KDM2020 Fashion design for sustainability Course description

Emneplanen blei godkjent av doktorgradsutvalet 25. oktober 2018. Redaksjonelle endringer 27.04.2020 og 21.01.2021.

Dette emnet tar opp fenomenologi i relasjon til utdanningsvitskap og andre profesjonsretta studier. I emnet vil vi lese og diskutere både klassiske og moderne tekstar om fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk posisjon og som profesjonell praksis.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The students will obtain

• a basic understanding of contemporary research based knowledge in organizational behavior and leadership. They will also become familiar with the most important topics, concepts, and contributions, which include:
  • individual differences and diversity
  • attitudes and decision making
  • perceptions and learning
  • motivation
  • team processes
  • leadership

Skills

The students will be able to

• critically examine and use different theoretical approaches and perspectives from the subject area to understand and analyze challenges and dilemmas relating to human behavior in organizations
• use knowledge from organizational behavior and leadership theories as well as empirical evidence when making and implementing decisions in organizations
• write a term paper clear and concise

General competence

The students will

• be able to communicate and discuss the major theories and research findings from this field, orally and in writing.
• acquire skills in critical reflection on the subject area's possibilities and limitations.
• convey knowledge through presentation and discussion.

Etter gjennomført emne har studenten følgjande læringsutbyte:

Kunnskap

• har kunnskap om historiske og moderne fenomenologiske perspektiv innanfor filosofi, metodologi og profesjonell praksis.
• har kunnskap om sentral omgrep i fenomenologi, samt nøkkelspørsmål knytt til forsking og etikk innanfor feltet

Ferdigheit

• kan gjere greie for og diskutere sentrale omgrep i fenomenologien
• kan drøfte korleis fenomenologi kan nyttast til å skildre og forstå profesjonsfaglege fenomen.
• kan drøfte etiske problemstillingar innanfor fenomenologisk forsking

kan gi kompetente munnlege presentasjonar av relevante tematikkar

Generell kompetanse

• kan drøfte sentrale kritikkar retta mot fenomenologiske perspektiv innanfor profesonsfagleg praksis og forsking

Emnet har en analytisk innretning som gjør det anvendbart for sosialfaglige så vel som en rekke andre forskningsformål. Blant annet kjønn, etnisitet, ‘rase’, sosial klasse, alder/generasjon, fysisk/psykisk funksjonsevne og seksuell orientering kan danne grunnlag for etablering av sosiale kategorier som inngår i vår tids samfunnsmessige maktrelasjoner og dominansformer. Dermed får de også betydning for grupper og enkeltpersoners handlingsrom og forståelse av seg selv og andre. Diskriminering og marginaliseringsprosesser kan være i spill både på et samfunnsmessig, sosialt og personlig plan. I en rekke profesjonsfelt, bl.a. innen velferd-, helse- og utdanningsfeltene, vil både forskere og praktikere ha bruk for teorier, begreper og analytiske tilnærminger som åpner opp for utforsking av kategoriseringsprosesser så vel som for betydninger av at mennesker har tilhørighet i flere kategorier samtidig.

Hva kan det bety at NAV-klienten er ei ung kvinne eller en eldre mann? At hen har innvandrerbakgrunn eller har fire lyshårede besteforeldre med norsk statsborgerskap? Hvordan forhandler hen etnisitetskategorier og betydninger av disse i møte med aktuelle profesjonsutøvere? Hvordan kan førsteklassingen som trenger rullestol for å bevege seg være «en av gutta» på klassetur eller i gymsalen? Hvordan forstår vi tenåringen som ikke føler seg som den jenta hen oppfattes som? Og hva om hen har samisk bakgrunn? Eller forhandler betydninger av sosial klassetilhørighet? Interseksjonalitets-tilnærminger åpner for å analysere fram de mangeartede dynamikkene som kan konstituere sosiale kategorier og som sosiale kategorier kan produsere.

I dette emnet inngår teoretiske perspektiver og empirisk forskning som undersøker og utfordrer kategorikonstituerende prosesser på (sosial)politisk nivå, som sosiale forhandlinger og som personlige utviklingsprosesser. Faglige tilnærminger som tar tilhørighet til aktuelle sosiale kategorier som analytisk utgangspunkt får plass så vel som arbeider som gjør dynamiske relasjoner mellom kategoritilhørigheter til sitt analytiske fokus.

Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• kunnskap om teoretiske perspektiver som utfordrer forestillinger om substansielt entydige sosiale kategorier
• kunnskap om sosiale og kulturelle prosesser som har bidratt/bidrar til ulike former for kategorikonstruksjoner

Ferdigheter

• faglig grunnlag for å kunne gjennomføre komplekse og dynamiske analyser av menneskers samtidige tilhørighet til sentrale kategorier
• faglig grunnlag for å analysere og reflektere over maktrelasjoner i forskning og sosialfaglig virksomhet i et interseksjonalitetsperspektiv

Generell kompetanse

• vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet
• delta i debatten i nasjonale og internasjonale fora

Undervisningen gis som forelesninger, gruppe og plenumsdiskusjoner.

Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær fra undervisning godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

I tilknytning til emnet skal det skrives et essay på ca. 6 - 8 sider. Essayet skal leveres senest to måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet og vurderes av emneansvarlig. Bestått essay er en forutsetning for å oppnå 5 studiepoeng. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan kandidaten levere inn et bearbeidet essay én gang innen et nærmere angitt tidspunkt.

Målgruppe

Emnet er primært for studentar som er tatt opp i ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning, men vil vere ope for andre som ønskjer å fordjupe seg i utdanningsvitskap eller andre profesjonsfaglege område. Målgruppa er ph.d.-studentar som har eit fenomenologisk perspektiv i avhandlingsarbeidet sitt eller som er opptatt av å posisjonere sitt eige prosjekt i relasjon til fenomenologien.

Opptakskrav til enkeltemne for eksterne søkjarar

Søkjarar må normalt ha fullført femårig masterutdanning (tre år + to år) eller tilsvarande i utdanningsvitskap for lærarutdanning, annan pedagogisk utdanning, utdanningsvitskap, utviklingsstudium eller annan utdanning på tilsvarande nivå i fagområde relevant for lærarutdanning.

Om det blir for mange søkjarar vil studentar ved ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning bli prioritert. Deretter studentar ved andre ph.d.-program, så andre vitskapeleg tilsette ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium.

Søkjarar som ikkje er tatt opp til ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning må sende inn eit samandrag på om lag 1 A4-side med informasjon om eige ph.d.-prosjekt eller anna prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, kvar dei eventuelt er i ph.d.-løpet og korleis dette emnet er relevant for eige prosjekt.

Emnet tar opp fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk retning og som profesjonell praksis, slik som til dømes:

• klassiske, fenomenologisk arbeid
• nyare utvikling i fenomenologisk filosofi
• fenomenologisk forskingsmetode
• fenomenologisk pedagogikk / fenomenologisk praksis
• fenomenologi nytta innanfor profesjonsfagleg forsking