SKUT4321 Specialisation in Physical Education and Physical Education Didactics 1 Course description

Informasjon om programplan:

Godkjent av: Studieutvalget ved Fakultet for helsefag 19.09.2012

Gjeldende fra: Høst 2014

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 11.02.2019

Gjelder for studieåret 2019-20

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om prinsipper for algoritmisk tenkning
• Har kunnskap om til utvikling og oppbygging av tekstbaserte program og prinsipper og metoder for utprøving og feilfinning
• Har kunnskap om ulike tekstbaserte programmeringsspråk og -verktøy
• Har kunnskap om bruk av programmeringsprinsipper: løkker, betingelser, variabler, funksjoner og objekter i tekstbaserte programmeringsspråk
• Har kunnskap om tilrettelegging for undervisning og læring i og med programmering
• Har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid om programmering i skolen

Ferdigheter

Studenten

• Kan identifisere og dekomponere et problem, og utforme løsninger som gjør bruk av programmering
• Kan utvikle programmer ved bruk av tekstbasert programmering.
• Kan dokumentere, teste og feilsøke programmeringskode
• Kan generalisere, tilpasse og videreutvikle eksisterende programkode og algoritmer
• Kan planlegge og gjennomføre undervisning for og med programmering i skolen
• Kan veilede og vurdere elevers prosess og produkt i arbeid med algoritmisk tenkning og tekstbasert programmering

Generell kompetanse

Studenten

• Kan kommunisere kunnskap om algoritmisk tenkning og programmering
• Kan reflektere over programmering i skolen, i læreplan og integrert i fag
• Kan reflektere over bruk av programmering i undervisning og læring
• Kan reflektere over hvordan programmering kan ses i sammenheng med kreativitet, samarbeid, problemløsning og dybdelæring
• Har innsikt i etiske problemstillinger relatert til programmering

Fagfordypning i RLE og RLE-didaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er RLE og RLE-didaktikk 1 og RLE og RLE-didaktikk 2.

Masterfagskursene i RLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. RLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

I tillegg gir masterfordypningen i RLE en utdypet forståelse av skolen og klasserommet som mangfoldsarena mer overordnet med vekt på religiøst, kulturelt og livssynsmessig mangfold. En mastergrad i RLE gir således ikke bare viktig undervisningskompetanse i skolefaget, men kvalifiserer også studenten som en mer overordnet ressursperson for skolen med tanke på mangfold knyttet til religion, kultur og etikk.

I emne 1 ligger fokus på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet. Emne 2 ser på religions- og livssynsdidaktikk og på etikk- og filosofididaktikk, ut fra ulike teoretiske og praktiske perspektiver.

Et grunnleggende mål med denne masterfordypningen vil være å gi en forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Skolefaget stimulerer til dialog og gjensidig anerkjennelse og ønsker således å bidra til samhold og grunnleggende refleksjoner rundt viktige verdier i samfunnet.

Gjennom arbeidet med masterfaget skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten får innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

RLE og RLE-didaktikk 1 setter søkelys på forholdet mellom religion, samfunn og modernitet med særlig blikk på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Etter fullført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har en god, kunnskapsbasert oversikt om religiøst og kulturelt mangfold i samfunnet
• har fordypet kunnskap om rollen til religion i moderne samfunn, og forståelse av dynamikken i interreligiøse relasjoner og mellom religion og kultur
• har tilegnet seg bred innsikt i kulturelle prosessers betydning for religiøs endring (sekulariserings- og post-sekulariseringsteorier)
• har tilegnet seg bred innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker religiøse kulturer og omvendt
• har kunnskap om viktige aspekter ved religion i det moderne
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske, analysere og drøfte fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig, og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både erfaringskunnskap og forskning og anvende slike kilder på en faglig og selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg vurderende til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid.

Eksamen består av en individuell skriftlig hjemmeoppgave på en uke etter selvvalgt tema innen emnet på 4500 ord +/-10 %. I oppgaven skal studenten utnytte kunnskapsstoff fra pensum. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Dersom det skriftlige arbeidet vurderes til ikke bestått karakter, kan studenten en gang levere en omarbeidet versjon. Ved ytterligere forsøk må studenten levere en ny hjemmeoppgave.

Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er ikke bestått.