KFKMU16200 Subject 2 - Numbers and algebra Course description

Emne 2 bygger på emne 1. Emne 2 undervises i vårsemesteret og har avsluttende individuell muntlig eksamen. Emneområdene er tall og algebra, funksjoner, geometri og statistikk og sannsynlighet. Opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Det er viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

x

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om problemløsing og modellering i matematikkundervisning
• har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen.

• har kunnskap om teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn

• har kunnskap om vurdering for læring i matematikkfaget
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser (i matematikkfaget)

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæring både for lavt- og høytpresterende elever
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

Studentene skal i løpet av semesteret levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene.

I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel.

Emneoversikt, faglig innhold

Algebra, funksjoner, geometri og statistikk/sannsynlighet.

• Samling 1: Algebra/ funksjoner
• Samling 2: Geometri
• Samling 3: Statistikk/ sannsynlighet

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• tilretteleggelse og begrunnelse av undervisning
• elevers væremåter og behov for tilrettelegging innen gjeldende rammebetingelser
• samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
• innhold og former for teamarbeid, gruppearbeid og skoleledelse
• samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø

Ferdigheter

Studenten kan

• finne fram til fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnskolen samt skolens hjelpeapparat og betydningen av ulike elevtiltak
• benytte ulike former for planlegging, gjennomføring, ledelse, veiledning og vurdering av læringsprosesser
• anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
• samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og samfunnet for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
• reflektere over praksiserfaringer ut fra elevforutsetninger, læringskulturer, læreplaner, rammebetingelser og teoretisk kunnskap

Generelle kompetanse

Studenten

• kan drøfte og reflektere over selvforståelse og egenutvikling fra erfaringene som faglærer i et etisk og faglig perspektiv
• kan vurdere læreplanverk, rammebetingelser, elevers væremåter og samspill, planlegging av undervisning, læringsprosesser og sluttprodukter av læreprosesser
• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læreprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk
• kan diskutere faglig og fagdidaktisk kunnskap både i faglig, prosjektorientert og tverrfaglig sammenheng

Praksisopplæringen organiseres av praksisansvarlig, studieleder, teamkoordinator, faglærere (interne veiledere) og praksislærere (eksternveiledere) i et felles ansvar. Opplæringen er tilknyttet læringsutbytteformuleringene i emneplanen. Studentene skal erfare arbeids- og undervisningsformer knyttet til planlegging, gjennomføring og etterarbeid av læreprosesser i de aktuelle fagområder. Prosessen skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i første praksisperiode mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning i andre praksisperiode. Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring, som følger studenten begge praksisperiodene.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og vurdert til godkjent før studentene kan få bestått praksisopplæringen.

Arbeidskrav:

• Innlevering av undervisningsopplegg og undervisningsplaner til godkjenning av praksislærer og praksisveileder, i god tid før undervisningspraksis. Antall avhenger av hvor mange klasser som skal undervises ved de ulike praksisstedene.
• Muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode (to til fire studenter per gruppe).
• Skriftlig gruppeoppgave knyttet til hver praksisperiode (1000 til 1500 ord).

Praksisopplæringen er 100 prosent obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn 1 dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger én dag må tas igjen. Fravær som overstiger tre dager må dokumenteres. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Obligatorisk er også

• deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring
• deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver (antall oppgaver vil variere etter ulike forhold ved praksisstedene)

Muntlig eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.