MAVIT4800 Personalized Nutrition Course description

Language of instruction: Norwegian

It is known that individuals respond differently to intake of the same food. Much of this individual response can be explained by individual gene variants, epigenetics, gut microbiota and exposure to environmental factors. Personalised nutrition is nutritional advice adapted to individuals or groups of ‘similar’ individuals. The nutritional advice is therefore based on the individual’s biology in interaction with the environment. Personalised nutrition is a discipline related to personalised or precision medicine, where also individual variations form the basis for preventing and treating illness. These disciplines are developing very rapidly due to technological developments and increased knowledge in the field of molecular biology. This course aims to provide an introduction to key concepts and technological methods related to personalised nutrition and medicine. It will also provide an insight into how personalised nutrition can contribute to improve the health of individuals and thereby public health

The student must have been admitted to the Master’s Degree Programme in Health Sciences.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can discuss important concepts in personalised nutrition and medicine, such as nutrigenomics, nutrigenetics, epigenetics, gene variants (SNPs) and systems biology
• can discuss the causes and significance of individual responses to intake of food and the development of non-communicable diseases
• can describe large-scale biotechnological methods that form the basis for knowledge about individual responses and personalised nutrition and medicine
• can critically discuss ethical and personal data challenges related to personalised nutrition, such as knowledge about gene variants and risk of illness

Skills

The student

• can critically assess problems related to the use of personalised nutrition
• can discuss social implications of using individual rather than population-based dietary advice

General competence

The student

• can stay up to date on new biotechnological and scientific methods that are important for understanding individual variation and the development of non-communicable diseases
• can communicate the significance of personalised nutrition in a well-founded, scientific manner

The course will be mainly online, except for one seminar on campus during the start of the course. The online course will involve presentations, seminars and supervision. The course will use varied, student-active working methods, individually and in groups. The student is responsible to be up-to-date on activities and academic content in the learning platforms.

Fagfordypning i RLE og RLE-didaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er RLE og RLE-didaktikk 1 og RLE og RLE-didaktikk 2.

Masterfagskursene i RLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. RLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

I tillegg gir masterfordypningen i RLE en utdypet forståelse av skolen og klasserommet som mangfoldsarena mer overordnet med vekt på religiøst, kulturelt og livssynsmessig mangfold. En mastergrad i RLE gir således ikke bare viktig undervisningskompetanse i skolefaget, men kvalifiserer også studenten som en mer overordnet ressursperson for skolen med tanke på mangfold knyttet til religion, kultur og etikk.

I emne 1 ligger fokus på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet. Emne 2 ser på religions- og livssynsdidaktikk og på etikk- og filosofididaktikk, ut fra ulike teoretiske og praktiske perspektiver.

Et grunnleggende mål med denne masterfordypningen vil være å gi en forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Skolefaget stimulerer til dialog og gjensidig anerkjennelse og ønsker således å bidra til samhold og grunnleggende refleksjoner rundt viktige verdier i samfunnet.

Gjennom arbeidet med masterfaget skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten får innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

I RLE og RLE-didaktikk 1 ligger fokus på den sosiale, kulturelle og faglige konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har en god, kunnskapsbasert oversikt om religiøst og kulturelt mangfold i samfunnet
• har fordypet kunnskap om rollen til religion i moderne samfunn, og forståelse av dynamikken i interreligiøse relasjoner og mellom religion og kultur
• har tilegnet seg bred innsikt i kulturelle prosessers betydning for religiøs endring (sekulariserings- og post-sekulariseringsteorier)
• har tilegnet seg bred innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker religiøse kulturer og omvendt
• har kunnskap om viktige aspekter ved religion i det moderne
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske, analysere og drøfte fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig, og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både erfaringskunnskap og forskning og anvende slike kilder på en faglig og selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg vurderende til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Individuelt muntlig seminarframlegg på ca. 20 minutter, inkludert muntlig respons fra gruppen. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 1. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

Formålet med framlegget er å øve evne til lesing, syntetisering og presentasjon av sentralt fagstoff for andre. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

Students will document four coursework requirements; these are linked to the learning outcomes. Two individual and two group-based requirements (can be adapted on justification to and special agreement with the lecturer). The coursework requirements concern both the student’s own tertiary vocational teaching practice and the learning community in the programme. The coursework requirements must be approved before the student can take the exam. Required coursework that is not approved can be reworked and submitted for re-assessment twice before the ordinary exam.

Coursework requirement 1: Planning and implementation of learning work (in groups of two or three students).

The purpose is to practise the inductive vocational teaching method relevant to planning and implementing learning work.

• Preparation of a folder comprising a supervision document, with a scope of 1,200 to 1, 320 words. A plan for learning work, with a scope of 1,000 to 1,110 words. Also a professional reflection on the completed work with a scope of 1,000 to 1,110 words.

Coursework requirement 2: Plan for teaching practice (individual)

The purpose is to practise systematic planning and conscious use of vocational pedagogy principles

• Submission of a well-founded plan for vocational teaching practice (20 days) using the ‘practice planner form’. The plan is prepared in consultation with the teaching practice tutor in the student’s own workplace. The plan must be assessed and approved by the person responsible for the course.

Coursework requirement 3: Assessment (in groups of two or three students).

The purpose is for the group to assess the tertiary vocational students learning work.

• Prepare a video presentation comprising the following: Assessment of at least three tertiary vocational students' work, including the information on what form the assessments have taken and a critical reflection on their own assessment work. Learning work is carried out in the student's own workplace. Scope: seven to ten minutes.

Coursework requirement 4: Digital reflection (individual)

The purpose is for the students to reflect on their learning outcomes from the programme.

• Prepare a video presentation comprising a professional reflection on the used pedagogical and didactical principles for learning outcomes as a tertiary vocational teacher. The reflection must be academically grounded on the course syllabus. Scope: seven to ten minutes.

Vocational teaching practice

Practical pedagogy for Tertiary Vocational Education comprises 20 compulsory days of teaching practice. For further information, see the programme description.

Presence in teaching activities

It is expected that students are present in all teaching activities throughout the study-period. In all a minimum attendance of 80 % is required.Students who, due to illness or another documented valid reason, do not meet to the requirement for participation, shall agree on alternative activity(s) in each individual case with the teacher.For further information, see the programme description.

In order to take the exam the four requierd coursework must be approved, 20 days of practikal traning completed and present in mandatory teaching activities.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.