UTVB2000 Power and Politics - Intermediate Level Course description

Godkjent på dekanfullmakt 22.05.12. Revisjon godkjent av studieutvalget 23.05.13. Redaksjonelle endringer foretatt 29.04.14. Siste revisjon godkjent av studieutvalget 11.05.17. Redaksjonelle endringer foretatt 19.06.17. Siste revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. november 2021. Gyldig fra høstsemesteret 2022.

OsloMet - storbyuniversitetet tildeler graden Bachelor i utviklingsstudier til studenter som gjennomfører det treårige bachelorprogrammet i utviklingsstudier (180 studiepoeng) ved universitetet. Dette påbyggingsemnet kan gå inn som del av graden. Studiet kan dessuten gi grunnlag for videre studier i Norge og utlandet.

Studenter tatt opp på OsloMets bachelorstudium kan begynne på dette emnet såframt de har bestått de to eksamenene i første semester av bachelorstudiet, til sammen 30 studiepoeng.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om generell samfunnsteori vedrørende makt, ulikhet, politikk og motstand;
• har kunnskap om statlige og sivile organisasjonsformer i det Globale Sør;
• har kunnskap om sentrale teorier vedrørende internasjonale maktforhold og motstand mot disse maktforholdene med vekt på utviklingslands posisjon.

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive, analysere og forklare sentrale perspektiver på makt, ulikhet og motstand;
• kan beskrive, analysere og forklare sentrale perspektiver på nasjonale og regionale samfunnsorganiseringer og -dynamikker;
• kan beskrive, analysere og forklare sentrale perspektiver på internasjonale økonomisk-politiske maktforhold.

Generell kompetanse

Studenten

• kan syntetisere og sammenligne samfunnsteoretiske perspektiver med empiriske eksempler;
• kan analysere empiri i lys av teoretiske perspektiver;
• kan anvende teorier og analytiske perspektiver på kilder som nyheter og rapporter;
• kan bearbeide og presentere fagstoff på selvstendig vis;
• kan diskutere sentrale spørsmål vedrørende makt og politikk med medstudenter.

Studiet er et heltidsstudium over ett semester og blir bare tilbudt i høstsemesteret. Undervisningen består av forelesninger og seminarer oppdelt i tre temaer. Hvert forelesningstema avsluttes med et obligatorisk arbeidskrav, to ganger i gruppe, en gang individuelt.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har kunnskap om fagdidaktisk teori og forskning om samfunnsfaget i skolen
• har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
• har kunnskap om skolefaget samfunnsfag og samfunnsfagets styringsdokumenter i et historisk perspektiv
• har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
• har kunnskap om globalhistoriske hovedtrekk
• har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av IKT i samfunnsfagundervisningen og barn og unges digitale hverdag
• har kritisk bevissthet om bruk av ulike informasjonskilder som Internett og andre digitale medier

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan

kan lede læringsprosesser i begynneropplæring med vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter

• kan finne, tolke og vurdere ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser
• kan anvende historisk tenkning i planleggingen av undervisningen
• kan trene elever i å se seg selv som aktør i det globale samfunnet
• kan bruke digitale medier i undervisning og som støtte for elevenes læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere selvstendig og kritisk omkring samfunnsfaglige spørsmål.
• har overblikk over perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert.
• kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn
• kan reflektere omkring dimensjonene tid og rom

Ingen.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Estetisk arbeidskrav

Studentene utformer et estetisk arbeidskrav i forbindelse med en storylineøkt knyttet til ett av emnets undervisningstemaer. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter, og produktet presenteres med muntlig framlegg på ca. 15 minutter. Formålet med arbeidskravet er å fremme estetiske arbeidsformer i arbeid med demokratiske verdier som likeverd og perspektivtaking.

Undervisningsopplegg for elektronisk tavle og skriftlig refleksjonsnotat

Studentene utvikler et undervisningsopplegg knyttet til ett av emnets undervisningstemaer. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter, og opplegget presenteres med muntlig framlegg på ca. 15 minutter. Studentene skriver en individuell fagtekst på bakgrunn av undervisningsopplegget. Omfang 2000 ord (+/-10%). Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes digitale kompetanse, muntlige ferdigheter, samt faglige og fagdidaktiske refleksjoner.

Gruppepresentasjon om praksiserfaringer

Praksisgruppene presenterer en problemstilling som bygger på erfaringer fra praksis. Problemstillingen skal begrunnes og drøftes i lys av faglitteratur og fagdidaktisk litteratur.

Omfang av gruppepresentasjon er ca. 10 minutter. Gruppens presentasjon danner grunnlaget for den individuelle fagteksten som utgjør eksamen i emne 1.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.