TLK2300 Interpreting, culture and professional collaboration Course description

Emneplanen er godkjent av rektor 22. desember 2010. Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Redaksjonelle endringer foretatt 6. juli 2017 og 15. august 2019. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Gjeldende fra vårsemesteret 2019.

Emnet Kulturell og individuell variasjon i tolking er et deltidsstudium med undervisning over ett semester. Emnet skal bidra til refleksjon og bevissthet om tolken som individ og yrkesutøver i et flerkulturelt samfunn, samt refleksjon og bevissthet om tolkefunksjonen i den institusjonelle samtalen. Emnet skal bidra til å styrke handlingsberedskap og handlingskompetanse i yrkesutøvelsen for tolker.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning knyttet til kulturelt og individuelt mangfold
• har kunnskap om profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst

Ferdigheter

Studenten

• har evne til å se sin yrkesutøvelse som tolk i et flerfaglig helhetsperspektiv, både med hensyn til praktiske og teoretiske problemstillinger
• har evne til å anvende et faglig begrepsapparat i refleksjon over tolkens yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan presentere problemorienterte årsaksforklaringer og gjennomføre reflekterte vurderinger relatert til yrkesutøvelse i en flerkulturell kontekst

Emnet omfatter både kunnskaps-, dannelses- og ferdighetsaspekter. Det legges særlig vekt på

tilegnelse av et faglig begrepsapparat, som innfallsvinkel både til kunnskap om profesjonsutøvelse i dagens flerkulturelle samfunn, til refleksjon rundt tolkens yrkesidentitet og til tilegnelse av konkret yrkesrelevant handlingskompetanse. Emnet består av tre hovedtemaer, som danner basis for samlingene ved OsloMet:

1. Sentrale begreper

• Kultur, etnisitet, identitet, status og rolle
• Kultursensitivitet, interkulturell kommunikasjon og mangfoldskompetanse
• Stigmatisering, stereotypier og etnosentrisme

1. Profesjonsutøvelse i et mangfoldig samfunn

• Profesjonalisering og profesjonsidentitet
• Religion og migrasjon
• Kjønn og seksualitet
• Minoritetspolitikk og integrering
• Ytringsfrihet
• Tillit

1. Diskurs og makt

• Makt, diskurs og språk
• Persepsjon, fordommer og tabuer
• Kompetanse, danning og skjønnsutøvelse

Emnet er nettbasert, med basis i tre samlinger á to dager ved OsloMet - storbyuniversitetet. Samlingene er lagt til virkedager. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger, seminarer, diskusjonsgrupper, øvingsoppgaver og plenumsdiskusjoner. I emnets læringsaktiviteter inngår også deltakelse i forumdiskusjoner på universitetets nettbaserte læringsplattform, samt at det vil være skriftlig tilbakemelding fra veileder i forbindelse med skrivingen av refleksjonsnotater.

Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisning, nettbaserte forumdiskusjoner og i refleksjonsnotatene. Læringsaktivitetene vil være konkrete og skal knytte lærestoffet til tolkenes yrkeshverdag. Emnet skal bidra til at flerkulturell bevissthet og refleksjon blir sentrale elementer i tolkens yrkesutøvelse. Det legges vekt på at tenkningen og forståelsen er så konkret, yrkesnær og praktisk gjennomførbar som mulig. Derfor vil studenten arbeide med refleksjonsnotater basert på observasjoner og erfaringer i forbindelse med yrkesutøvelsen.

Emnet inneholder følgende temakretser:

• Tolkens plass i kommunikasjonen: den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt i praksis.
• Tolkens verktøy: språk som fenomen, kommunikasjonsmiddel og verktøy; språklige registre og språklige nyanser; utvikling og vedlikehold av tospråklige ferdigheter i praksis.

Spesifikk kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket i praksis.

Avsluttende vurdering har form av en mappeeksamen. Mappen skal inneholde to refleksjonsnotater, hvert på 2000 ord (+/- 10 %). Mappen skal også inneholde veileders kommentarer på refleksjonsnotatene, samt en kort tekst (150-500 ord) som redegjør for hvordan studenten har forholdt seg veileders kommentarer. Mappen skal leveres innen fastsatt frist.

Ny/utsatt eksamen

Dersom mappen vurderes til ikke bestått, leveres en omarbeidet versjon til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Ved avsluttende vurdering brukes "Bestått" eller "Ikke bestått".

Vurderingskriterier

Bestått: Studenten dokumenterer gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante samfunnsfaglige teorier og begreper, samt viser god forståelse for tolkens yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Studenten viser et godt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmålene.

Ikke bestått: Studenten dokumenterer ikke gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante samfunnsfaglige teorier og begreper, samt viser liten forståelse for tolkens yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Studenten viser ikke tilstrekkelig refleksjonsnivå med hensyn til læringsmålene.

Eksamen vurderes av en ekstern og en intern sensor. Den eksterne sensoren vurderer minimum 20 % av eksamensbesvarelsene sammen med intern sensor. Vurderingene som intern og ekstern sensor gjør sammen skal være retningsgivende for intern sensors videre vurdering, slik at det kommer alle studentene til gode.