SMUA5020 Space Syntax techniques and analytical design Course description

In this course, the fields of architecture and urbanism are brought together to create a greater knowledge of how complex architectural and urban systems work, and how spaces can be planned, designed and manufactured to create a sustainable society. Specifically, this course connects through the theory and method of space syntax the fields of spatial analysis and urban design in the arena of transport, land use, and people’s behavior. Its application ranges from the scale of individual streets, neighborhoods to cities and regions. Space syntax’ rigorous geometrical and mathematical descriptions and quantifications of human spatial systems allows insight about social, economic and cognitive factors and their impacts on the built environment. Space syntax as a mathematical modeling approach is applied in research and practice worldwide to analyze the built environment.

Ved avsluttende vurdering/eksamen benyttes to interne sensorer, og det brukes regelmessig tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

No formal requirements over and above the admission requirements.

Upon completing the course, the student should have the following outcomes:

Knowledge:

Upon successfully completion of the course, the student has gained advanced knowledge to:

• explain how complex urban systems work using space syntax theory and method
• critical reflect on space syntax theory and method and recognize different methods for analyzing cities
• understand how space syntax contributes to the urban theory discourse and how the space syntax technique work
• outline different aspects of spatial function including movement, land use, crime pattern, and land values to achieve a better understanding of the way cities function.
• understand how obtained results from space syntax analysis can be correlated with socio-economic data

Skills:

Upon successfully completion of the course, the student can:

• experiment and test spatial hypotheses relating to different fields in urban planning and design
• strategically assess the role of spatial configuration in the design process and in relation to questions such as the sustainability of the built environment.
• measure and analyze spatial relations and spatial function
• explain the relationships between the built environment and human behavior by means of interpretative models

General competence:

Upon successfully completion of the course, the student can:

• reflect on ethical, philosophical and scientific challenges about how cities work and whether sustainable development is taken into account in the plans/design.
• appraise the interaction between the physical environment, and the cities' social and economic life.
• understand space syntax as a method and theory in research and practice
• undertake space syntax analysis and interpret analytical results
• develop general knowledge from own research topic

Fagfordypningen i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk i Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap består av to emner (2x15 studiepoeng): Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 1 - analytisk profesjonsutøvelse og Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2 - tegnspråklæreren som forsker og fagutvikler. Det kan tas opp studenter til kun fagfordypningen (2x15 studiepoeng) for innpassing i andre masterstudier så fremt studenten tilfredsstiller kravene for opptak til Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap.

Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2 - tegnspråklæreren som forsker og fagutvikler, har som målsetting å videreutvikle kunnskap for å observere, forstå, analysere, vurdere og utvikle undervisning i og på tegnspråk i norsk grunnskole, samt ulike og aktuelle arbeids- og læringsformer i skole eller barnehage. Faget legger til rette for at studentene får utvikle sine kunnskaper om og ferdigheter i akademisk skriving. Studentene får anledning til å utvikle en kritisk tilnærming til ulike sider ved læreplanverket for grunnskolen med vekt på tegnspråkfaget. Målet er at studentene skal bli i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanse og videreutvikle sin egen profesjonalitet som lærer i og på tegnspråk. Gjennom deltakelse i studentledete seminarer analyserer og presenterer deltakerne fag- og forskningslitteratur. Sentralt i Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2 er arbeidet med prosjektskissen og gjennomgang av forskningslitteratur som et steg mot selvstendig arbeid med masteroppgaven.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i tegnspråkfaget og fagets didaktikk med vekt på språk, språkbevissthet, kultur og identitet
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og kan forholde seg analytisk til vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk innen flerspråkstilegnelse og flerkulturelle temaer
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i og på tegnspråk kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har utførlig kjennskap til hvordan didaktiske analyser går forut for utviklings- og endringsarbeid
• har inngående kunnskap om tegnspråklige barn og unges språkutvikling

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til relevant nasjonal og internasjonal forskning innen tegnspråkfeltet og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan analysere og bruke relevante metoder til å undersøke faglige og didaktiske problemstillinger basert på kunnskap om tegnspråkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i tegnspråkfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan analysere og vurdere læreplaner og ulike former for læremidler og digitale verktøy til bruk i tegnspråklig undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med tegnspråkfaget som grunnlag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• har utviklet en avansert profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan ta initiativ og bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Undervisningen i Fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk er i hovedsak nettbasert med en oppstartsamling i begynnelsen av semesteret. De ukentlige undervisningsøktene vil i hovedsak være basert på en serie forberedte ferdiginnspilte video-presentasjoner og ta form av forelesninger, studentledete seminarer, diskusjoner og refleksjoner. Videre forventes det at studentene møtes ukentlig til video-medierte, studentdrevet grupper for å jobbe med oppgaver og problemstillinger forberedt av lærer. Studentene vil også inviteres til jevnlige (online) dataverksted-møter i tegnspråklig forskernettverk. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuelt levere og få godkjent resymé av en artikkel eller et kapittel til åtte av emnets undervisningsøkter, hvor fire skal leveres skriftlig på 150 ord +/- 10 % og fire skal leveres på tegnspråk (video) på ca. 2 minutter. Formålet med arbeidskravet er at studentene skal trenes i å lese og trekke ut og formulere essens av forsknings- og faglitteratur.
• Studenten skal individuelt og innen fastsatt frist levere en prosjektskisse på 1800 ord +/-10 % for masteroppgaven.
• Studenten skal, individuelt eller i par, levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1600 ord +/- 10 %. Det skal lages et kort sammendrag på video på inntil 5 minutter med en tegnspråklig presentasjon av prosjektskissen og litteraturgjennomgangen. Prosjektskissen og gjennomgangen av forskningslitteraturen skal vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med.

Eksamensform

Individuell skriftlig hjemmeoppgave (i form av en fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område med omfang på 5000 ord +/-10 %. Tema skal være godkjent av faglærer minimum to uker før leveringsfrist.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Dersom fagartikkelen vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.