Bachelor's Program in Public Sector Interpreting Programme description

I saker hvor det er en språkbarriere er profesjonelt utført tolking en viktig forutsetning for at offentlige tjenestemenn og andre fagpersoner skal kunne oppfylle sin plikt til å informere, veilede og høre tjenestemottaker i tråd med forvaltningslovens og særlovenes bestemmelser om informasjons- og veiledningsplikt og partenes rett til å bli hørt. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studietilbud for personer som ønsker utdanning som tolk.

Tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet ble opprettet som et eget fag i brev fra Kunnskapsdepartementet 20.12.06. Utdanningen er et landsdekkende tilbud der OsloMet i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) arbeider for å ivareta det offentliges behov for tilgang til kvalifiserte tolker i ulike språk.

Tolkeutdanningen ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning tilbyr det fremste innen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og med praksisfeltet.

Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studieprogram som har varighet på fire år og tilsvarer en treårig profesjonsutdanning. Fullført studium gir graden Bachelor i tolking i offentlig sektor og forbereder studentene til å ivareta oppgaven som tolk i offentlig sektor i den språkkombinasjonen som studenten er tatt opp på bachelorprogrammet i. Studiet tilbys til tospråklige med norsk som ett av sine to tolkespråk. I denne programplanen omtales det språket som ikke er norsk, som tolkespråket. Studieprogrammet er organisert i studieretninger for hvert tolkespråk. Informasjon om studieretning framkommer på vitnemålet.

Målgruppen for bachelorstudiet er personer som ønsker utdanning som tolk. Studiet tar opp tospråklige studenter med norsk som ett av sine to tolkespråk.

• Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse
• Bestått tospråklig opptaksprøve

Statsautoriserte tolker er fritatt for tospråklig opptaksprøve. Statsautoriserte tolker har prioritet når universitetet tilbyr utdanning i språk hvor statsautorisasjonsprøve har vært avholdt i Norge. 

Det tilbys opptaksprøver på utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet rangeres etter resultat på opptaksprøven. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 (Det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Opptaksprøven tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom flere søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe oppnår tilfredsstillende resultat på opptaksprøven, vil studentene med best resultat i hver språkgruppe få tilbud om studieplass. Dersom for få studenter består opptaksprøven i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.

I saker hvor det er en språkbarriere er profesjonelt utført tolking en viktig forutsetning for at offentlige tjenestemenn og andre fagpersoner skal kunne oppfylle sin plikt til å informere, veilede og høre tjenestemottaker i tråd med forvaltningslovens og særlovenes bestemmelser om informasjons- og veiledningsplikt og partenes rett til å bli hørt. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studietilbud for personer som ønsker utdanning som tolk.

Tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet ble opprettet som et eget fag i brev fra Kunnskapsdepartementet 20.12.06. Utdanningen er et landsdekkende tilbud der OsloMet i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) arbeider for å ivareta det offentliges behov for tilgang til kvalifiserte tolker i ulike språk.

Tolkeutdanningen ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning tilbyr det fremste innen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og med praksisfeltet.

Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studieprogram som har varighet på fire år og tilsvarer en treårig profesjonsutdanning. Fullført studium gir graden Bachelor i tolking i offentlig sektor og forbereder studentene til å ivareta oppgaven som tolk i offentlig sektor i den språkkombinasjonen som studenten er tatt opp på bachelorprogrammet i. Studiet tilbys til tospråklige med norsk som ett av sine to tolkespråk. I denne programplanen omtales det språket som ikke er norsk, som tolkespråket. Studieprogrammet er organisert i studieretninger for hvert tolkespråk. Informasjon om studieretning framkommer på vitnemålet.

Målgruppen for bachelorstudiet er personer som ønsker utdanning som tolk. Studiet tar opp tospråklige studenter med norsk som ett av sine to tolkespråk.

​

• Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og
• Bestått tospråklig opptaksprøve i form av bestått/tilfredsstillende resultat på Tospråktesten (https://www.oslomet.no/om/lui/tospraktesten).

;

Statsautoriserte tolker er fritatt for tospråklig opptaksprøve. Statsautoriserte tolker har prioritet når universitetet tilbyr utdanning i språk hvor statsautorisasjonsprøve har vært avholdt i Norge.

