SKUT4411 Specialisation in Early Literacy and Mathematics 1 Course description

Fagfordypningen i begynneropplæring (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i begynneropplæring 1 (tema: Den praktiserende og reflekterende lærer) og Fagfordypning i begynneropplæring 2 (tema: Den forskende og reflekterende lærer).

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.

Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.

Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Tre sentrale temaer i emnet Den praktiserende og reflekterende lærer er det lekende og lærende barnet, begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk og kommunikasjon og klasseromskultur.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has

• a deep understanding of the interplay between human rights and social sustainability, particularly through the lens of social work within social and political orders.
• comprehensive knowledge of the Universal Declaration of Human Rights and its significance in shaping fundamental human rights protections.
• insight into how social, cultural, and political dimensions of solidarity and rights influence rights-based social work practices.
• an understanding of the roles of child protection, children's rights, extremism, social exclusion, and nation-states' obligations toward human rights across different state models, with a focus on the Nordic welfare state's approach.

Skills

The student can

• critically analyze and assess the sustainability of social orders and the extent to which public service practices contribute to solidarity and trust.
• evaluate the effectiveness of social work practices in upholding human rights and fostering sustainable intersubjective trust.
• design rights-based practices in social work that align with various approaches to sustainability.
• discuss and compare the implementation of human rights principles across different countries, considering normative and constitutional constraints within the democratic rule of law.

General competence

The student can

• develop a critical understanding of the role of trust and solidarity in sustaining social and political orders.
• engage in informed discussions on sustainable social work practices and the integration of human rights perspectives in social work research and policy development.

The teaching takes place with in-person attendance on campus, and the course is organised into a series of lectures and discussions. Lectures are given by the course lecturers. Key to the lecture form are discussions and an academic culture.The lectures and curriculum spans six sessions, each four hours long, and is designed to explore the complex interplay between international human rights, social work, and social policy, particularly in sustaining social and political orders.

No coursework requirements or obligatory activities

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Studenter skal gjennomføre minst to dagers observasjon på småskoletrinnet, fortrinnsvis i første klasse. Observasjonen skal gjennomføres på bakgrunn av en godkjent problemstilling (nærmere retningslinjer gis ved semesterstart). Studenter som gjennomfører totalt 10 dagers praksis første året på masterstudiet, kan gjøre observasjonen i forbindelse med denne praksisen.
• Etter gjennomført observasjon leveres et individuelt skriftlig notat på 1000 ord +/- 10 %. Notatet er en sammenfatning av resultater som skal presenteres og drøftes i et seminarinnlegg på ca. 15 minutter på høgskolen.
• Studentene skal gi hverandre muntlig respons på innleggene, og det er derfor obligatorisk deltakelse på seminaret, og både notat og seminarinnlegg må godkjennes.

Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.

Eksamen består av en individuell, skriftlig hjemmeoppgave (fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område på 6000 ord +/-10 %. I fagartikkelen skal kandidaten utnytte kunnskapsstoff fra pensum (felles og selvvalgt). Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Dersom fagartikkelen vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Asgeir Falch-Eriksen

Det benyttes intern(e) og ekstern sensor.