SYKDPRA70 Prevention and Rehabilitation in Home-based Healthcare Service Course description

I dette emnet skal du lære om sykepleie til pasienter med kroniske sykdommer, funksjonstap etter skade eller sykdom, utviklingshemming og andre sammensatte sykdommer. Du møter pasientene i private hjem eller i omsorgsboliger. Du vil tilegne deg ulike erfaringer med å kommunisere og samhandle med pasienter og pårørende. Utfordringer knyttet til sentrale pasientfenomener, funksjonsnedsettelse, mestring, verdighet og brukermedvirkning vil være sentralt i dette emnet. Med hjemmet som arena analyseres ulike perspektiver for sykepleie i en omsorgs og rehabiliteringskontekst i spennet mellom paternalisme og autonomi, samt ulike kulturelle verdier. Tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid samt tjenesteutvikling og innovasjon inngår i emnet.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

• Første, andre og tredje studieår
• SYKDPRA30 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 2, 10 stp.

eller tilsvarende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte sykepleierens rolle i helsefremmende arbeid, hverdags(re)habiliterende virksomheter for hjemmeboende i ulike aldersgrupper
• kan gjøre rede for personsentrert sykepleie til pasienter med vedvarende helseutfordringer og deres familie
• kan gjøre rede for helseveiledning på individ-, gruppe- og samfunnsnivå

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sykepleieprosessen (kartlegge, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere sykepleietiltak) hos hjemmeboende pasienter, som bidrar til helsefremming, rehabilitering, trivsel og livskvalitet
• kan samhandle tverrprofesjonelt og tverrsektorielt gjennom koordinerte, helhetlige og sammenhengende tjenestetilbud som sikrer gode personsentrerte helsetjenester
• kan planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere sykepleietiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom enheter og nivåer i helsetjenesten og som bidrar til helsefremming for hjemmeboende pasienter
• kan utføre sykepleie til pasienter i palliativ fase og følge opp pårørende og etterlatte
• kan administrere og overvåke legemiddelbehandling hos hjemmeboende på en forsvarlig måte
• kan administrere og strukturere egen arbeidshverdag, for å oppnå selvstendighet i rollen som sykepleier

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere kritisk over hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi og andre digitale løsninger kan styrke tjenestetilbudet i kommunen
• kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning
• kan utforske hva mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov for pasienten kan medføre og diskutere hvordan nye tiltak kan styrke tjenestetilbudet
• kan diskutere egen profesjonsrolle i en tverrfaglig sammenheng og kan initiere og bidra til tverrprofesjonelt- og tverrsektorielt samarbeid
• kan formidle og dele erfaringer knyttet til sentralt fagstoff, sykepleiefaglige problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig
• kan identifisere og reflektere over etiske aspekter og perspektiver når sykepleie utføres i private hjem
• kan kritisk reflektere og engasjere seg i nytenkning og innovasjonsprosesser, og ta initiativ til kvalitetsforbedring og implementering av nye arbeidsmetoder
• kan diskutere kultursensitivitet og reflektere over betydningen av kulturell forforståelse for sykepleiepraksis, kvalitet og pasientsikkerhet i hjemmet

I utvikling av en lærende barnehage står veiledning som tilnærming og arbeidsmåte sentralt. Både styrere og pedagogiske ledere har ansvaret for å lede og utvikle det pedagogiske arbeidet i barnehagen (KD, 2017). I Strategi for barnehagekvalitet 2021 -30 «Barnehager mot 2030» understrekes det at barnehagelærerne har et stort ansvar for å veilede de andre ansatte i tråd med rammeplanens innhold og oppgaver (KD, 2021, s. 15). Gjennom veiledning kan kvaliteten i det pedagogiske arbeidet styrkes og utvikles, både gjennom individuelle og kollektive læringsprosesser. Emnet tar for seg teori og forskning knyttet til ulike tilnærminger til veiledning. Veiledning i personalgrupper i barnehager kan bidra til kompetanse- og profesjonsutvikling. Det bidrar også til å utvikle økt refleksjon over veilederrollen og didaktisk kompetanse knyttet til gjennomføringen av veiledningsforløp.

Barnehagen som lærende organisasjon er forankret i barnehagesektorens styringsdokumenter (KD, 2017). En lærende barnehage er en barnehage som klarer å endre seg og omstille seg i takt med samfunnsutviklingen. Ledere i barnehagen skal utvikle egen organisasjon når det gjelder strukturer, prosesser og systemer, samt kultur som bidrar til organisasjonslæring. Emnet vil bidra til økt kunnskap om ledelse av profesjonelle læringsfellesskap som grunnlag for utvikling av ny kompetanse og høyere kvalitet i det pedagogiske arbeidet (KD, 2021, s.5).

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om ulike teorier, modeller og metoder innen veiledningsfeltet
• har avansert kunnskap om barnehagen som lærende organisasjon
• har avansert kunnskap om profesjonelle læringsfellesskap og veiledningens plass i utviklingen av en lærende barnehage
• kan anvende kunnskap om veiledning for å fremme kvalitets- og kompetanseutvikling

Ferdigheter

Kandidaten

• kan på en selvstendig måte lede, analysere og kritisk reflektere over en veiledningssamtale og et veiledningsforløp
• kan på en selvstendig måte analysere og kritisk reflektere over egen veilederrolle
• kan analysere og forstå hvordan veiledningsstrukturer kan bidra til å utvikle barnehagen som lærende organisasjon
• kan vurdere og gjøre bruk av ulike tilnærminger til veiledning for å styrke kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagen

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante veilednings- og profesjonsetiske problemstillinger
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om veiledning i ulike kontekster
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor veiledningsfeltet

Undervisningen gjennomføres i en veksling mellom forelesninger, veiledningsøvelser, diskusjoner, gruppearbeid, litteraturseminarer o.l. Egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen og det forutsettes av studentene forbereder seg til samlingene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav skal være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

1. Studenten skal dokumentere ledelse av et veiledningsforløp hvor målsettingen er å bidra til kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagen. Arbeidet resulterer i en fagtekst (2000 ord +/- 10 %)

2. I dette arbeidet inngår minst tre veiledningssamtaler/læringsaktiviteter.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 70 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Eksamen er en individuell muntlig eksamen bestående av inntil 15 minutter presentasjon og inntil 15 minutter spørsmål fra sensorer. Presentasjonen er basert på et gitt utvalg av temaer fra emnet. Studentene får temaene 1 uke før eksamensdato. Studenten velger ett av temaene på bakgrunn av erfaringer med dokumentert veiledningsforløp i skriftlig arbeidskrav. Presentasjonen skal inneholde relevant pensumlitteratur knyttet til valgt tema.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Tillatte hjelpemidler er disposisjon for fremlegget og eventuelt minnepinne med digitalt fremlegg.

A - F