;

Det tilbys opptak til utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet må selv sørge for å søke om å ta Tospråktesten, og de rangeres etter resultat på testen. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 (Det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Tospråktesten tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom flere søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe har tilfredsstillende resultat på Tospråktesten, vil søkerne med best resultat i hver språkgruppe få tilbud om studieplass. Dersom det er for få søkere med bestått resultat på Tospråktesten i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.

;

Direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet

Studenter som har bestått 30 studiepoeng «Innføring i tolking i offentlig sektor, mellom norsk og tolkespråket», «Grunnutdanning i tolking, mellom norsk og tolkespråket med fokus på norsk offentlig sektor» eller de to emnene «Yrkesetikk og profesjonskunnskap» og «Konsekutiv tolking av dialog norsk/tolkespråket», kan søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet dersom det er ledige studieplasser, på bachelorprogrammet og i det aktuelle språket. Studentene vil få emnet TLK1200 lagt i utdanningsplanens 4. semester, da studenter som allerede går på utdanningen har tatt dette emnet i sitt 2. semester av bachelorprogrammet.

;

Søkere rangeres etter forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Tolkens verdigrunnlag er nedfelt i tolkeetiske retningslinjer: https://www.imdi.no/tolk/tolkens-yrkesetikk/

I sitt arbeid utøver tolken skjønn basert på forskningsbasert kunnskap, praktiske ferdigheter og fortrolighet med situasjonen. Både språkene, samfunnet og tolkeyrket er i stadig utvikling, og læring må derfor sees i et livslangt perspektiv. Studiet skal gjøre utøveren i stand til å stadig søke, tilegne seg og bruke ny kunnskap i sin framtidige profesjonsutøvelse.

Tolken har en viktig funksjon i offentlig sektor. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i tolking, i tillegg til god samhandling mellom ulike aktører. Tolken forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten i faget. Dette inkluderer bruk av moderne utstyr, digital kommunikasjon i offentlig sektor, i tillegg til det å ha en kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og politikk.

Praksis i studiet ivaretas gjennom øvelser, rollespill og praksisrelaterte læringsaktiviteter.

Innhold

Bachelorprogrammet har fire hovedtemaer:

• Tolkefaget og yrkesgrunnlaget

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for tolkeprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

• Tolkingens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedtemaet har til hensikt å gi studenten et verktøy for å integrere kunnskap fra de andre hovedtemaene, oppnå forståelse for hvordan tolking finner sted og oppøve kompetanse til å tilpasse tolkingen i forhold til hva ulike situasjoner krever.

• Språkvitenskaplige og tolkemetodiske emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens komparative kunnskap om språk, oversettelse og kommunikasjon. Videre skal temaet bidra til utvikling av studentens tospråklige og tolketekniske ferdigheter, og til utvikling av strategier for å mestre tolking mellom norsk og tolkespråket.

• Samfunnsvitenskapelige emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for hvordan mennesker forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal temaet bidra til forståelse av tolkens funksjon og samfunnsoppgave.

Under hvert emne i bachelorplanen er læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, vurdering og pensumlitteratur nærmere beskrevet.

Studiets oppbygging

Studiet er på 180 studiepoeng og tilbys som deltidsstudium over fire år. Hvert studieår har til sammen 45 studiepoeng. Arbeidsbelastningen for studenten er noe ujevnt fordelt gjennom studieåret. Noen semester har arbeidsbelastning tilsvarende 30 studiepoeng (heltid) og noen har 15 studiepoeng (deltid). Noen emner er språkspesifikke, det vil si at emnet kun kan tas på tolkespråket som man er tatt opp til bachelorprogrammet i. Disse emnene gjør studentene i stand til å mestre ferdigheter og strategier som er knyttet til forholdet mellom norsk og det spesifikke tolkespråket. Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske. Det kan søkes om innpassing av tilsvarende emner.

