Programplaner og emneplaner - Student
MALKA221 Complex Systems and Risk Management Course description
- Course name in Norwegian
- Komplekse systemer og risikoledelse
- Study programme
-
Master's Program in Behavioral ScienceMaster’s Program in Behavioral Science - Specialisation in Innovation and ImplementationMaster’s Program in Behavioral Science - Specialisation in Concepts and ApplicationsMaster's Programme in Learning in Complex Systems, elective courses
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2019/2020
- Curriculum
-
FALL 2019
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Required preliminary courses
Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Gjeldende fra høsten 2018.
Dette er teoriemnet for andre studieår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Det kan være definerte teoriforelesninger eller faglige samtaler knyttet til et praktisk arbeid.
Learning outcomes
On successful completion of the course, the student has the following learning outcomes
classified as knowledge, skills and competence:
Knowledge
The student
- can describe theoretical perspectives and practical interventions designed to improve safety culture and optimize interaction between man, technology and organization
- can describe and discuss the concept of risk, and risk in relation to complexity
- can describe different methods in risk analysis
- can describe methods for investigation of accidents
- can describe and discuss the application of concepts from risk management on examples from different social and technological systems
Skills
The student
- can apply knowledge of general behavioral principles in the analysis of, and as a means, in risk management and control
- can perform simple risk analyses, including using different methods of data collection and processing
Competence
The student
- can contribute in safety decision processes
Content
Risk analyses, risk management, behavioral safety, safety culture.
Teaching and learning methods
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Innenfor kommunikasjonsteori har studentene kunnskaper om:
- ulike forståelser av kommunikasjon
- forholdet mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon
- aspekter innenfor diskursanalyse
- oversettingsteori
Innenfor fagene norsk tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk har studentene kunnskaper om:
- vokabular
- grammatikk
- analyse av tekster
- språklig variasjon
Innenfor profesjonskunnskap har studentene kunnskaper om:
- tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv
- tolkens yrkesetiske retningslinjer
- den offentlige tolketjeneste
- samarbeidsformer i tverrfaglig arbeid
- tolkeorganisasjoner
- yrkesskader, avspenning
Ferdigheter
Innenfor kommunikasjonsteori har studentene ferdigheter i:
- å kunne reflektere over, evaluere og begrunne oversettelser og andre kommunikative valg i egen og andres praksis.
Innenfor fagene norsk tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk har studentene ferdigheter i:
- skriftlig og muntlig presentasjonsevne
- å evaluere og analysere en muntlig eller skriftlig tekst ut fra ulike perspektiver som sjanger, funksjoner etc.
- å kunne drøfte grammatiske og funksjonelle trekk ved en tekst med et presist fagspråk
Innenfor profesjonskunnskap har studentene ferdigheter i:
- å kunne informere effektivt om tolking og tolkens arbeidsoppgaver
- å reflektere omkring yrkesetikk knyttet til egen og andres praksis
- å gi og motta faglige tilbakemeldinger på tolkearbeid
Generell kompetanse
Studentene har
- utviklet sine praktiske ferdigheter i tegnspråk og norsk tale- og skriftspråk
- utviklet teoretiske kunnskaper om språk, kommunikasjon, oversetting, yrkesetikk og andre aspekter ved tolkens profesjonskunnskap som setter dem i stand til å reflektere over egen praksis og å drøfte faglige spørsmål knyttet til tolking i ulike situasjoner.
Course requirements
Students submit 1 review article, maximum 10 pages including references, according to the deadlines in the course schedule.
Assessment
Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret.
Avsluttende vurdering
Emnet har mappevurdering. Fire større oppgaver, to i høstsemesteret og to i vårsemesteret, er mappebidrag som til sammen utgjør eksamen og grunnlag for avsluttende vurdering. De fire mappebidragene vil omhandle ulike delområder innen emnet. Mappebidrag som leveres innen gitt frist får tilbakemelding fra lærer, og kan endres helt fram til endelig levering på slutten av vårsemesteret.
Permitted exam materials and equipment
None
Grading scale
Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.
Examiners
One internal and one external examiner