JB3200 Journalist in a Globalized World Course description

Emnet munner ut i studentens svennestykke, en større reportasje fra et internasjonalt og/eller transnasjonalt miljø som studenten ikke har arbeidet med tidligere. Emnet bygger videre på journalistiske ferdigheter studenten har tilegnet seg i løpet av studiet, ikke minst innen reportasje- og undersøkende journalistikk, kildekritikk og research. Studenten skal sette seg inn i relevante teorier om globalisering og internasjonale forhold samt tilegne seg kunnskaper om spesifikke land og tema. Studentene skal gjennom emnet bli dyktige til å drive research og journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• globale utviklingstrekk, som krig og konflikt, fattigdom, urbanisering og migrasjon og klima- og miljøspørsmål
• kritiske perspektiver på journalistiske framstillinger av andre land i verden
• kunnskap om praktisk journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø, inkludert kildevern og sikkerhet

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre research om globale forhold og utvalgte land
• kan analysere og definere problemstillinger knyttet til arbeid i ukjent miljø
• evner å fortelle journalistisk om overordnete tema
• kan arbeide som journalist under ukjente forhold og håndtere kritiske situasjoner
• behersker utvikling av fortelling, komposisjon, dramaturgi og bildebruk for store reportasjer/dokumentarer på selvvalgt plattform
• behersker kommentarsjangeren

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet sin journalistiske selvstendighet ved arbeid i ukjent miljø
• har styrket sin kommunikative kompetanse i møte med grupper og individer i ukjent miljø
• har styrket sin ansvarlighet i omgang med journalistiske kilder og andre medmennesker
• har styrket sin forståelse av så vel global ulikhet som universelle menneskerettigheter

Undervisningen består av forelesninger i teori og metode, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, gruppegjennomganger, selvstudium, feltarbeid og gruppearbeid. Feltarbeid i ukjent miljø tillegges særlig vekt, både metodisk og teoretisk.

Feltarbeidet skal fortrinnsvis foregå i utlandet, men kan også foregå i Norge. Feltarbeidet skal behandle en selvvalgt problemstilling som relaterer seg til en eller flere overordnete globale og/eller transnasjonale problemstillinger (fortrinnsvis økonomi, teknologi, migrasjon, urbanisering, sosial utvikling, miljø og/eller konflikt).

Studenten kan reise på feltarbeid alene, eller samarbeide med en medstudent. Samarbeid fordrer at vanskelighetsgraden på det journalistiske arbeidet heves, både hva angår innhold og teknisk utførelse.

Før avreise skal studentene gjennomføre et obligatorisk førstehjelpskurs i regi av utdanningen. Dersom en student kan dokumentere å ha gjennomført et slikt kurs tidligere, frafaller dette kravet. Manglende gjennomføring av kravet kan få konsekvenser for godkjenning av arbeidskrav 3 (se under).

Emnet har totalt fire arbeidskrav. Tre arbeidskrav er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den internasjonale reportasjen (på selvvalgt medieplattform). Før feltarbeidet skal studentene levere tre individuelle oppgaver der hensikten er å forberede studentene både metodisk, kunnskapsmessig og praktisk. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Den første individuelle oppgaven handler om å presentere en idé, et pensum og kilder/kontakter/eksperter (tre til fem sider).
• Arbeidskrav 2: Den andre individuelle oppgaven er en fagtekst på ca. seks sider.
• Arbeidskrav 3: I den tredje individuelle oppgaven presenterer studentene detaljerte planer for gjennomføringen (fire til seks sider). Det obligatoriske førstehjelpskurset inngår som et delkrav til godkjenning av dette arbeidskravet.
• Arbeidskrav 4: Arbeidskravet er et gruppearbeid som er knyttet til fellespensum. Studentene får gruppevis ansvar for en del av pensum som de skal presentere for de andre studentene etter anvising av faglærer.

Alle arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studentene kan gå opp til avsluttende, muntlig eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent, kan levere omarbeidet versjon én gang. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan studenten avtale en egen frist med faglærer.

Eksamen er todelt. Del 1 består av den store reportasjen/dokumentaren samt en individuell analyseoppgave (åtte til ti sider). Analyseoppgaven skal ha skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Reportasjens omfang vil variere etter hvilke plattformer som benyttes, og blir spesifisert i opptaveteksten. Denne delen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter at sensuren på del 1 er publisert, holdes del 2, som er en justerende muntlig eksamen, der kandidaten får spørsmål fra pensum, undervisning og/eller eksamen. Studentene må ha fått bestått karakter på del 1 for å kunne gå opp til del 2, muntlig eksamen. Karakteren fra del 1 kan til muntlig justeres ett trinn opp eller ned.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan levere ny, utsatt eksamen. Kandidaten må da også fremstille seg til ny muntlig eksamen.

For skriftlig eksamen: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

For muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene, både på skriftlig og muntlig eksamen.

Anders Gjesvik