UTVB1200 Area Studies and Global History Course description

Forelesninger om vitenskapsteori, metode og verktøy av direkte relevans for utvikling av, forskning og skriving av bacheloroppgaven

Det arrangeres en seminarrekke der studentene utvikler sine bacheloroppgave-prosjekter først fram mot en idéskisse, og deretter til en mer gjennomarbeidet prosjektbeskrivelse.

Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bachelor-/semesteroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i en forståelse av teorier om utvikling, globalisering eller sosial endring som anvendes for en analyse og kritisk drøfting av et utvalgt tema. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Oppgaven skal være på 8 000 ord (+/-10 %). Nærmere opplysninger om innhold og format vil bli gitt. Oppgaven skal leveres elektronisk innen en gitt frist.

I løpet av seminarene skal hver student presentere muntlig to obligatoriske notater, som etter seminarene innleveres skriftlig. Disse utgjør arbeidskrav i emnet og må være godkjent for at studenten skal få levere bacheloroppgave. Kravene har til hensikt å sikre framdrift i arbeidet med bacheloroppgaven, samt at studentene får anledning til å dele kunnskap og perspektiver med hverandre.:

• Individuell skriftlig prosjektemnebeskrivelse for bacheloroppgaven (1000 ord +/- 10 %)
• Framlegg av prosjektemnebeskrivelsen i seminar (ca. 10 minutter)

• Individuell skriftlig prosjektskisse som presenterer opplegget for bacheloroppgaven (2000 ord +/- 10 %)
• Framlegg av prosjektskissen i seminar (ca. 15 minutter)

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Obligatorisk oppmøte

I perioden januar-februar holdes 4 seminarer innen emnet. Studenten må møte til minst 70% (minst 3) av seminarene.

Kravene har til hensikt å sikre framdrift i arbeidet med og gjennomføring av bacheloroppgaven, samt at studentene får delt kunnskap og perspektiver med hverandre, i sine respektive seminargrupper.

Studenter som på grunn av dokumentert sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir oppmøtekravet, gis anledning til å levere et ekstra arbeidskrav (notat på ca 1000 ord). Tema og frist for dette gis, i hvert enkelt tilfelle, av emneansvarlige lærer.

Studenter som ikke innfrir oppmøtekravet, og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ikke anledning noe ekstra arbeidskrav, og får ikke levere bacheloroppgave.

Avsluttende vurdering består av to deler; skriftlig eksamen under tilsyn og muntlig eksamen:

1. En individuell skriftlig eksamen under tilsyn over seks timer. Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.
2. En individuell muntlig eksamen. Varighet 30 minutter +/- 5 minutter.

Samlet karakter

Det gis en samlet karakter i studiet der karakteren på skriftlig eksamen teller 60% og muntlig eksamen teller 40%. Begge deler må være bestått for å få samlet karakter for studiet. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigher og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Dette emnet gir studentene kunnskap om de tre regionene Afrika sør for Sahara, Asia inkludert Midtøsten og Latin-Amerika. Dette omfatter geografi, historie, økonomi, politikk og samfunn/kultur for hver av regionene.

Emnet gir også en oversikt over globalhistorie fra 1400-1500-tallet til i dag, med hovedvekt på forbindelser mellom regionene nevnt over og Europa/Vesten.

Emnet gir studentene viktig kontekstuell kunnskap for prosjektene de skal gjennomføre under feltarbeidet i vårsemesteret.

Ingen.

Bachelor-/semesteroppgave gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor ved begge eksamenene.

Emnet kan tas av studenter som har tatt årsstudiet i utviklingsstudier ved OsloMet, studenter som har gjennomført OsloMets deltidsstudier Global forståelse 1 og Global forståelse 2, studenter som har gjennomført Development Studies 1 og 2 ved OsloMet/Kulturstudier eller tilsvarende utdanning innen utviklingsstudier fra andre læresteder.

Emnet dekker følgende hovedtemaer:

• Tekstanalyse
• Vitenskapsteori og kvalitativ metode
• Utarbeiding av en teorifundert bacheloroppgave anvendt på en utviklingsfaglig problemstilling med datainnsamling basert på sekundærkilder.

Påbyggingsemnet består av en undervisningsdel som omfatter tre hoveddeler angitt nedenfor.

1. Samfunnsteori

Denne delen søker å gi en innføring i grunnleggende samfunnsteori. Spesielt fokus vil være på spørsmål om makt og ulikhet. Sentrale spørsmål er forholdet mellom legitimitet, vold, hegemoni og makt, samt avveininger mellom individuelle og strukturelle forklaringer av samfunn og maktforhold. I tillegg vektlegges spørsmål om grunnlaget for makt i forskjellige ulikhetsrelajoner, som klasse, kjønn og kaste, samt muligheter og begrensninger for motstand.

2. Stat og samfunnsformer

Denne delen setter søkelys på hvordan samfunnsrelasjoner utspiller seg i stater og regioner i Det Globale Sør. Makt og ulikhet er nært knyttet til staters rolle, sikkerhetssituasjon og graden av folkelig medbestemmelse. Derfor er kritiske og globale perspektiver på demokrati, byråkrati og legitimitet sentrale temaer. Også ulike lokale og regionale motsetninger - ofte i form av etniske, økonomiske religiøse og nasjonalistiske konflikter - som er uttrykk for lav legitimitet og kan gjøre stater svake, representerer store utfordringer for myndigheter.

3. Geopolitikk og internasjonal politisk økonomi

Hensikten med denne delen er å kaste lys over noen av de historiske, økonomiske og politiske prosesser som kjennetegner et mer sammenvevd - og konfliktfylt - verdenssystem med særlig vekt på USAs internasjonale politiske, økonomiske og militære «hegemoni». Sentrale temaer er økonomisk globalisering og dens innvirkning på forholdet arbeid-kapital og arbeidermobilisering, utviklingen i Midtøsten, Kinas framvekst som økonomisk-stormakt og tendenser i retning «en ny\kald krig».