ORTOPRA3 Placement in lower Limb and Spinal Orthotic Practice Course description

The module consists of a six-week period of supervised practical training in an prosthetic and orthotic company. The focus of the module is lower limb and spinal orthoses, which often involves treating people with neurological disorders or injuries to the lower limbs and/or back. Good communication and cooperation with the user and interdisciplinary team are key to achieving good treatment results.

The table below shows the subjects covered by the module, with credits specified:

• Prosthetic and orthotic practice (7 credits)
• Rehabilitation and habilitation (1 credits)
• Profession, psychology, interaction and communication (1 credits)
• Ethics (1 credits)
• Total credits: 10

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har kunnskap om fagdidaktisk teori og forskning om samfunnsfaget i skolen
• har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
• har kunnskap om skolefaget samfunnsfag og samfunnsfagets styringsdokumenter i et historisk perspektiv
• har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
• har kunnskap om globalhistoriske hovedtrekk
• har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av IKT i samfunnsfagundervisningen og barn og unges digitale hverdag
• har kunnskap om kildekritikk og kildebruk

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan
• kan lede læringsprosesser med vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter
• kan finne, tolke og vurdere ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser
• kan anvende historisk tenkning i planleggingen av undervisningen
• kan trene elever i å se seg selv som aktør i det globale samfunnet
• kan bruke digitale medier i undervisning som støtte for elevenes læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere selvstendig og kritisk omkring samfunnsfaglige spørsmål
• har overblikk over perioder og utviklingsmønstre og gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
• kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn
• kan reflektere omkring dimensjonene tid og rom

After completing the module, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has

• knowledge of organisational and structural factors with a bearing on professional practice at the practical training enterprise
• knowledge of important topics, theories, issues, processes, tools and methods used in treatment, habilitation and rehabilitation of relevance to lower limb and spinal orthoses

Skills

The student is capable of

• using, giving grounds for, carrying out and reflecting on clinical processes with an emphasis on lower limb and spinal orthoses
• providing guidance on how to use orthoses
• analysing and reflecting on ICF and outcome measures and using the results in a treatment context
• assessing whether there is a need to refer clients to partners
• communicating and discussing professional opinions with users, next-of-kin and partners
• discussing and reflecting on the treatment of children in need of orthoses
• performing quality control of orthopaedic appliances
• exploring professional issues in a systematic and reflected manner in his/her clinical practice

General competence

The student is capable of

• practising in accordance with applicable legislation, framework conditions and professional ethical guidelines
• demonstrating and reflecting on professionalism in all tasks at the practical training enterprise
• acting with empathy, respect and equality to promote autonomy and co-determination
• independently keeping records and relevant documents used in the practical training enterprise
• handling ethical dilemmas and practising in accordance with professional ethical guidelines
• contributing to work in and coordination of interprofessional teams
• reflecting on his/her own development, the user perspective and the perspectives of other healthcare professionals
• identify his/her own knowledge needs, demonstrate insight in relation to his/her own learning needs and obtaining new knowledge and skills

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Individuell fagtekst

Studentene skiver en individuell fagtekst om et undervisningstema innenfor emne 1 som skal inneholde både faglige og fagdidaktiske perspektiver. Omfang 2000 ord (+/- 10%). Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentens skriftlige ferdigheter samt faglige og fagdidaktiske kompetanse.

Ekskursjon og digitalt arbeidskrav

I tilknytning temaet industrialiseringens gjennombrudd og Akerselva gjennomfører studentene en ekskursjon og et digitalt arbeidskrav i grupper på fire. Studentene fordyper seg i en bedrift og holder en 10 minutters presentasjon om denne på ekskursjonen.

