EPN

UTVB1300 Introduction to methods and scientific theory Course description

Course name in Norwegian
Innføring i metoder og vitenskapsteori
Study programme
Bachelorstudium i utviklingsstudier
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Curriculum
FALL 2024
Schedule
Programme description
Course history

Introduction

Dette emnet inngår som en del av årsstudiet/første år av bachelorstudiet i utviklingsstudier. Emnet går i høstsemesteret.

Emnet gir studentene en grunnleggende innføring i et bredt spekter av metodiske tilnærminger og metodiske teknikker som er relevante for gjennomføring av selvstendig gruppebasert feltarbeid innen utviklingsstudier, slik det er beskrevet i emnet UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier. I tillegg omfatter emnet en innføring i vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger som er relevante innen Utviklingsstudier.

Required preliminary courses

Ingen.

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om utviklingsstudiers vitenskapsteoretiske grunnlag;

  • har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål (hovedfokus er på kvalitative metoder); og

  • skal være klar over og ha reflektert rundt viktige etiske problemstillinger knyttet til faget.

 

Ferdigheter

Studenten

  • har forståelse for hvordan vitenskapsteori former og setter premisser for forståelse av og utøvelse av utviklingsforskning;

  • kan vurdere kritisk hvordan metoder blir brukt i utviklingsforskning;

  • kan vurdere de forskningsetiske sidene ved faglige arbeider relevante innen utviklingsstudier; og

  • kan planlegge datainnsamling på temaer som er relevante for utviklingsstudier.

 

Generell kompetanse

Studenten

  • har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om vitenskapsteoretiske problemstillinger;

  • har tilegnet seg god kunnskap om etiske problemstillinger;

  • kan analysere samfunnsvitenskapelige problemstillinger i lys av vitenskapsteoretisk og metodologiske perspektiver.

Content

Dette emnet fokuserer på det vitenskapsteoretiske grunnlaget og metoder som er relevante for forståelsen av utviklingsproblematikker. Emnet gir en oversikt over viktige og grunnleggende sider ved fagets vitenskapsteoretiske fundamentet. Hensikten med denne kunnskapen er å kunne forstå og vurdere kvaliteten på andres og eget analytiske arbeid.

 

Emnet gir kunnskap om kvalitative metoder og analyseverktøy. I tillegg gir emnet en oversikt over kvantitative metoder, slik at studentene både kan forstå data fremkommet fra slike metoder, og kan kritisk vurdere kvaliteten av slikt arbeid.

 

Emnet gir kunnskap om etiske sider ved både metoder og vitenskapsteori.

 

Emnet gir studentene viktig kunnskap for prosjektene de skal gjennomføre under feltarbeidet i vårsemesteret.

Teaching and learning methods

Emnet består av forelesninger og seminarvirksomhet, samt arbeidskrav knyttet til feltarbeid og prosjektbeskrivelse - se punkt Arbeidskrav.

Course requirements

Skriftlige arbeider

Som et ledd i utformingen av en prosjektbeskrivelse for feltarbeidet, skal hver feltarbeidsgruppe (normalt gupper på fire-fem studenter) utarbeide et bakgrunnsnotat med beskrivelse av tematikk, problemstilling og metoder som gruppa fokuserer på. Denne teksten skal være på 1500 ord +/- 10% pluss litteraturliste.

 

Arbeidskravene skal utføres innen fastsatte frister. Dokumentert gyldig fravær fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

 

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

 

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

For å kunne avlegge eksamen, kreves deltakelse i følgende obligatoriske aktiviteter:

  • Studentene skal gjennomføre et forsøksfeltarbeid. Hele arbeidsprosessen med problemformulering, operasjonalisering, annet forberedende arbeid, samt gjennomføringen av datainnsamlingen og en kort muntlig presentasjon av prosessen skal ta til sammen om lag to uker. Dette er forberedelse til feltarbeidet i påfølgende semester og er derfor obligatorisk.
  • Deltakelse i feltforberedende aktiviteter. Dette omfatter landgruppebaserte seminarer samt undervisning i litteratursøking og akademisk skriving. Dette legger grunnlaget for feltarbeidet i påfølgende semester, og deltagelse er derfor obligatorisk.

 

Udokumentert fravær som overstiger 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.

Studenter med dokumentert gyldig fravær fra obligatorisk undervisning som overstiger 20 %, men ikke over 50 %, må levere et skriftlig arbeid som kompenserer for fraværet. Omfanget av dette arbeidet skal være 2000 ord (+/- 10 %). Frist for innlevering og tema for dette arbeidet bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Fravær (dokumentert og/eller udokumentert) som overskrider 50 % kan ikke kompenseres, og det gis i slike tilfeller derfor ikke mulighet for å avlegge eksamen.

Assessment

Det avholdes individuell 4-timers eksamen under tilsyn. Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.

 

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Permitted exam materials and equipment

Ingen.

Grading scale

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Examiners

Eksamen vurderes av en ekstern og en intern sensor. Den eksterne sensoren vurderer et uttrekk på minimum 20 % av eksamensbesvarelsene sammen med intern sensor. Vurderingene som intern og ekstern sensor gjør sammen skal være retningsgivende for intern sensors videre vurdering, slik at det kommer alle studentene til gode. Ekstern sensor skal i tillegg vurdere de oppgavene som intern sensor vurderer til ikke bestått.