SPPT2120 Communication, Language and Profession 1 Course description

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 8. mars 2021. Gjeldende fra høsten 2021.

Dette er teoriemnet for andre studieår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Det kan være definerte teoriforelesninger eller faglige samtaler knyttet til et praktisk arbeid.

Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har kunnskaper om:

• ulike forståelser av kommunikasjon
• forholdet mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon
• aspekter innenfor diskursanalyse
• tegnspråkgrammatikk
• analyse av tekster
• språklig variasjon
• tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv
• tolkens yrkesetiske retningslinjer
• den offentlige tolketjeneste
• samarbeidsformer i tverrfaglig arbeid
• tolkeorganisasjoner

Ferdigheter

Studenten har ferdigheter i:

• å kunne reflektere over, evaluere og begrunne oversettelser og andre kommunikative valg i egen og andres praksis.
• skriftlig og muntlig presentasjonsevne

• å evaluere og analysere en muntlig eller skriftlig tekst ut fra ulike perspektiver som sjanger, funksjoner etc.
• å kunne drøfte grammatiske og funksjonelle trekk ved en tekst med et presist fagspråk

• å kunne informere effektivt om tolking og tolkens arbeidsoppgaver
• å reflektere omkring yrkesetikk knyttet til egen og andres praksis
• å kunne redegjøre for sentrale kjennetegn ved tolking som profesjon.

Generell kompetanse

Studentene har

• utviklet sine praktiske ferdigheter i tegnspråk og norsk
• utviklet teoretiske kunnskaper om språk, kommunikasjon, oversetting, yrkesetikk og andre aspekter ved tolkens profesjonskunnskap som setter dem i stand til å reflektere over egen praksis og å drøfte faglige spørsmål knyttet til tolking i ulike situasjoner.

Emnet gis i form av tradisjonelle forelesninger i plenum, og i form av kortere forelesninger, samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene. All undervisning i programmet vil på denne måten kunne sies å inneholde deler av dette emnet. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• 4 arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.

Kvalitet i barnehagen er forankret i kontekstuelle forhold og verdimessige prioriteringer. Barndom må forstås i lys av historiske, geografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger. Forestillinger om barn som subjekter, aktive deltakere og medborgere er sentrale verdier i aktuelle barndomsdiskurser. Hvordan disse verdiene fortolkes og forvaltes, vil få ulike implikasjoner for barnas erfaringer, trivsel og livskvalitet i barnehager. Barnehager som oppvekst- og erfaringsarena er forskjellige med hensyn til lokalisering, størrelse, organisering og arkitektonisk utforming. Dette skaper ulike vilkår for barns hverdagsliv, handlings- og utfoldelsesmuligheter. I dette masteremnet studeres og problematiseres sammenhenger mellom kvalitet og hverdagsliv i barnehager i lys av relevant forskning og diskurser om barndom og barns samfunnsmessige posisjoner.

Sentralt i dette emnet er forskningsbasert kunnskap om barnehager som arenaer for lek, læring, relasjoner, omsorg. Dette berører i særlig grad spørsmål som omhandler forholdet mellom enkeltbarn og fellesskapet, vennskap, sosial inkludering og ekskludering, livsmestring og subjektivitet. Materialitet, kropp, sted, rom og tid er sentrale elementer for hvordan barndom leves og erfares. Overganger i barns liv, som for eksempel mellom hjem og barnehage, innenfor barnehager og barnehage-skole, er sentrale tema. De yngste barnas spesielle vilkår i barnehager vil bli gitt et særlige fokus.

Barnehageforskning er forankret i et mangfold av teoretiske tilnærminger. En viktig del av emnet er å reflektere over hvilke implikasjoner disse kan ha for forståelser av barnehagepedagogisk kunnskapsutvikling. Etiske perspektiver på pedagogiske praksiser er grunnleggende i dette emnet.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskaper om ulike barndomsdiskurser og innsikt i vilkår for barnehageutvikling
• har avansert kunnskap om forskning om kvalitet i barnehager
• kan analysere sentrale aspekter ved barnehagers hverdagsliv, barns posisjoner og rettigheter samt barnehagen som arena for relasjonsbygging, inkludering, livskvalitet og livsmestring.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere ulike perspektiver på barnehagen som pedagogisk institusjon.
• kan analysere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på forskning som berører barns hverdagsliv i barnehagen, trivsel og utviklingsmuligheter.
• kan vurdere etiske dilemmaer i tilknytning til kompleksiteten ved profesjonsutøvelse i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere relevansen av aktuell forskning om barnehagen som oppvekst- og erfaringsarena for alle barn i et inkluderende hverdagsliv
• kan analysere sentrale teoretiske perspektiver på kvalitet og hverdagsliv i barnehager.
• kan identifisere og faglig argumentere for nye forskningsspørsmål med relevans for barnehagesektoren.

Arbeids og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer