TLK2100 The Interpreter's Communicative Competence Course description

Godkjent av rektor 22. desember 2010.

Revidert versjon godkjent av studieutvalget ved LUI 5. mars 2015.

Redaksjonelle endringer foretatt 6. juli 2017.Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019.

Redaksjonell endring lagt inn 4. november 2020.

Gjeldende fra vårsemesteret 2021.

Emnet Tolkens kommunikative kompetanse gir en videre praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget. Gjennom praktiske tolkeøvelser og ulike tolketeoretiske perspektiver har studiet et spesielt fokus på tolkens kommunikative og retoriske kompetanse.

Emneplan godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Etablert av dekanen på fullmakt fra fakultetsstryet 10. juni 2015. Redaksjonelle endringer foretatt 4. februar og 9. september 2016 og 6. juli 2017. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019. Gjeldende fra vårsemesteret 2019.

Emnet Tolking fra skrift til tale gir en videre praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget. Det er en tolkemetode som benyttes mye i offentlig sektor, for eksempel under gjennomlesning av rapporter. Emnet er nett- og samlingsbasert, og det tilbys som deltidsstudium over ett semester. Studiet består av teoriundervisning og praktiske øvelser. De praktiske øvelsene er språkspesifikke.

Ingen forkunnskapskrav.

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Emnet inneholder derfor teoretiske og praktiske disipliner, og det forbereder studenten på tolkeoppgaver i offentlig sektor. Emnet har både kunnskaps- og ferdighetsmål.

• Studenten skal øke sin forståelse for de språklige valg tolken står overfor i tolkeprosessen.
• Studenten skal forbedre sine tolkeferdigheter med særlig hensyn til kommunikative og retoriske strategier.

Emnet inneholder følgende tre temaer:

• Kommunikativ kompetanse i tolking
• Retorikkens plass i tolking
• Tekstanalyse

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ulike prosesser knyttet til metoden tolking fra skrift til tale
• har kunnskap om leseferdigheter knyttet til tolking fra skrift til tale
• har kunnskap om språklige utfordringer ved muntlig gjengivelse av skriftlig tekst på norsk og tolkespråket.

Ferdigheter

Studenten

• kan tolke fra skrift til tale og løse utfordringer ved muntlig gjengivelse av skriftlig tekst på norsk og tolkespråket
• kan evaluere egen tolking slik at hun/han selvstendig kan arbeide videre med å utvikle tolkekompetanse- og strategier mellom norsk og tolkespråket

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse om tolking fra skrift til tale som tolkefaglig disiplin
• kan reflektere akademisk om tolking fra skrift til tale
• kan integrere kunnskap om ulike modaliteter i tolking mellom norsk og tolkespråket

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• En transkripsjon fra et lydopptak av en tolkeøvelse der studenten selv tolker, ca. 500 ord.
• En transkripsjon fra et videoopptak av en tolkeøvelse der studenten selv tolker, ca. 500 ord.
• En analyse basert på én eller to av transkripsjonene (over) og det teoretiske pensumet, ca. 1000 ord.

Valg av sekvens som skal transkriberes i de to første arbeidskravene, bør være eksempler på ytringer og språkhandlinger som har vært utfordrende å tolke. En av transkripsjonene danner grunnlag for det tredje arbeidskravet. Formålet med de to første arbeidskravene er å identifisere og bli seg bevisst egne utfordringer i tolking.

Formålet med det tredje arbeidskravet er å ytterligere øke bevisstheten om egne utfordringer ved hjelp av egnet teori fra pensum.

Eksamen bygger på arbeidskravene og kan gjerne være en videreføring av arbeidskrav 3. Kandidaten velger ett av opptakene med tilhørende transkripsjon og lager selv en problemstilling som knyttes an til materialet og det teoretiske pensumet (se under «Vurdering»).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking i ulike situasjoner. Denne type ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:

• Læringsaktiviteter på nett
• Samlinger ved OsloMet

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger.

Se programplanen for mer informasjon om arbeidskrav.

Avsluttende vurdering består av følgende eksamen: Individuell semesteroppgave, ca. 3000 ord.

Eksamensoppgave: Til eksamen velger kandidaten et opptak med tilhørende transkripsjon. Se også «Arbeidskrav». Studenten skriver en individuell semesteroppgave om tolking med problemstilling knyttet til det teoretiske pensumet og valgte transkripsjon (empiri). Oppgaven skal leveres innen fastsatt frist ved semesterslutt.

Ny/utsatt eksamen

Dersom semesteroppgaven vurderes til ikke bestått, leveres en omarbeidet versjon til ny/utsatt eksamen.

Avsluttende vurdering består av følgende eksamen: En praktisk prøve i tolking fra skrift til tale fra norsk til tolkespråket, varighet ca. 10 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Bestått/Ikke bestått

Vurderingskriterier

Bestått: God prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene i fagfeltet og kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten kan kombinere kunnskap fra ulike sider av pensum og har personlig grep om stoffet.

Ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Kandidaten viser ikke tilstrekkelig kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen har ikke tilstrekkelig relevans til pensum. Besvarelser med stor grad av avskrift fra andre tekster gir ikke bestått.

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Vurderingskriterier

• A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med alle nyanser intakt, samt naturlig flyt og hensiktsmessig tempo. Kandidatens stemmebruk er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen.
• B: Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de aller fleste nyanser intakt, samt overveiende grad av naturlig flyt og hensiktsmessig tempo. Kandidatens stemmebruk er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen.
• C: God prestasjon uten utelatelser, de fleste nyanser intakt, for det meste naturlig flyt og hensiktsmessig tempo. Kandidatens stemmebruk stort sett naturlig og forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.
• D: En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom unøyaktigheter i gjengivelsen, samt ujevnt tempo. Kandidatens stemmebruk gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen litt.
• E: Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene men gjengivelsen preges av flere unøyaktigheter, samt sjenerende avvik i forhold til flyt og hensiktsmessig tempo. Kandidatens stemmebruk er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen.
• F: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke tolketekniske ferdigheter i en slik grad at han/hun mestrer situasjonen.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.