MINF6500 Coordination challenges in Norwegian immigration policy and administration Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GMT1100 Matematikk, emne 1.

Sentralt i emnet er arbeid med ulike sider av geometri og måling. I den sammenheng arbeides det også med utvikling av matematisk språk og tenkning med vekt på bevis og matematisk teoribygging. I dette emnet fordyper studenten seg i noen av de matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaene fra matematikk 1. Blikket er mer rettet mot forskning enn i matematikk 1. En vesentlig del av dette emnet er å gjennomføre et utviklingsarbeid.

Ingen.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• gjøre rede for den deriverte som momentan endring og for det ubestemte integralet som antiderivert
• ta utgangspunkt i definisjonen av den deriverte, og gjøre rede for hvordan man kan bestemme en tilnærmet verdi av den deriverte numerisk

• regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder
• bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer
• forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, arealmoment, volum og buelengde
• bruke numeriske og analytiske metoder til å beregne bestemte integraler
• bruke numeriske metoder til å beregne tilnærmede løsninger av differensiallikninger

• bruke analytiske metoder til å finne formler for løsningen av noen differensiallikninger
• regne med komplekse tall
• regne med vektorer, matriser og determinanter
• overføre totalmatriser for lineære likningssystemer til redusert trappeform
• gjøre rede for betingelser som må være oppfylt for å kunne beregne den inverse til matriser

• gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem
• bruke dataverktøy til å løse problemer i lineær algebra
• løse likninger numerisk

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer
• drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger
• sette opp, velge egnet løsningsmetode og løse differensiallikninger for praktiske problemer innen bygg- og energiteknikk.
• drøfte numeriske metoder for å løse likninger

• drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer.

Generell kompetanse

Studenten kan

• vurdere resultater fra matematiske beregninger

• forklare og bruke grunnleggende numeriske algoritmer som inneholder kodeelementene tilordning, for- og while-løkker og if-tester.
• skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon
• overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses - analytisk eller numerisk.
• bruke matematiske metoder og digitale verktøy som er relevante for bygg- og energiteknikk.
• bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger

• vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 4. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• En oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Dette arbeide skal være en estetisk oppgave. Gruppeinnlevering. Omfang 2000 ord +/- ti prosent.
• Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Eksamen består av to komponenter:

• Komponent 1: Skriftlig utviklingsarbeid i gruppe. Normalt fire studenter per gruppe. Omfang: mellom 7000 og 10000 ord.
• Komponent 2: Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i det skriftlige utviklingsarbeidet, men som også vil omfatte andre spørsmål knyttet til pensum for emne 4. Omfang: ca. 30 minutter.

Begge komponenter må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. De to eksamenskomponentene vurderes samlet. Det gis én individuell karakter på eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått karakter i emnet får studenten en begrunnelse for om utviklingsarbeidet må omarbeides før ny muntlig eksamen. Begge komponenter vurderes samlet ved ny eksamen. Utviklingsarbeidet fra ordinær eksamen kan eventuelt omarbeides én gang. Ved ytterligere forsøk må nytt utviklingsarbeid skrives. Da inngår studenten i en ny gruppe, hvis mulig. Ellers blir det tilrettelagt for et individuelt utviklingsarbeid med mindre omfang. I begge tilfeller skal den muntlige eksamenen gjennomføres på nytt på samme måte som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige besvarelsen så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Begge eksamenskomponentene vurderes av en intern og en ekstern sensor.