SYKP1050B Public Health and Health Management Course description

The language is normally English. For Norwegian students, the topic of health management is taught in Norwegian.;

This common course is developed for all the bachelor’s degree programmes taught at the Faculty of Health Sciences that are covered by the National Curriculum Regulations for Norwegian Health and Welfare Education (RETHOS).;;

The course deals with public health and health management. Public health emphasises the distribution of health challenges in the population based on causal connections and risk factors relating to health, education, work and living conditions, international guidelines and conditions with a bearing on illness, health and quality of life in the population at individual, group and society level, including the sustainability goals.;;Health management emphasis a fundamental understanding of how the health service is organised, relevant legislation, strategies and goals for preventive and health promoting work in Norway.;;For international students, the focus will be on the Nordic welfare model.;

The student must have been admitted to the study programme.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge and skills:

Knowledge

The student;

• can describe and explain factors that affect disease, health and quality of life in groups or the population as a whole
• can describe the epidemiological and demographical foundation for public health work
• can describe social inequality in relation to health, and is familiar with the national and global consequences of inequality
• can describe the purpose, organisation and coordination of health and social care services
• is familiar with relevant laws and regulations relating to the health and social care services
• can describe the relationship between work, education, social participation, inclusion and the experience of health
• can describe the goals for sustainable development and their significance for public health

Skills

The student can

• reflect on ethical challenges related to public health work that aims to change behaviours
• find, assess and refer to health promoting and preventive strategies, organisation and measures in light of the goals for sustainable development
• reflect on how and why the status of Sami as indigenous peoples affects the development of the health and social care services

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer/pedagogisk leder.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Tilleggskrav

• Minst 40 prosent stilling i en ordinær offentlig eller privat barnehage (ikke familiebarnehage, åpen barnehage eller barnehage med færre barn enn 30), gjennom hele studietiden. Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet.

Studiet forutsetter at studenten er tilsatt i en barnehage, at denne kan benyttes aktivt som en læringsarena for både studenten og medstudenter, og at barnehagen kan utpeke en mentor for studenten som kan følge denne gjennom hele studietiden. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet og ny samarbeidsavtale må inngås.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred pedagogikkfaglig og fagdidaktisk kunnskap, kunnskap om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek, omsorg og læring
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan igangsette kreative prosesser og tilrettelegge for kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante digitale og faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over barnehagens praksis og justere denne
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve profesjonsetisk skjønn, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan samarbeide og kommunisere både på bokmål og nynorsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
• har evne til å samarbeide med tilsatte, lede barn og lede arbeide med andre ansatte.
• kan samarbeide med foresatte

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

I dette studiet veksler studenten mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier, og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger.

Undervisningen vil foregå i ulike format, med fellesundervisninger for hele kullet, og ellers i seminargrupper eller mindre studiegrupper. Samhandling og kollektive læreprosesser både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass er viktige element i studiet.

Struktur for samlinger på campus, nett og barnehagene

I alle fire studieårene veksler undervisningen mellom fysiske samlinger på campus, digital undervisning på nett og studiesamling i barnehagen. Det tilstrebes en tredeling mellom de ulike samlingsformene gjennom hele studieåret.

Studiet har samlinger på nett eller i barnehagene de ukene det ikke er samlinger på campus. Noen av nettsamlingene foregår i nåtid i virtuelle klasserom og forutsetter at studentene er online samtidig. Andre samlinger er lagt opp til at de kan gjennomføres på andre tidspunkt. Samlingene i barnehagen rullerer mellom barnehagene i studiegruppen, og mellom og være studentledet og ledet av ansatte ved universitetet.

Samlingene på nett forutsetter at studentene har kjennskap til digitale verktøy og har nødvendig utsyr for å kunne delta i nettsamlinger. Nettsamlingene inneholder ulike digitale læremidler og læringsressurser, f. eks webinarer, online undervisning, oppgaver, diskusjoner i både skriftlig og muntlig form. Undervisningen på nett organiseres slik at studentene kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring. Den digitale læringsplattformen skal også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom de ukentlige samlingene.

Helheten og progresjonen i studiet sikres gjennom studentaktive læringsformer (aktiviteter) som knyttes sammen gjennom pedagogiske dokumentasjonsprosesser og kritisk refleksjon. Refleksjon og fordypning skjer i perioden mellom samlingene og knyttes tett opp til studentens arbeidsplass og den pedagogiske praksisen.

Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Praksisperiodene skal være veiledet, variert og vurdert, og studenten skal utvikle seg til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig yrkeskompetanse. Praksisstudiet skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Praksisperiodene omfatter 100 dager hvorav 60 dager på eget arbeidssted og 40 dager i ekstern barnehage. Praksis i ekstern barnehage er på fulltid, fem dager i uken, og foregår i (en av) OsloMet sine praksisbarnehager, som ligger i Oslo og Akershus (Asker, Bærum, Follo og Romerrike).

Fordeling av praksisperiodene

1.studieår: 35 dager

• Høst: 15 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.
• Vår: 20 dager ekstern praksis, veiledet og vurdert av praksislærer.

2.studieår: 35 dager

• Høst: 20 dager ekstern praksis, veiledet og vurdert av praksislærer.
• Vår: 15 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.

3.studieår: 30 dager

• Høst: 15 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.
• Vår: 15 dager praksis på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer.

4.studieår: 0 dager.

Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg i undervisningen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og praksisstudiet gi mening og kontekst til teorien.

Praksisperiodene omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisperiodene skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Mer informasjon om praksisstudier finnes på nettsiden med informasjon om praksis og i dokumentet "Praksisoppgaver", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering av praksisperiodene er fordelt mellom praksislærer og faglærere ved OsloMet. Ekstern veiledet praksis vurderes av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Praksis på eget arbeidssted vurderes av faglærer ved OsloMet i samarbeid med arbeidsplassen. Praksisperiodene vurderes til bestått/ ikke bestått.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksis ved barnehagelærerutdanningen)

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til” Ikke bestått” i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Utsatt praksis

Ved foreldrepermisjon, militær verneplikt eller langvarig sykdom (som overstiger 30 prosent) vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksis når den arrangeres for neste årskull.

OsloMet har et strategisk fokus på storby, mangfold og internasjonalisering, og flerkulturelle perspektiver er gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet skal studentene forholde seg til faglitteratur på skandinavisk og engelsk språk. OsloMet tilbyr engelskspråklige fordypninger for studenter på alle bachelorprogrammene, der deltar også innreisende studenter. Disse fordypningene går i perioden august – desember, dvs. at det er andre undervisningsdager enn ellers på programmet.

Ordninger for utveksling finnes i fjerde studieår, hvor både fordypning og bacheloroppgave kan gjennomføres ved utdanningsinstitusjoner OsloMet har samarbeidsavtaler med. Å studere eller å ta praksis i utlandet kan gi studenten mulighet til å utvikle sin internasjonale kompetanse, språkferdigheter, personlige egenskaper og omstillingsevne.

BIOB1050, ERGOB1050, FARB1050, FYB1050, RAB1050, ORI1050, PMED1050, SYKK1050, SYKP1050, TAB1050 overlap 100 %.