MAPSYPRA20 Relation, Communication and Interaction Course description

Kroppsøving i ulike bevegelsesmiljø, tilrettelegging for leik og begynneropplæring i idrett, svømming, dans og friluftsliv står sentralt. Kunnskap om barns utvikling og læring, erfaring med allsidige bevegelsesaktiviteter og varierte arbeidsmåter skal bidra til å fremme kroppslig utvikling, læring, mestring, kreativitet og bevegelsesglede for alle elevene. Gjennom semesteret vil studentene arbeide med oppgaver der de planlegger, gjennomfører og reflekterer over undervisning og undervisningsrelaterte emner, deler av dette inngår i mappeeksamen. Studiet omfatter følgende tre fagområder:

1. Kropp og læring
2. Fra grunnleggende bevegelser til idrett og dans
3. Barn i naturen

Kropp og læring

Kroppsøving er et fysisk aktivt og erfaringsbasert fag. Faget har spesielt ansvar for barns fysiske aktivitet og læring av motoriske ferdigheter, og studentene skal ha kunnskap om elevens fysiske og motoriske utvikling og om motorisk læring. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og meningsfulle læringsmiljøer for alle, og påvirke positivt den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet.

Studentene skal utvikle fagdidaktisk kroppsøvingskompetanse. De skal utvikle evnen til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving. Studentene skal lære å vurdere elevenes utvikling og læring i faget, og utvikle evne til å planlegge og gjennomføre undervisning ut ifra elevenes forutsetninger. De skal øve seg i å reflektere over verdier og holdninger knyttet til kroppsøving og fysisk aktivitet. I et samfunn med raske endringer, er det viktig at studentene utvikler evne til å takle disse endringene og kan initiere en nyutvikling av kroppsøvingsfaget.

Deltema

• Kroppsøvingsfagets egenart og plass i skolen
• Kroppsøving som danningsfag
• Læringsmiljø
• Planarbeid i kroppsøvingsfaget
• Kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer
• Tilpasset opplæring
• Flerkulturelt perspektiv i kroppsøvingsfaget
• Barns fysiske og motoriske utvikling og læring
• Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns motoriske evner og fysiske egenskaper
• Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn
• Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen
• Kroppen som symbol i dagens samfunn
• Utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse

Fra grunnleggende bevegelser til idrett og dans

Mye leik og øving på grunnleggende bevegelser er viktig for at barn skal utvikle god motorikk. Studentene får innsikt i og erfaring med motorikk, leik, dans og begynneropplæring i idrett for å kunne undervise elever i barneskolen i dette.

Leik

• Grunnleggende motorikk
• Planlegging og tilrettelegging av ulike typer leik i ulike miljøer
• Leik i dagens barnekultur

Dans

• Sangleik
• Dans fra ulike kulturer
• Dans med utgangspunkt i dagens barnekultur
• Eksperimentere med kropp og rytmer, skape egne danser

Idrett

• Ball
• Løp, hopp og kast
• Turn
• Andre tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter

Barn i naturen

Studentene får erfaring og ferdigheter som gjør at de kan ta med barn på læringsaktiviteter i naturen på en trygg måte.

• Friluftsliv i ulike miljøer og til ulike årstider
• Overnatting ute og ferdsel i natur
• Leik i natur
• Svømming inkludert livberging
• Orientering
• Ski
• Skøyter
• Sikkerhet og førstehjelp

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• kan kritisk vurdere relasjonens betydning i møte med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, deres familie og nettverk
• har kjennskap til den betydning personlig engasjement, væremåte og verdier har for hjelpearbeidet

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke relevante kommunikasjons- og samhandlingsteorier for å initiere og inngå i relasjoner som fremmer hjelpende samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, og deres familie og nettverk
• kan bruke ferdigheter i kommunikasjon og relasjon slik at de det gjelder kan uttrykke sine opplevelser, erfaringer og forståelse og at disse beskrivelsene anerkjennes og danner utgangspunkt for utformingen av hjelp og støtte
• kan bruke relevant kunnskap til å fremme brukermedvirkning på individ og systemnivå

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å koordinere tjenester, lede tverrfaglige team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter slik at mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer, deres familier og nettverk opplever seg møtt og forstått, og at deres ressurser og kompetanse blir anerkjent i felles samhandling for å fremme bedring, gode hverdagsliv og sosial deltakelse
• kan analysere relevante etiske problemstillinger og utøve en reflektert og faglig praksis

Emnet vil benytte varierte, studentaktive undervisningsformer. Dette består av veiledet praksisstudier med tilrettelagte læringssituasjoner, simulering, faglig veiledning med bevisstgjøring av egen rolle og relasjonskompetanse, skriftlige oppgaver, muntlige refleksjoner og selvstudie.

En praksisuke tilsvarer 40 timer studieinnsats, hvorav tilstedeværelse på praksisstedet utgjør gjennomsnittlig 30 timer.

Praksisstudier innehar krav om tilstedeværelse (90 %), forventningssamtale, midtveis- og avsluttende vurdering. Andre obligatoriske aktiviteter er:

• Deltagelse på to simuleringsdager
• Godkjente læringsutbytter for praksis
• Deltagelse i faglig veiledning i praksis (2*2,5 timer)
• Individuelt refleksjonsnotat fra praksis 700 ord (+/- 10 %)

Vurderte praksisstudier.

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene for emnet, studentens konkretisering av læringsutbytte og obligatoriske aktiviteter i løpet av praksisperioden.

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse.

• Studenten skal være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden
• Fravær på mellom 10 og 20 prosent av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og veileder fra universitetet
• Fravær utover 20 prosent medfører at praksis vurderes til ikke bestått*
• Kravet om tilstedeværelse kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

*Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudiet, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 prosent av den planlagte tiden for at det skal regnes som et gyldig fravær. Studentens forsøk på å gjennomføre praksisstudiet vil da ikke bli tellende.

Hvis studenten avbryter praksisstudiet uten gyldig grunn, for eksempel avslutter utdanningen, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisstudiet til «ikke bestått» to ganger må utdanningen avbrytes.

Ikke relevant.

Bestått - ikke bestått.

Praksisveileder og veileder ved OsloMet.

Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten.

10 studiepoeng overlapp med VPSYPRA10 Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 20 stp. og MAPSYPRA10, VPSYPRA11, VPSYDPRA10, VSPYDPRA11, MAPSDPRA10, MAPSDPRA11 og MAPSYPRA10 Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse, 20 stp.