ORTO3000 International Public Health Course description

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Completion of the second academic year.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

• has advanced interdisciplinary knowledge of climate change, and the societal/psychological/communicational challenges for climate journalism
• has thorough knowledge of both the difficulties and the possibilities of climate change communication in the media and in journalism

Skills

The student

• is able to critically analyze different perceptions and experiences of global climate change in the media
• is able to relate these differences to the global and universal dimensions of climate change for the past, present and future of humanity and life on earth
• can explain and communicate climate change journalistically, with insights from both environmental communication, climate psychologies and perspectives on social change
• can convey climate change journalistically as a dimension to a host of different climate change stories
• can find new and innovative ways to approach global climate change

General competence

The student

• is able to understand the basics of global climate change, with the help of knowledge from both the natural, social and human sciences.
• is well qualified to approach climate change as a justice issue, for example between the North and South, the developed and the developing world
• is well qualified to discuss ethical questions in both science and journalism
• has acquired journalistic skills of combining observations of different experiences of climate change with broader, theoretical perspectives

Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.

Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.

Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.

For the main assessment, the students may choose one of two individual term papers.

Either

• A reportage relevant to climate change, followed by a reflection paper that discusses and analyzes the textual material theoretically helped by the syllabus. Length: 12 - 15 pages. Font and font size: Arial or Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.

Or

• An analytic, theory-based paper investigating a limited media output where global climate change is covered in a particular way. Length: 12-15 pages. Font and font size: Arial or Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.

The term papers may be written in Norwegian or English.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

No exam aids permitted.

ECTS grading A-F.

Two examiners evaluate all candidates.