EPN-V2

MAHAB4100 Coping and Participation in the Rehabilitation Process Course description

Course name in Norwegian
Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen
Study programme
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Physiotherapy for Children and Adolescents
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Physiotherapy for the older adult
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Empowerment and Health Promotion
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Nutrition Competencies for Health Professionals
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Rehabilitation and Habilitation
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Nursing; Clinical Research and Professional Development
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Cancer Nursing
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Physiotherapy for Musculoskeletal Health
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Psychomotor Physiotherapy
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Public Health Nutrition
Master’s Programme in Health Sciences – Interdisciplinary Specialisation in Mental Health and Addiction, part-time
Master Programme in Mental Health Care - Part Time
Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Occupational Therapy
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2021/2022
Curriculum
FALL 2021
Schedule
Programme description
Course history

Introduction

Language of instruction: Norwegian

This course covers knowledge on (re)habilitation from an individual perspective and looks at (re)habilitation processes. Particular emphasis is placed on different understandings of disability, participation in valued activities and user involvement in the role of service recipient. Topics such as coping, life course, social inequality and communication in (re)habilitation processes are key aspects of the course. The course also deals with different approaches to assessment, goal setting, decision-making support and evaluation in individual (re)habilitation processes.

The changed role of the individual in the (re)habilitation process requires extensive knowledge and skills in user involvement on the part of professional practitioners. The course therefore places great emphasis on a nuanced understanding of how the (re)habilitation process is intertwined with the individual’s social circumstances and in their self-understanding.

Required preliminary courses

The student must have been admitted to the Master’s Degree Programme in Health Sciences.

Learning outcomes

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

  • can analyse different understandings of disability and how these are significant to (re)habilitation
  • can assess user perspectives and user participation in individual rehabilitation processes
  • can analyse coping, communication and interaction in (re)habilitation processes

Skills

The student

  • can conduct clinical assessments and set objectives in (re)habilitation
  • can apply recognised strategies to set goals for (re)habilitation processes
  • can analytically reflect on user participation in the design of (re)habilitation practice

General competence

The student

  • can facilitate and discuss challenges related to individual (re)habilitation processes
  • can actively apply user perspectives in the development of (re)habilitation practice
  • can analyse (re)habilitation as a process and activity at the individual, institutional and societal level

Teaching and learning methods

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer og både gruppebaserte og individuelle arbeidsoppgaver. Det arrangeres to undervisningssamlinger, hver på 3-4 dager. Mellom samlingene arbeider studentene med en skriftlig oppgave som kommenteres og diskuteres på siste samling. Emnet gjør bruk av digitale plattformer i arbeidet mellom samlingene. Det forventes at studentene arbeider aktivt med den skriftlige oppgaven som skal utføres mellom samlingene.

Course requirements

The following must have been approved in order for the student to take the examination:

  • Minimum attendance of 80% at teaching sessions

Assessment

Individual project examination in the form of a written work of 2,000-2,500 words that is developed during the course. The student can choose between two or more set research questions.

Resit examination: If the student is awarded the grade F (fails the written assignment), he/she will be given one (1) opportunity to submit a reworked version.

Permitted exam materials and equipment

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with

Grading scale

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på 5-10. trinn i grunnskolen. Studentene skal utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til ulike årstider, og kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene.

Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studentene får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Samtidig må studentene reflektere rundt hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, motivasjon, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede for alle elever. Samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. Den fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis.

Veiledet praksisopplæring

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn i grunnskolen. Praksisopplæringen i fjerde studieår er 10 dager i høstsemesteret, og hovedtema i praksisperioden vil være planlegging av undervisning og klasseledelse i kroppsøving, inkluderende læringsmiljø, profesjonsetikk, tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Eksterne studenter, som ikke er tatt opp til den fireårige grunnskolelærerutdanningen, skal ha 20 dager veiledet praksis, 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Hovedtema er det fagdidaktiske møtet med vekt på at studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærer og i samarbeid med medstudenter.

Examiners

Ingen.

Overlapping courses

This course looks at the rules of the Child Welfare Act relating to work in the child welfare service and county social welfare boards, and rules relating to judicial review of the county social welfare boards’ decisions. Particular emphasis is placed on fundamental principles and due process guarantees in child welfare work and the importance of human rights in relation to interventions in family life. The course covers both material and procedural rules.