SFV4700 Globalisation and the Development of Health and Social Policy Course description

Masteroppgaven er et selvstendig og analytisk arbeid på 30 studiepoeng, med relevans for studiets fagområder.

Studenten skal velge et tema som skal belyses gjennom systematisk bruk av kvalitative og/eller kvantitative metoder. Problemstillingen kan være av enten teoretisk eller empirisk karakter. Masteroppgaven kan leveres som en monografi eller artikkelbasert (artikkelmanus og kappe).;

None.

A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge and skills:

Knowledge

The student has advanced knowledge of

• main theoretical and empirical debates concerning how globalisation impacts upon health and social welfare in different parts of the world
• trends in economic growth, poverty and inequality
• The importance of the demographic and epidemiological transitions for understanding differences in health status and social welfare between as well as within countries
• welfare state changes in high, middle and low income countries
• how decisions are made in multilateral agencies (in particular the World Health Organisation,;the World Bank and IMF), and the polities of multilateral organisations
• the relationship between international and national health policy and social policy

Skills

The student can

• review and discuss different theoretical perspectives on the relationship between globalisation and local policy development
• investigate health and social policy outcomes in different countries
• investigate how demographic and socioeconomic changes influence disease patterns and changes in health and social inequality
• analyse how various aspects of globalisation influence health and social policy outcomes in high, middle and low income countries

;

General competence

Candidates are capable of

• contributing to the debate on how various aspects of globalisation pose challenges as well as opportunities for the development of health and social policy
• identifying and evaluating how health and social policy designs can be adopted to global policy challenges
• participating in the debate concerning how multilateral organisations such as the World Bank and WHO perform their roles with regard to global health and social policy challenges

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap i et spesialisert felt innenfor fagfeltet familiebehandling
• inngående kunnskap i teorier som er relevante for temaet som behandles i masteroppgaven
• inngående innsikt i et tema eller fenomen sett fra flere ulike perspektiver
• inngående kunnskap, og anvendelse;av akademiske krav for analyse og skriftlig produksjon

Ferdigheter

Studenten kan

• avgrense et større tema eller fenomen og gjøre det til gjenstand for forskning
• velge og ta i bruk en eller;flere metoder for å;utforske masteroppgavens problemstilling
• utvikle design for en empirisk undersøkelse
• analysere et datamateriale ved bruk av teoretiske perspektiver og begreper
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene
• vurdere forskningsetiske problemstillinger knyttet til eget prosjekt

Generell kompetanse

Studenten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter i arbeidet med masteroppgaven

I andre semester skal studenten utarbeide prosjektskisse for sin masteroppgave. Dette arbeidet gjøres som del av emnets obligatoriske avsparkseminar. Prosjektskissen danner grunnlag for tildeling av veileder i slutten av andre semester, og det skal undertegnes veiledningsavtale. Avsparkseminar og veiledningsavtale er obligatoriske arbeidskrav. I emnet arrangeres det også mastertorg og midtveisseminar.

Avsparkseminar arrangeres i andre semester, fordelt på to samlinger (en i begynnelsen og en mot slutten av semesteret, hver samling av en dags varighet). Formålet med seminaret er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student i oppstarten av arbeidet med masteroppgaven, inkludert utarbeiding av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

Avsparkseminaret består av ulike aktiviteter og læringsformer. Første samling består av innledninger om forskningsprosessen, utvikling av problemstilling, forskningsetikk og personvernhensyn. Det gis også praktisk informasjon om litteratursøk og universitetsbibliotekets tilbud. Veiledningsavtale, plikter og rettigheter i veiledningsforholdet blir gjennomgått. På den andre samlingen gis det gruppevis tilbakemelding på prosjektskissen, samt diskusjon av planlagt masterprosjekt i grupper. I etterkant av andre samling tildeles veileder.

Mastertorg arrangeres i begynnelsen av andre semester. Her får studentene presentert pågående forskningsprosjekter de kan søke om å bli tilknyttet.

Veiledningsavtale: Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder innen en angitt tidsfrist gå gjennom innholdet av og signere veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student,;rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

Midtveisseminar arrangeres i begynnelsen av fjerde semester for heltid/sjette semester for deltid. Til seminaret leverer studenten et avgrenset sideantall med tekst som skal inngå i masteroppgaven. Teksten legges fram for drøfting og innspill i grupper bestående av medstudenter og en faglærer.

The student's learning outcome will be assessed on the basis of a 3 days;(72 hours) individual;written home exam;of 7 pages (+ / - 10 %), calibri, size 12, paragraph 1.5. Tables and references not included.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

Eksamen består av to deler; masteroppgaven og muntlig høring. Masteroppgaven må være bestått før studenten(e) kan framstille seg for muntlig høring. Muntlig høring starter med at studenten(e) gir en presentasjon av masteroppgaven i forelesningsform (30 minutter, 45 minutter ved samskriving). Deretter gjennomgår studenten en individuell, muntlig høring (ca. 45 minutter).

Studenten kan få vite karakter på masteroppgaven før muntlig presentasjon av masteroppgaven (forelesningen) starter.

Muntlig presentasjon (forelesningen) og den påfølgende individuelle, muntlige høringen kan justere karakteren som er gitt på masteroppgaven. Deretter fastsettes endelig karakter. Den endelige karakteren inngår på vitnemålet.

Når to studenter samskriver masteroppgave, skal den skriftlige oppgaven gis en og samme karakter. Den enkelte student skal presentere sin del av oppgaven i forelesningsform og deretter gjennomgå en individuell, muntlig høring. Forelesningen og muntlig høring vurderes som den enkelte students bidrag og brukes til eventuell justering av endelig karakter.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Studenten får da tilbud om tre timer ytterligere veiledning før ny levering. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig, må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil beståtte og ikkeklausulerte masteroppgaver publiseres i ODA, universitetets digitale vitenarkiv.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.