Deretter rekonstruerer studentene et historisk miljø rundt bedriften gjennom en digital plattform. Formålet med arbeidskravet er å ta i bruk lokalsamfunnet i undervisningen, samt få kjennskap til arbeidsmåter der generiske ferdigheter som samarbeid, kreativitet, problemløsning og digital kompetanse integreres med fagspesifikke kunnskaper. Sluttproduktet presenteres foran lærere og medstudenter og omfang på presentasjonen er ca. 10 minutter.

Gruppepresentasjon om praksiserfaringer

Praksisgruppene presenterer en problemstilling som tar utgangspunkt i erfaringer fra praksis. Problemstillingen skal begrunnes og drøftes i lys av faglitteratur og fagdidaktisk litteratur. Omfang av presentasjonen er ca. 10 minutter. Gruppas presentasjon danner grunnlaget for den individuelle fagteksten som utgjør eksamen i emne 1.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Emnet inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav

Generell kompetanse

Studenten

• kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
• kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

Alle hjelpemidler tillatt.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter på nett og på samlinger.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen i praktisk tolking kan avlegges:

• En nettbasert terminologikunnskapsprøve (avkryssingsprøve i læringsplattformen Fronter).
• En rapport fra observasjon av to selvvalgte rettsmøter, hvorav ett uten tolking og ett med tolking. Rapporten har form som et fast oppsatt observasjonsskjema.

Formålet med det første arbeidskravet er at studenten får tilbakemelding på sin tilegnelse av kontekstkunnskap og fagterminologi. Formålet med arbeidskrav nummer to er at studenten får innblikk i rettsmøtets form og roller, både uten tolking og med tolk til stede.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking i ulike situasjoner. Denne type ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:

• Læringsaktiviteter på nett.
• Samlinger ved HiOA.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamenene. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 prosent deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 prosent tilstedeværelse på samlinger.

Avsluttende vurdering består av følgende to eksamener à 15 studiepoeng:

1. Individuell, skriftlig hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" (i første semester av emnet): Eksamensbesvarelsen skal ha en akademisk essayform med omfang ca. 1100-1800 ord. Det tilbys veiledning via nettet under hjemmeeksamen, men deltakelse i veiledning er frivillig. Studenten får oppgaveteksten senest to uker før innleveringsfristen.
2. Eksamen i praktisk tolking (i andre semester av emnet):

Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter. Eksamen tas opp på video (opptak gjøres for å gi kandidaten klagerett).

Begge eksamenskarakterene framkommer på karakterutskriften/vitnemålet. Det gis ikke samlet sluttkarakter.

Hjelpemidler til eksamen

Studenten kan utarbeide sin egen terminologiliste (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.

Karakterskala

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Sammensetning av eksamenskommisjon

Hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" vurderes av to sensorer med tolkefaglig kompetanse: en ekstern sensor og en intern sensor (vanligvis faglærer).

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres. Ved behov kan de to sensorene rådføre seg med rollespillerne i henholdsvis norsk og tolkespråket.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved HiOA . Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Pensumliste

Pensum inkluderer bøkene nedenfor og tekster som gjøres tilgjengelig i kompendier og/eller læringsplattformen Fronter, totalt ca. 1360 sider i tillegg til ca. 140 sider tekst og lenker som presenteres gjennom læringsaktivitetene. I tillegg kommer tekster og lenker med relevant terminologi og kontekstkunnskap om helse, jus og forvaltning i norsk og tolkespråket (til sammen inntil 500 sider) som studentene finner fram til selv i forbindelse med terminologisamarbeidet i språkgrupper og i forberedelsen til tolkeøvelser.

Eventuelle endringer i pensum skal være godkjent av instituttleder.

Bøker

Andenæs, Kristian et al. 2000. Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag. Del 2, del 3 og kapittel 13 er pensum. (199 sider)

Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006. Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 10, 11 og 12 er pensum (49 sider)

Skaaden, Hanne. 2013. Den topartiske tolken. Lærebok i tolking. Oslo. Universitetsforlaget. Hele boka er pensum. (282 sider)

Uri, Helene. 2004. Hva er språk? Oslo: Universitetsforlaget. Hele boka er pensum. (141 sider)

Wadensjö, Cecilia. 1998. Kontakt genom tolk. Stockholm: Dialogos Förlag. Kap. 3-6 er pensum (114 sider)

Tematisk oversikt over pensum

Tekster merket med * finnes i bøkene over.

