MAYP4300 Social Perspective on Vocational Pedagogical Work Course description

I emnet settes fag- og yrkesopplæring og yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid inn i en historisk sammenheng. Internasjonale perspektiver og utviklingstrender i yrker og for arbeid vektlegges, og sees i sammenheng med yrkesdidaktisk utvikling. Vitenskapsteori og metodiske tilnærminger utdypes, og det legges vekt på analyse og videre drøfting av etiske problemstillinger i yrkespedagogisk arbeid.

For å kunne starte på emne MAYP4300 må emne MAYP4100 være bestått

for å kunne avlegge eksamen i emne MAYP4300 må emne MAYP4201 være bestått

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten:

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner og egenart i samfunnet
• har perspektiver og innsikt i yrkespedagogiske læringstradisjoner for endring og utvikling i utdanning og arbeidsliv, også internasjonalt

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende relevante teorier og metoder i yrkespedagogisk forskning og utvikling, og gjennom et større prosjektarbeid vise innsikt i vitenskapsteoretisk og metodisk grunnlag
• kan planlegge, legge til rette for, gjennomføre, dokumentere og vurdere yrkespedagogisk FoU-arbeid i endringsprosesser ut fra grunnleggende forskningsmetodiske krav
• kan formidle resultater fra læringsprosesser og forsknings- og utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten:

• kan analysere og forholde seg kritisk til aktuell teori og forskningslitteratur
• har erfaring med etiske overveielser i forsknings- og utviklingsarbeid
• kan veilede andre i valg av forskningstilnærming og i nytenking i innovasjonsprosesser

Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres (se oversikt over arbeidskrav). I vurderingen blir det lagt vekt på studentens evne til å knytte sammen teori og praksis. Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet. Notatene skal publiseres på universitetets digitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. Studenten utarbeider en skisse knyttet til et læringsforløp/ et veiledningsforløp for en enkelt person eller gruppe. Omfang 1500 ord pluss/minus 10 prosent. Skissen skal beskrive og begrunne en plan for opplæring/veiledning av nyutdannede, eller kollega over minst fire ganger. Nærmere informasjon ved studiestart. Veiledningssamtalene dokumenteres i individuell logg.
2. En individuell skriftlig refleksjonslogg som bygger på transkripsjons av deler av en veiledningssamtale, omfang 1200 ord.
3. Studentgruppene har ansvar for en studentledet undervisningsøkt i studiet (hverandreundervisning)

I samarbeid med studentgruppen blir det for arbeidskravene utarbeidet nærmere retningslinjer.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen får ingen nye forsøk.

Undervisning med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i all undervisning. Gjennom studiet skal studentene også utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder og kommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen.

Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Veksling mellom forelesninger, dialog, bearbeiding av teori og praksis individuelt og i gruppe. Skrive og dele logg med refleksjoner over egen læring. Gruppeveiledning; studentene skal delta aktivt i læringsgrupper ved legge fram egne arbeider, sette seg inn i medstudenters arbeid, og gi og motta veiledning. Individuelle litteratur- og metodestudier, og utprøving for å erfare bruk av ulike strategier og metoder i forsknings- og utviklingsarbeid og teoretiske begrunnelser for yrkespedagogisk praksis.

Praksis

Studiet er praksisorientert, men det er ikke praksisutplassering i emnet. Det forutsettes at studentene prøver ut ny kunnskap i praksis, og knytter sine prosjekter til problemstillinger som er aktuelle for eget arbeid.

Arbeidskrav

Et viktig læringsutbytte i studiet er ferdigheten til å bruke egen erfaring og kommunisere om eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal presentere prosjektarbeidet sitt for læringsgruppen, og gi og motta veiledning fra medstudenter. Derfor legger studiet også vekt på arbeidsmåter preget av dialog, diskusjoner og studentpresentasjoner. For å realisere disse læringsutbyttene er det nødvendig med et krav om 80 prosent deltagelse i undervisningen og i læringsgrupper. Større fravær enn 20 prosent kan kompenseres med at studenten skriver en faglig oppgave som dekker aktiviteten i fraværsperioden. Faglærer formulerer og godkjenner oppgaven. Studentene skal:

• delta på studiesamlinger og læringsgrupper (80 prosent tilstedeværelse kreves)
• levere en prosjektbeskrivelse på 3-4 sider
• levere et refleksjonsnotat på 2-3 sider individuelt i tilknytning hvert semester

Individuell prosjekteksamen uten tilsyn med innlevering av et skriftlig arbeid på 30-50 sider (10 prosent avvik). Formelle krav til prosjekteksamen er utarbeidet og ligger på høgskolens læringsplattform (linjeavstand 1,5 og med normal 12 punkts skrift).

Det kan søkes om å levere gruppeeksamen på inntil 2 studenter. Er MAYP4100 og MAYP4201 tidligere levert som gruppeeksamen, vil søknaden ikke innvilges.

Ved ny/utsatt eksamen er eksamensformen den samme som på ordinær eksamen. Dersom prosjektoppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten eller gruppen levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle tilgjengelige hjelpemidler tillatt.

Studiet er en påbyggende modul til studiet Pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, emne 1 (15 studiepoeng).

Profesjonsyrker kombinerer teoretisk og praktisk kunnskap, og preges av kontinuerlig endring og utvikling. Profesjonsutøvere har dermed behov for veiledning som en del av en livslang yrkeskarriere. Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning som bidrar til læreres profesjonsutvikling under utdanning, det første året etter endt utdanning og til mer generelle veiledningsoppgaver i barnehage og skole.

I St.meld. 11 (2008-2009) Læreren, rollen og utdanningen vises det til at praksislærere har en viktig rolle i grunnutdanningen. I rammeplanen for lærerutdanning og i strategien "Lærerutdanning 2025" fremsettes kravet at alle praksislærere skal ha gjennomgått opplæring i praksisveiledning for å sikre kvalitet i utdanning.

Strategien "Lærerutdanning 2025" er også bakgrunn for at nasjonale rammer for veiledning med nyutdannede lærere er utarbeidet, og en kvalifisert veileder defineres der som «en lærerutdannet som har formell veilederkompetanse, nødvendig faglig kompetanse og minst tre års erfaring som lærer.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er lærere i barnehage og/ eller skole som har veiledningsoppgaver overfor studenter, nyutdannede og andre kolleger.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for rollen som veileder:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om profesjonell utvikling og om utfordringer knyttet til innhold og progresjon i praksisopplæring i grunnutdanning og til overgang fra utdanning til yrke
• kunnskap om veiledning som redskap for læring i utvikling av profesjonelle lærerfelleskap og lærende kulturer
• kunnskap om betydningen av didaktisk og fagdidaktiske perspektiver i veiledning

Ferdigheter

Studenten

• har innsikt i hvordan kunnskap om barn og unges læring, utvikling og danning i ulike kontekster danner fundamentet for veiledning i skole og barnehage
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser
• har ferdigheter i å støtte og utfordre den veiledede på de sakene, temaene eller utfordringene den veiledede ber om veiledning på

Generell kompetanse

Studenten

• reflekterer kritisk over veiledningens bidrag til studentens og læreres profesjonelle utvikling
• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan reflektere kritisk over veiledningens plass i organisasjonen og kan bidra til utvikling og fornyelse av barnehagen og skolens virksomhet