EPN-V2

SKUT4100 School Subjects, Subject Didactics and Didactics Course description

Course name in Norwegian
Fag, fagdidaktikk og didaktikk
Study programme
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2018/2019
Curriculum
SPRING 2019
Schedule
Programme description
Course history

Introduction

Det kombinerte fagemnet Fag, fagdidaktikk og didaktikk er et obligatorisk fellesemne med felles pensum. En studerer temaer og problemområder som går igjen i eller gjelder flere fags didaktikk komparativt, og i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Sentrale temaområder er profesjonskunnskap, klasseromsforskning og læreplanteori.

Perspektivet i dette fagemnet er dessuten flerfaglig og kunnskapsteoretisk. Med flerfaglig menes det at fag, fagdidaktikk og didaktikk ses i sammenheng og relateres til relevante utdanningsvitenskapelige kontekster og praksisarenaer. Den kunnskapsteoretiske orienteringen innebærer at sentrale deler av fagemnet ligger nært opp til allmenn vitenskapsteori, men med den forskjell at det fokuseres spesielt på undervisningsfag og utdanningskontekster. Emnet er også preget av komparative tilnærminger ved at fag og fagtradisjoner i og utenfor Norge, samt over tid, ses kontrastivt.

Denne type felles fagstoff er viktig for å motvirke fragmentering og gi referansepunkter som videre forskning og fagdebatt om fagdidaktikkenes og pedagogikkens rolle i grunnopplæringen kan knytte seg til. To sentrale, gjennomgående tema er fagfeltenes nære forhold til språk, tekst og kommunikasjon samt klasserom og andre praksisfelt som studieobjekt.

Required preliminary courses

Emnet gir en teoretisk og praktisk introduksjon til formidlingsarbeid. Kjennskap til brukergrupper og publikum, institusjonelle rammer for formidling samt ulike formidlingspraksiser står sentralt. Emnet gir grunnleggende innsikt i retorikk som praktisk ferdighet i veilednings- og læresituasjoner. Emnet vektlegger formidling av fysiske og digitale samlinger, medier og sjangere av ulikt slag.

Emnet undervises på norsk.

Learning outcomes

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Arbeidskrav 1: Prosjektarbeid (3-4 sider) med hverandrevurdering.
  • Arbeidskrav 2: Muntlig presentasjon av et faglig tema for medstudenter (5-10 minutter)
  • Arbeidskrav 3: Lage en digital veildning-/opplæringsvideo (2-4 minutt) for en gitt målgruppe.

Arbeidskravene løses i grupper. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Content

Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på tre til fire studenter, tre dager.

Studentene skal drøfte en metode eller teori for mestring av psykisk stress og pasientrollen ved akutt og/eller kritisk sykdom.

Omfang: 3000 ord (+/¿ 20 prosent).

Tidspunkt: 1. semester.

Vurderingsuttrykk: Det gis bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Det gis en felles karakter for alle studentene i gruppen.

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer, hvorav én sensor må være ekstern.

Pensumliste

Almutairi, A. F. (2015) Moving Forward Towards a Positive Ethical Healthcare Climate in a Multicultural Context. Journal of Nursing Care , 4: 307. doi: 10.4172/2167-1168.1000307 (5 s.)

Ames, K. E., Rennick, J. E. & Baillargeon, S. (2011). A qualitative interpretive study exploring parents¿ perception of the parental role in the paediatric intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 143-150. (7 s.)

Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: a case study. International Journal of Nursing Studies, 46, 23-37. (4 s.)

Dahlberg, K. (2002). Vårdlidande ¿ det onödiga lidandet. Vård i Norden, 22 (1), 4-8. (4 s.)

Davidson, J. E., Jones, C., Joseph Bienvenu, O. (2012). Family response to critical illness: Postintensive care syndrome- family. Critical Care Medicine , 40(2), 618 -624. (6 s.)

Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis . Oslo: Gyldendal Akademisk. (74 s.)

Kap. 2: Kultur: forskjeller og likheter

Kap. 3: Kulturkontakt og etnisitet

Kap. 8: Kultur og kommunikasjon

Kap. 10: Familiens mange roller

Kap. 11: Kjønn, roller og autoritet

Kap. 14: Sykdom og kultur

Franck, L. A., Wray, J., Gay, C., Dearmun, A. K., Lee, K., Cooper, B. A. (2015). Predictors of parent post-traumatic stress symptoms after child hospitalization on general pediatric wards. A prospective cohort study. International Journal of Nursing Studies , 52, 10-21. (11 s.)

Gabrielsen E., Lindström U. Å. & Nåden, D. (2009). Acute ¿ an ambiguous concept in healthcare. Scandinavian Journal of Caring Science, 23 (3), 589-98. (9 s.)

Havik, O. E. (1989). En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom: hvordan kan vi best forstå og ivareta pasientens psykologiske behov? Nordisk psykologi, 41 (3), 161-176. (15 s.)

Kasèn, A., Norman, T., Lindholm, T. & Eriksson, K. (2008). «Då patienten lider av vården» ¿ vårdares gestaltning av patientens vårdlidande. Vård i Norden, 28 (2), 4-8. (4 s.)

Lazarus, R. S. (2006). Stress og følelser ¿ en ny syntese . København: Akademisk forlag. (68 s.)

Kap. 2: Stress og følelser

Kap. 3: Psykologisk stress og vurdering

Kap. 5: Mestring

Quindemi, K. E., Nagl-Cupal, M., Anderson, K. H., Mayer, H. (2013) · Migrant and minority family members in the intensive care unit. A review of the literature. Heilberufe Science , 4:128¿135.DOI 10.1007/s16024-013-0171-2 (7 s.)

Rennick, J. E. & Rashotte, J. (2009). Psychological outcomes in children following pediatric intensive care unit hospitalization: a systematic review of the research. Journal of Child Health Care, 13, 128-149. (19 s.)

Slota, M. C. (2013). Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care. I M. F. Hazinski (Red.). Nursing Care of the Critically Ill Child . St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby. 19-49. (30 s.)

Stroebe, M. S. (2010). Bereavement in family context: Coping with the loss of a loved one. Family Science, 1 (3-4), 144¿151. (6 s.)

Stubberud, D. G. & Eikeland, A. (2013). Omsorg for pårørende til den voksne pasienten. I D.-G. Stubberud (Red.). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 s.)

Stubberud, D. G. & Eikeland, A. (2013). Flerkulturell kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter. I D.-G. Stubberud (Red.). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 s.)

Vaglum, P. (2007). Må vi bry oss om psykologiske forhold hos pasienten med somatiske lidelser? I E. Hem, P. Vaglum, L. Fyrland & P. Nerdrum (Red.). Pasienten og sykdommen . Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 s.)

Vatne, M. Nåden, D. (2014). Patients' experiences in the aftermath of suicidal crises. Nursing Ethics. 21 (2); 163-175. (12 s.)

Totalt: 340 sider.

(Pensumliste ajour: 29.11.16 Studadm.)

Teaching and learning methods

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over en periode på 3 dager. Besvarelsen skal ha et omfang på 5-6 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Course requirements

Kombinert vurdering og eksamen

Del 1 Vurdering i praksis

Vurderingen tar utgangspunkt i gitte kriterier basert på læringsutbytter for emnet, vurderingskriterier, den løpende vurderingen, skikkethetsvurderingen og obligatoriske aktiviteter gjennom praksisperioden. For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse (90 %). For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.

Del 2 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn

  • 4 timer

Del 1 og del 2 kan avlegges uavhengig av hverandre. Del 1 og del 2 må være bestått for å bestå emnet som helhet og gi uttelling i studiepoeng.

Assessment

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Permitted exam materials and equipment

Gradert skala A-F.

Grading scale

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Examiners

Eksamen i dette emnet er en digital historiefortelling.

  1. Den digitale praksisfortellingen skal utarbeides individuelt.
  2. Filmen skal forsvares muntlig individuelt med intern og ekstern sensor tilstede.