PMED1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care Course description

The language is normally English.

This joint course is developed for all the Bachelor programmes at the Faculty of Health Sciences which are part of RETHOS (National guidelines for the Health and Social Studies), and is considered as an introductory course, preferably taken during the first part of the study programme.

In this course, starting with relatable examples, students will learn about asking critical questions about health claims and the sources of claims. This is followed up by focusing on the rationale for evidence-based practice (EBP) and its Core Competencies: Ask, Acquire, Appraise and Interpret, Apply, and Evaluate, and shared decision-making. The course provides a foundation for learning and applying more advanced and field-specific skills.

Gradert skala A-F.

The student must have been admitted to the study programme.

On successful completion of the course, the student has acquired the following learning outcomes classified as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

• can define what EBP is and recognizes the rationale for EBP and shared decision making
• knows the steps of EBP
• is familiar with the levels in the S-pyramid and acknowledges the difference between single studies and systematic reviews
• knows the characteristics of a scientific article, e.g. IMRAD
• can explain the purpose and characteristics of qualitative and quantitative studies and syntheses of studies, e.g. systematic reviews
• understands the principles for critical appraisal and knows how to use check lists for different study designs, clinical guidelines and professional procedures
• knows different types of categorical and continuous measures of association and effect, and key graphical presentations

Skills

The student

• can identify different types of professional/clinical questions, such as questions about treatment, diagnosis, prognosis, experiences and etiology
• can, for each type of clinical question, identify the preferred order of study designs
• can formulate searchable professional/clinical questions using e.g. PICO and variations of PICO
• can construct and carry out an appropriate and simple search strategy for professional/clinical questions from the top of the S-pyramid

General competencies

The student

• can critically assess health claims in the media
• can discuss the importance of user knowledge, clinical experience, and summarized research in clinical decision-making

Ein føresetnad for å ta emnet er praktiske og teoretiske kunnskapar som tilsvarer 1. studieår. Bestått karakter i emna MOK1700 og MOK1800 (Multimedial produksjon 1 og 2), eller andre tilsvarande emne er forkunnskapskrav for å kunne ta emnet. Ved opptak til emnet vert studentane rangerte etter karakter i emnet MOK1800 Multimedial produksjon 2.

Bachelorstudiet i medium og kommunikasjon følger dei generelle reglane for studieprogresjon. (Sjå programplanen.)

Kunnskapar

Studenten har god kunnskap om

• reportasje for nett og TV
• intervju for nett og TV
• dokumentarfilmteori og -sjangrar
• dokumentarfilmproduksjon

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere video- og lydopptak på HD-videokamera med lydmiksar
• kan finne og utvikle saker til nyheiter og dokumentarfilm
• kan visualisere ei historie
• dokumentere arbeidsprosessen til studentane - frå idé til ferdig produkt

Generell kompetanse

Studenten

• kan lage TV-reportasje og små TV-portrett
• kan lage korte dokumentarfilmar, levert som eit prosjektorganisert arbeid

Emnet strekker seg over eitt semester og er lagt opp som forelesingar, seminar, kollokvie- og gruppearbeid, tekniske kurs og praktisk retta gruppeoppgåver.

Ved semesterstart vert det arrangert eit intensivkurs i opptaksteknikk over normalt fem dagar. På kurset vert det arbeidd med avansert opptaksteknikk for video og lyd, og redigering. Studentane får dermed intensiv fordjuping knytt til locationarbeid på video.

I produksjonsgrupper vert det skrive eit manus for eksamensfilmen (sjå vurdering), og det vert utarbeida ein produksjonsplan. Etter gjennomgang og rettleiing av manus og produksjonsplan, vert medieproduksjonen laga i grupper på normalt 3-5 studentar. Alle grupper skal ha ein rettleiingstime før produksjonsstart for å kvalitetssikre arbeidet.

Det er knytt tre arbeidskrav til emnet:

• Ved semesterstart vert det gjennomført eit intensivt kurs i opptaksteknikk over normalt fem dagar. Innhald: Manusutvikling, opplæring i kamera, lyd og redigering, samt filming og redigering av ei historie. Formålet med dette arbeidskravet er å gje opplæring i avansert kamerautstyr, avansert lydutstyr og avansert redigering.
• Produksjon av dokumentarfilmar i ulike sjangrar. Omfang: 5-10 min. Formålet med dette arbeidskravet er å få praktisk erfaring med dokumentarfilmsjangrar.
• Manus og produksjonsplan til eksamensproduksjonen. Omfang manus: 5-10 sider. Omfang produksjonsplan: 1-2 sider. Formålet med dette arbeidskravet er å kvalitetssikre manus og produksjonsplan før opptak.

Arbeidskrava vert godkjende av faglærar. Alle arbeidskrav må være leverte innan fastsett frist og godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.

For å sikre at studentane får fagleg kontinuitet og grunnlag for å nå naudsynt tekniske ferdigheiter, er det obligatorisk deltaking ved all undervisning. Fråvær utover 20 prosent kan føre til tap av eksamensretten.

Fristar og nærmare detaljar for innlevering av arbeidskrav kjem på undervisningsplanen som vert lagt ut i starten av kvart semester.

Studentar som ikkje får godkjend arbeidskrav ved første forsøk, kan levere inn omarbeidd versjon ein gong. Ved dokumentert sjukdom eller andre tungtvegande årsaker kan eigen frist avtalast med faglærar.

Dokumentarproduksjonen skal leverast som eit større prosjektorganisert arbeid. Arbeidet skal dokumentere arbeidsprosessen til studentane - frå idé til ferdig produkt.

Avsluttande vurdering i emnet er sett saman av to eksamensdelar:

Eksamensdel 1: Gruppas dokumentarproduksjon inkludert manus og produksjonsplan. Det er ei felles gruppevurdering på eksamensdel 1. Omfang på produksjonen er ca. 10 minutt.

Eksamensdel 2: Individuelt refleksjonsnotat med teoretisk del på 5-10 sider. Bruk fagtekstmalen i dette arbeidet. Normalt oppsett er halvannan linjeavstand, skriftstørrelse 11 eller 12 og Times New Roman, Calibri eller tilsvarande font. Litteraturliste, innhaldsliste og eventuelle vedlegg kjem i tillegg. Det individuelle refleksjonsnotatet dannar grunnlaget for justering av karakteren gitt i del 1. Karakteren kan justerast eitt trinn opp eller ned.

Alle delar av eksamen må vere bestått for at studenten skal stå på eksamen.

Alle hjelpemiddel er lov, så lenge ein følger reglar for kjeldebruk.

Det vert nytta intern og ekstern sensor ved sensurering.