Programplaner og emneplaner - Student
SIW4000 Comparative Social Welfare Theory and Concepts Course description
- Course name in Norwegian
- Comparative Social Welfare Theory and Concepts
- Study programme
-
Master Programme in Applied Social Sciences - Study Option International Social Welfare and Health PolicyMaster Programme in Applied Social SciencesElective modules, Master Programme in Applied Social Sciences
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2019/2020
- Programme description
- Course history
-
Introduction
This course presents key concepts and analytical models used in comparative analyses of social welfare policies.
Required preliminary courses
None.
Learning outcomes
A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The student
- has thorough knowledge of concepts in the history and theory of welfare, such as the principle of eligibility, self-reliance, dependency, stigma, reciprocity, altruism, discretion, universalism and selectivity
- has advanced knowledge of explanatory models, such as the logic of industrialism, state-centred approaches, and power resource theory
- can analyse central concepts within comparative welfare studies, such as welfare regimes, decommodification, defamilisation, and social risks
Skills
The student
- can apply theoretical concepts and explanatory models in the analysis of social policies, in a national as well as international context
- is able to critically evaluate the use of concepts and models by scholars writing about social policies
Teaching and learning methods
Videreutdanningen tar utgangspunkt i sosialfaglige perspektiver på helse og livskvalitet, hvor samspillet mellom sosiale, kulturelle, emosjonelle, psykososiale, eksistensielle og helsemessige forhold står sentralt. Studenter i videreutdanningen vil få fordypet kunnskap om sentrale sosialfaglige teorier og perspektiver, og sosionomens roller i tverrfaglig samarbeid i helsetjenester.
Faglig og profesjonell utvikling står sentralt gjennom videreutdanningsforløpet, med fokus på integrasjon av teori, praksis og yrkesetisk refleksjon.
Hensikten med videreutdanningen er kompetanseheving for sosionomer som enten jobber i primær- eller spesialisthelsetjenester, eller ønsker å jobbe innen tjenester med fokus på helserelaterte
utfordringer i menneskers hverdagsliv (inkludert tverrfaglige helseteam, ambulerende tjenester,
somatisk sykehus eller psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid).
Videreutdanningen gir fordypning på kompetanseområdene:
- sosialfaglige perspektiver og tilnærminger på psykososiale og helserelaterte utfordringer
- systematisk psykososial kartlegging og vurdering
- etikk, lovverk og organisering for sosialt arbeid i helsetjenester
- samhandling og relasjoner ved helserelaterte utfordringer
- formidling og profesjonsutvikling i sosialt helsearbeid
Utdanningen er på masternivå.
Course requirements
Videreutdanningen er relevant for sosionomer som er ansatt innen tjenester med fokus på helserelaterte utfordringer i menneskers hverdagsliv, eller sosionomer som ønsker å jobbe innen slike tjenester.
Assessment
The student's learning outcome will be assessed on the basis of an individual six-hour written school examination.
Permitted exam materials and equipment
Etter endt videreutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om sosialfaglig teori og kunnskapsbaserte tilnærminger til psykososiale og helserelaterte utfordringer.
- har inngående kunnskap fra ulike perspektiver om forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå som kan hemme og fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.
- har kunnskap om krav til faglig kvalitet og forsvarlighet i kartlegging, utredning, behandling og oppfølging.
- har kunnskap om relevant lovverk, politiske føringer, nasjonale faglige retningslinjer, organisering og tjenesteutvikling, og administrative virkemidler som legger premisser for sosialt og psykososialt helsearbeid.
- har kunnskap om etikk, sentrale verdier og etiske problemstillinger i sosialt og psykososialt helsearbeid.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan analysere og forholde seg kritisk til sosiale og psykososiale teorier, metoder og fortolkninger
- kan anvende kunnskap om ulike sosiale og psykososiale teorier og perspektiver for å vurdere egnede tilnærminger til å fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.
- kan identifisere sosialfaglige problemstillinger med særlig relevans for psykososiale og helserelaterte utfordringer og tilnærminger.
- kan analysere samspillet mellom sosiale, kulturelle, emosjonelle, psykososiale, eksistensielle og helsemessige forhold og anvende kunnskapen i sosialt og psykososialt helsearbeid.
- kan analysere og reflektere kritisk for å identifisere og håndtere etiske problemstillinger i praksis.
- kan anvende kunnskap om organisering av helse- og velferdstjenester og nasjonale og lokale retningslinjer for å vurdere egnede tilnærminger til å fremme bedringsprosesser, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan analysere sosialfaglige og yrkesetiske problemstillinger med relevans for sosialt arbeid i helsetjenestene.
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre komplekse sosialfaglige arbeidsoppgaver.
- kan formidle sosialt arbeids kunnskapsområde innen helse.
Grading scale
Videreutdanningen tilbys som deltidstudium over ett år og består av to emner á 15 studiepoeng.
Emnene bygger på hverandre, og emne 1 må være bestått før studenten kan stille til eksamen i emne 2.
Examiners
Utdanningen er samlingsbasert. Undervisningen omfatter en kombinasjon av forelesninger, seminarundervisning og ulike studentaktive læringsformer med både individuelt arbeid, gruppearbeid og fremlegg/presentasjoner.
Arbeids- og undervisningsformer fremgår av den enkelte emneplanen.
Course contact person
Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.