Yrkesetikk og profesjonskunnskap

Apeland, Aino-Elina. 1992. Simultan eller samtidig tolking. I Talerøret. Organ for norsk tolkeforbund nr. 3 . Oslo: Norsk tolkeforbund. (3 sider)

Apeland, Aino-Elina. 2002. «Noen betraktninger om etikk i sin alminnelighet - og tolkens etikk i særdeleshet». I Forberedelseskurs til autorisasjonsprøve i tolking . Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. (6 sider)

Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos. 1996. «Etikk» og «Profesjonell sosialisering». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen) Kap. 5 og 6 i Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (18 sider)

Gentile, Adolfo. 1997."Community Interpreting or Not? Practices, Standards and Accreditation." (Norsk oversettelse av Anne E. Bryhn.) I Carr, Roberts, Dufour og Steyn (red.) The Critical Link: Interpreters in the Community. Amsterdam: Benjamins. (10 sider)

Jahr, Kristian et al. 2005. "Behovet for tolking, og for å sikre tolkingens kvalitet." Kap. 2 i Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess. Rapport. Oslo: Justis- og politidepartementet (13 sider)

* Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006. "Fremveksten av en profesjon". Kapittel 1 i Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget.

* Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006. "Tolkens helse". Kapittel 12 i Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget.

Kermit, Patrick. 2002. "Hva gjør en tolk og hva gjør en god tolk? Om tolkens yrkesetikk." I Tolking, et øvingsopplegg for tolker som skal ta autorisasjonsprøven. Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. (10 sider)

Kommunal- og arbeidsdepartementet. 1997. Retningslinjer for god tolkeskikk. (6 sider)

*Nilsen, Anne-Birgitta. 2000. «Lik mulighet til å forstå og bli forstått?» Del II i Andenæs, Kristian et. al. 2000.Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag. (44 sider)

Skaaden, Hanne. 2001. "Etikk og epiteter på tolkefeltet." I Golden, Anne og Helene Uri (red.) Andrespråk, tospråklighet, norsk. Festskrift til Anne Hvenekilde. Oslo: Unipub forlag. (14 sider)

*Skaaden, Hanne. 2013. Tolkens funksjon i offentlig sektor. Kap. 1 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Ytre rammer for tolkens arbeid. Kap. 2 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Tolking og profesjonalitet. Kap. 11 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Tolkens utdanning, status og arbeidsbetingelser. Kap. 12 i Skaaden 2013

Den tolkede samtalen

Baaring, Inge 1996. «Tolking og oversettelse» og «Former for oversettelse». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen) Kapittel 2 og 3 (i Tolkning - hvor og hvordan. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (30 sider)

Dimitrova, Birgitta Englund. 1991. «Medisinske møter»; «Samtaler på mikronivå»; «Tolkede samtaler». (Norsk oversettelse av Kari Styren.) Kap. 2-4 i När två samtalar genom en tredje. Interaktion och icke-verbal kommunikation i medicinska möten med tolk. Rapporter om tvåspråklighet 7. Stockholm: Stockholms Universitet. (35 sider)

Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos. 1996. «Tolking i møter». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen.) Kapittel 4 i Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (15 sider)

*Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006. " Typiske utfordringer og dilemmaer i tolkesituasjoner" Kapittel 10 iTolk og tolkebruker - to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget.

