UTVB2500 Choices of Sustainability Transitions Course description

The Faculty of Education and International Studies at Oslo and OsloMet offers interdisciplinary courses in Development Studies and North-South relations, leading to a Bacherlor's degree in Development Studies of 180 ECTS credits. This course on Problems of Sustainability is at the intermediate level and represents a 10 ECTS credits module in the 5th semester of the bachelor programme.

The course will be taught in English (or Norwegian, depending on needs according to the participants' language abilities). The exam papers can be written in English, Norwegian, Swedish or Danish

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

On successful completion of the course, the student has acquired the following learning outcomes classified as knowledge, skills and general competencies.

Knowledge The student can

• identify different dimensions and interpretations of the terms «sustainability», «sustainable development», «the Anthropocene» and "the Capitalocene";
• discuss explanations of the present situation of "unsustainable development", and its historical background;
• identify the range of approaches and history behind sustainability transitions, such as doughnut economics, ecomodernism/green growth, degrowth, and the UN’s 2030 Agenda for Sustainable Development.

Skills The student can

• reflect critically on the main strengths and weaknesses of frameworks for sustainability transitions in the context of countries both in the Global North and South, as well as in the relation between the North and South;
• identify political and economic impediments to sustainability transitions in the contemporary world.

General competenciesThe student

• has obtained a basic competence to critically examine, discuss and take part in democratic decision making and action regarding choices of sustainability transitions;
• has obtained a basic competence to identify "greenwashing", "green colonialism" and other types of unjustifiable claims of sustainability transition.

Bestått/ikke bestått.;

There will be lectures and teacher-led seminars. Students are expected to participate actively in group work and discussions during seminars.

Vitenskapsteori og forskningsmetoder skal være et redskap for arbeidet med masteroppgaven samt gi en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage. Emnet gir en oversikt over ulike vitenskapsteoretiske retninger, forskningsetikk og metodiske tilnærminger, både kvantitative og kvalitative, som blir brukt i barnehageforskningen. Emnet drøfter hvordan teori, etikk og metodologi bidrar til å danne en analytisk ramme for barnehageforskning.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske og forskningsmetodologiske temaer innenfor barnehageforskning
• har kunnskap om ulike typer data og etiske og praktiske spørsmål knyttet til datainnsamling i forskning om barn og barnehage

Ferdigheter

Studenten ;

• kan kritisk lese barnehagerelevant forskning med utgangspunkt i vitenskapsteori, forskningsetikk og metoder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere barnehagefaglige fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre, barnehagerelevante forsknings- og utviklingsprosjekter

Undervisningen i dette emnet består av forelesninger i større grupper, hvor alle studieretningene er samlet. I tillegg vil det arrangeres seminarer og gruppearbeid. Seminarer, gruppearbeid og veiledninger vil også kunne foregå digitalt.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studenten må ha deltatt på én individuell veiledning i gruppe. Dette innbefatter et muntlig fremlegg om teori og/eller metode, omfang 10-15 minutter. Fremlegget skal bygge på et skriftlig notat (veiledningsgrunnlag) som leveres senest én uke før fremlegget holdes, med et omfang på maksimalt fem sider. Hver student skal også holde en 5-10 minutters forberedt respons på en annen students fremlegg. Hensikten med fremlegget er å tilegne seg relevante teorier og metoder for barnehagerelevant forskning, øve på faglig formidling, dele kunnskap og drøfte fagstoff med andre.

Eksamen består av én skriftlig individuell semesteroppgave, oppgaven skal være skisse til et forskningsprosjekt med særlig vekt på vitenskapsteori og forskningsmetode (3-4000 ord +/- 10 %).

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave.