fra Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10, gjelder fag- og emneplaner i de aktuelle fagene.

Det er krav om 80 % oppmøte i den praktisk-metodiske aktivitetslæren og i all studentaktiv undervisning. Den praktisk-metodiske aktivitetslæren, er vanskelig å gjennomføre om ikke mesteparten av studentgruppen er til stede. Den studentaktive undervisningen tar utgangspunkt i dialog og skal understøtte studentenes øvelser i kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon. Dette fordrer tilstedeværelse.

Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av emneansvarlig. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med f.eks. sykemelding, gir ikke fritak for krav om deltakelse og kompensatorisk arbeid.

I undervisningsfagene som studentene velger fra Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10, gjelder de krav om deltakelse som er beskrevet i de aktuelle fag- og emneplanene.

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Dette har to hensikter; å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering og gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres senere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.

Godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 21. juni 2021

Etablert av styret ved OsloMet – storbyuniversitetet 8. desember 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

The exam is assessed by internal and external examiner/s.