*Skaaden, Hanne. 2013. Institusjonelle samtaler. Kap. 5 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Den tolkede samtalens dynamikk. Kap. 6 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Om ikke å komme i veien. Kap. 7 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Tolking og skjønn. Kap. 9 i Skaaden 2013

*Wadensjö, Cecilia. 1998. Det tolkmedierade samtalets textmässiga struktur - om översattning og samordning. Kap. 3 i Wadensjö 1998;

*Wadensjö, Cecilia. 1998. Det tolkade samtalets dynamik - om «talarskap», «lyssnarskap» och ansvarsfördelning Kap. 4 i Wadensjö 1998

Tolkens verktøy: språk og terminologi

Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos. 1996. «Talepatologi». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen) Kapittel 10 i " Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (10 sider)

*Gotaas, Nora. 2000. «Forståelse i et kulturelt perspektiv». Del III i Andenæs, Kristian et al. 2000.Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag.

Graver, Hans Petter. 2010. Narratio i juridisk argumentasjon. Kap. 5 (S. 136-167) i Rett, retorikk og juridisk argumentasjon. Oslo Universitetsforlaget (31 sider)

Ljung, Magnus. 1987. Banning i norsk, svensk og 18 andre språk. Oslo: Universitetsforlaget. (22 sider)

Ryen, Else 1999. "Fagspråk - språk for spesielle formål." I Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord (red.)Andrespråksundervisning. Teori og praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (26 sider)

*Skaaden, Hanne. 2013. Tolkens viktigste verktøy: ferdigheter i to språk. Kap. 3 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Språkteoretiske premisser for tolkens oppgave. Kap. 4 i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Intet utelate - intet endre. Kap. 8. i Skaaden 2013

*Skaaden, Hanne. 2013. Kvalitet i tolking. Kap. 10 i Skaaden 2013

* Uri, Helene 2004. Hva er språk? Oslo: Universitetsforlaget. (141 sider).

*Wadensjö, Cecilia. 1998. Om att förstå och att missförstå. Kap. 5 i Wadensjö 1998

*Wadensjö, Cecilia. 1998. Det tolkmedierade samtalet som förstoringsglas. Kap. 6 i Wadensjö 1998.

Spesifikk kontekstkunnskap: helse, jus og samfunn

Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos. 1996. «Mental helse». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen.). Kapittel 7 i Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (9 sider)

Gullestad, Siri Erika og Bjørn Killingmo. 2005. Terapeutens intervensjoner. Kap. 11 (s. 152-196) iUnderteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis . Oslo Universitetsforlaget. (44 sider)

Hennum, Ragnhild. 2006. "Strafferett og straffeprosess." I Liv Finstad og Cecilie Høigård (red.) Straff og rett. Oslo: Pax forlag. (39 sider).

* Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen. 2006. "Tolking i terapeutiske samtaler." Kapittel 11 i Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget.

Kjerschow, Arild. 2002. Minoriteter i et hvitt rettsvesen. I Lødrup, Peter et. al. (red). Rettsteori og rettsliv. Festskrift til Carsten Smiths 70-årsdag. Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider)

Loge, Jon Håvard. 2004, Å bringe dårlige medisinske nyheter til pasienter. Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo. Stensil (3 sider)

Nessa, John. 2003. Narrativ medisin. S. 67-86 Kap. 3 i Medisin og eksistens: samtale, psykodynamikk og psykoterapi i allmennmedisin. Oslo: Gyldendal akademisk (20 sider)

* Papendorf, Knut. 2000. «De juridiske aktørenes og tolkenes opplevelser av hverdagen i by- og herredsretten.» Kap. 13 i Andenæs, Kristian et al. 2000. Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag.

Rachlew, Asbjørn. 2011. Politiavhøret - en beretning fra innsiden. s. 61-73 utdrag av kap. 4 i Kvalheim, Grete (red.) Hjelpe meg! En bok om voldtekt. Stavanger: Hertervig (12 sider)

Røkenes, Odd Harald. 1992. "Når terapeuten trenger tolk - hva trenger tolken? Tolkens rolle og refleksjoner ved tolking i psykologisk behandling." I Linjer nr. 2/92 . Oslo: Psykososialt senter for flyktninger. (5 sider)