FOTO2100 Image Studies for Photojournalists Course description

Studentene skal gjennom dette emnet etablere en forståelse for journalistiske bilders egenskaper. Emnet belyser forholdet mellom bilders egenskaper og menneskets visuelle persepsjon og kultur. I tillegg ser emnet på hvilke krav som stilles til journalistiske bilder utfra journalistikkens krav om sannferdighet. Studentene lærer å analysere mediebilder med et begrepsapparat som gir mening i en arbeidssituasjon.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Kunnskaper

Studenten har grunnleggende kunnskaper om

• visuell persepsjon
• bildeform og komposisjon
• teoretiske modeller for bilder
• sannhetsbegrepet og fotografiers relasjon til virkelighet
• analytisk metode for bilder i samtidskontekst
• yrkesetiske normer for sannferdig visuell rapportering og grensene for iscenesettelse og digital manipulasjon av bilder.

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere bilders form og innhold i en journalistisk kontekst
• orientere seg selvstendig i relevante kilder og teori
• drøfte konkrete problemstillinger knyttet til bilder i relasjon til relevant teori
• skrive faglige analyser og drøftingsoppgaver med relevante begreper og kilder
• utøve faglig fundert kritikk av andres teoriarbeider

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet forståelse av menneskets visuelle persepsjon og for konsekvenser dette har for bilders form
• etablert en oversikt over aktuelle teorier for bilder
• utviklet sin forståelse for journalistisk yrkesetikk
• utviklet en kunnskapssøkende nysgjerrighet om spørsmål knyttet til samtidsbilder og hvordan de kan tolkes

Emnet er inndelt i tre delemner:

1. Persepsjon og bildeform 2. Teoretiske modeller 3. Bilde, virkelighet og fotografisk journalistikk

Til hvert delemne leveres en skriftlig oppgave og evalueringer av to medstudenters oppgaver.

Kurset innledes med en introduksjonssamling over to dager. Til hvert delemne hører en samling på to dager. Samlingsdagene inneholder gruppeoppgaver, forelesninger, plenumsoppgaver og evaluering av medstudenters oppgaver. Det blir også formidlet viktig erfaringskunnskap som ikke alltid finnes i bokform.

Emnet har følgende arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter:

• Tre oppgaver, en for hvert delemne. Hver besvarelse har en lengde mellom 2000 og 3500 ord.
• Til hver av de tre oppgavene hører evalueringer av to medstudenters oppgaver. Omfang 150-350 ord pr. evaluering.
• Deltakelse på de til sammen åtte samlingsdagene.

Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av emnet som helhet og likevel kunne ta eksamen. Fravær ut over dette kompenseres med relevante tilleggsoppgaver uavhengig av grunn til fraværet.

Studentene må få godkjent alle arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides en gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer.

Eksamen er en tre dagers hjemmeeksamen. Omfang: maksimalt 3000 ord. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelsene

Opptakskrav for eksterne søkere

Ved ledig plass, er emnet åpent for eksterne søkere. Opptakskravet er to års høyere utdanning i journalistikk eller mediefag, eller generell studiekompetanse og to års dokumentert redaksjonelt journalistisk arbeid.