Første studieår, vår/høst:

TLK1100 Yrkesetikk og profesjonskunnskap, 15 studiepoeng

Første studieår, høst:

TOLKDIAxx Konsekutiv tolking av dialog, 15 studiepoeng

TLK1200 Tolke- og oversetterfagets historie, 15 studiepoeng

Andre studieår, vår:

TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse, 15 studiepoeng

TLK3400 Tolking fra skrift til tale, 15 studiepoeng

Andre studieår, høst:

TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, 15 studiepoeng

Tredje studieår, vår/høst:

TLK3100 Tolking av monologer - hukommelse og notatteknikk, 30 studiepoeng

Tredje studieår, høst:

TLK3200 Simultantolking, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, vår:

TLK2200 Fjerntolking, 15 studiepoeng

TLK3500 Tolking i komplekse møter, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, høst:

TLK3900 Bacheloroppgave, 15 studiepoeng

Arbeidsmåter

Studenten må ha tilgang til datamaskin og Internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det gis opplæring i bruk av læringsplattformen som benyttes i studiet.

De ulike emnene vil anvende ulike organisatoriske tilnærminger, slik som læringsaktiviteter på nett, og frammøtesamlinger, avhengig av praktiske og pedagogiske faktorer. Disse blir spesifisert for hvert emne, innenfor rammer hvor følgende organiserings- og arbeidsmåter benyttes:

• Nettbaserte læringsaktiviteter: Studiet benytter både synkrone og asynkrone kanaler (f.eks. chat og forum).
• Samlinger og intensiv blokkundervisning: Intensiv frammøteundervisning ved OsloMet med øvelser og forelesninger, der studentgruppen samles inntil to uker av gangen i løpet av semesteret. For de fleste emnene vil samlingene vare to-tre dager, i helger og/eller på virkedager. Dette varierer fra emne til emne.
• Selvstudium: Selvstendig arbeid mellom organiserte læringsaktiviteter: for å få utbytte av de organiserte læringsaktivitetene må studentene arbeide på egenhånd med å forberede seg til disse.

Pedagogisk tilnærming

Studiet vektlegger en dialog- og erfaringsbasert tilnærming til læring, og benytter seg av ulike metoder i undervisningen. Læringsaktivitetene består av forelesninger, seminarer, øvelser og veiledning i større eller mindre grupper knyttet til de teoretiske og praktiske emnene.

Det legges til rette for et læringsmiljø der studentene samarbeider, drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Det skal gi studentene muligheter til å utvikle ferdigheter i tolking og til å reflektere omkring hvordan man jobber profesjonelt som tolk. Arbeid med oppgaver og praktiske øvelser er sentralt i læringsfellesskapet og i utvikling av ferdigheter og faglig kompetanse.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Enkelte eksamener i praktisk tolking tas opp på video for å gi eksamenskommisjonen konkret grunnlag for vurdering og for å gi kandidaten klagerett. Opptak av studenten på video er en vanlig arbeidsform på studiet. Opptakene vil bli håndtert på en forsvarlig måte etter gjeldende retningslinjer.

Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Bestått/Ikke bestått eller bokstavkarakterer (A-F).

Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell

Vurderingskriterier er beskrevet i de enkelte emneplanene.

Sammensetning av eksamenskommisjon

Sammensetning av eksamenskommisjon beskrives konkret for det enkelte emnet.

Studiet har egne kriterier for oppnevning av sensorer i språk som ikke tilbys som undervisningsfag i Norge, eller hvor det er vanskelig å finne sensorer.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Enkelte eksamener i praktisk tolking tas opp på video for å gi eksamenskommisjonen konkret grunnlag for vurdering og for å gi kandidaten klagerett. Opptak av studenten på video er en vanlig arbeidsform på studiet. Opptakene vil bli håndtert på en forsvarlig måte etter gjeldende retningslinjer.

Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Bestått/Ikke bestått eller bokstavkarakterer (A-F).

Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell

Vurderingskriterier er beskrevet i de enkelte emneplanene.

Sammensetning av eksamenskommisjon

Sammensetning av eksamenskommisjon beskrives konkret for det enkelte emnet.

Studiet har egne kriterier for oppnevning av sensorer i språk som ikke tilbys som undervisningsfag i Norge, eller hvor det er vanskelig å finne sensorer.