OAS4200 Political Processes and Policy Instruments Course description

Emnet omhandler ulike perspektiver på beslutningsprosesser i offentlig sektor. Det fokuseres på hvordan offentlig politikk blir til fra dagsordensetting og politikkutforming til iverksetting og evaluering av effekter av offentlige tiltak.

Følgende spørsmål er sentrale: Hvordan kommer saker på den politiske dagsorden? Hvordan utformes offentlig politikk og hvilke virkemidler har myndighetene til rådighet? Hvorfor er noen iverksettingsprosesser vellykkede, mens andre mislykkes? Det legges vekt på hvordan flernivåsystemer påvirker beslutningsprosesser innenfor ulike politikkområder. Hvilken betydning mediepåvirkning har for innretning og innhold i dagsordensetting, politikkutforming og iverksetting blir også vektlagt.

Emnet har et anvendt siktemål som ivaretas gjennom presentasjon av praksisnære eksempler.

Ingen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskaper

Studenten har

• inngående kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger til studiet av offentlig politikk
• inngående kunnskap om ulike styringsvirkemidler, iverksettings- og evalueringsutfordringer i offentlig sektor
• inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
• innsikt i hvordan politikkens innhold og kompleksitet, og sektorspesifikke forhold påvirker politiske prosesser
• innsikt i hvordan beslutningsprosesser i offentlig forvaltning påvirkes av medias rolle

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere sterke og svake sider ved ulike styringsvirkemidler i offentlig sektor
• vurdere iverksettings- og evalueringsutfordringer i offentlig sektor
• anvende kunnskapen for å analysere ulike styringsutfordringer i offentlig sektor

Generell kompetanse

Studenten kan:

• kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og allmennheten
• analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
• Innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon

Undervisningen gjennomføres som forelesninger, seminarer med gruppearbeid og presentasjoner, og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet.

Norge har tilgang til et bredt spekter av naturressurser; petroleumsforekomster, mineraler, torsk og annen villfisk, skog, jordbruk, havbruk og vannkraft. Disse har hatt og har en stor betydning for verdiskapningen i Norge.

Økonomisk teori har lang tradisjon i å studere optimal utnyttelse av naturressurser fra et samfunnsperspektiv. Videre predikerer økonomisk teori at et uregulert marked i mange tilfeller ikke vil realisere en hensiktsmessig utnyttelse av naturressursene eksempler er overfiske og avskoging. Manglende oppmerksomhet om miljøeffekter, kan også gi uheldig bruk av naturressurser.

Dersom naturressursene blir utnyttet til samfunnets beste, vil de i de fleste tilfeller generer en ekstra gevinst som gjerne blir kalt ressursrente. Ressursrenten er profitt utover normalavkastningen på investert kapital. I Norge er det betydelig ressursrente i olje og gass, havbruk, vannkraft og til dels fiskeriene.

I Norge og til dels i andre land har det vært en konsensus at ressursrenten skal tilfalle alle. Myndighetene vil derfor ikke bare søke å regulere naturressursnæringer utfra effektivitetshensyn, men også utfra at ressursrenten skal tilfalle hele befolkningen.

• Fakta om norske naturressurser med spesiell fokus på olje- og gass, vann-, sol- og vindkraft, havbruk, fiskerier og bioressurser (skog)
• Klassiske økonomiske teorier for utnyttelse naturressurser; Hotelling knapphetsrente, Gordon-Clarke modellen for fiske, Faustmann reglen for skogbruk mm.
• Regulering av naturressursnæringer gjennom deltagelsesbegrensninger, tildeling av omsettbare kvoter, ressursrentebeskatning mm.
• Skattlegging av naturressursnæringer for å omfordele ressursrenten

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om:

• viktige norske naturressurser; verdiskapning, offentlige reguleringer og generell markedsforståelse.
• klassiske økonomiske modeller for optimal utnyttelse av petroleumsressurser, fiskerier, skogbruk og vann-, sol- og vindkraft.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende økonomisk teori til å analysere uttaket av naturressurser i en uregulert tilstand og til å diskutere effekten av ulike reguleringer

Undervisningen vil legges opp med 2*2 timer forelesning per uke. Seks av ukene vil det være et 2 timers seminar istedenfor forelesning hvor studentene enten presenterer øvingsoppgaver eller casestudier. Presentasjonene vil gå på rundgang, og faglærer vil være til stede for å gi kommentarer samt å gjennomgå de mest sentrale aspektene ved øvingsoppgavene/casestudiene.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Studentene skal levere en semesteroppgave i form av et essay. Omfanget skal være på 5-7 sider. Essayet skal inneholde en økonomisk modell og ta opp en sentral ressurs-økonomisk problemstilling for Norge. Faglærer vil være behjelpelig med å finne problemstilling. Essayet skal besvares av to studenter i fellesskap. 

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skoleeksamen på 4 timer.