FKH2000 Art and Crafts 2 Course description

Andre studieår setter fokus på anvendelse og utprøvninger av basiskunnskaper fra grunnstudiet, med en Fordypning i design, kunst og håndverk. I emnet legges det vekt på prosjekter som integrerer fagteori og fagdidaktikk, kunst og designhistorie, profesjonsfag og praksisopplæring.

Bestått alle emner fra 1. studieår.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om skapende arbeid innen to- og tredimensjonale uttrykk
• har kunnskap om estetisk teori, kreative prosesser og idéutvikling
• har kunnskap om ulike designprosesser fra idé til ferdig produkt
• har kunnskap om bruk av digitale medier som redskaper og virkemidler i skapende arbeid og visuell dokumentasjon
• har kunnskap om relevante materialer, teknikker og redskaper
• har kunnskap om vedlikehold av redskap og utstyr
• har grunnleggende kunnskaper om material- og miljølære
• har kunnskap om aktuelle læreplaner, opplæringsloven og forskrifter
• har kunnskap om læreplananalyse

Ferdigheter

Studenten

• har kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper
• kan anvende og formidle begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære
• kan bruke design, kunst og håndverk både som regifag og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
• kan bruke kunst- og designhistorie som referanse for skapende virksomhet
• kan beskrive, drøfte og vurdere relevant teori i forhold til skapende arbeid
• kan legge til rette for et stimulerende læringsmiljø
• kan legge til rette for bruk av digitale medier som verktøy for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser.

Generelle kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for undervisning og veilede i ulike typer idéutvikling og designprosesser
• kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet
• kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag
• kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv
• har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning
• kan vurdere sammenhenger mellom materialer, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv

Undervisningen organiseres i verkstedsperioder. Studenter og lærere har et felles ansvar for å skape helhet i studiet og se dette teamarbeidet i forhold til læreryrket. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Gjennom varierte arbeids- og undervisningsformer ivaretas vekselspillet mellom estetisk skapende handling, teoretisk forståelse og kulturell referanse.

Arbeids- og undervisningsformer kan være

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid
• gruppearbeid, prosjektarbeid
• feltstudier
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

Praktisk skapende arbeid omfatter områdene tegning/ grafikk, tekstil og harde materialer (tre, metalltråd). I tegning/grafikk arbeides det med tegne- og trykkemetoder. I tekstil er arbeidet konsentrert om sømteknikk og tredimensjonal design. I harde materialer fokuseres redesign og tredimensjonal form. På alle områdene vektlegges idéutvikling og synliggjøring av idéer i en kreativ prosess. Digitale medier utnyttes som kreativt arbeidsverktøy. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet står sentralt.

Fagteori forankrer faget i et teoretisk idégrunnlag, i forskningsteorier og i praksiserfaring. Det legges vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet.

Fagdidaktikken reiser spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Fagdidaktikk i design, kunst og håndverk 2 tar primært opp spørsmål knyttet til undervisning i grunnskole og omhandler refleksjoner om hvordan faget kan læres, utvikles og undervises i.

Målgrupper er personer som ønsker å bli trafikklærer, førerprøvesensor eller som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter. Programplanen dekker trafikklærerutdanningen, men studiet kan tilpasses de ulike målgruppene med egne undervisningsplaner.

Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse og førerkort klasse B. Søkeren må ha hatt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de tre siste årene før studiestart i opptaksåret.

Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven § 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.

Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig).

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Kandidaten:

• har grunnleggende kunnskap om metoder, teknikker, og verktøy innen trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og kunnskap om trafikkfaglige spørsmål
• har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
• kjenner inngående til aktuelle lover og forskrifter for vegtrafikk og rammene for trafikkopplæring
• kjenner trafikklærerens rolle og oppgaver  

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelev
• kan vise kjøretekniske egenferdigheter på høyt nivå og gjennomføre kjøreteknisk instruksjon og veiledning på alle områder i læreplanen
• kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
• kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner, i undervisning og veiledning og i kjøreprosessen
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
• kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT

Studiet er bygget opp i samsvar med spiralprinsippet der fire sentrale temaer bearbeides i forhold til ulike perspektiver/utfordringer/problemer etter som de aktualiseres i praksisfeltet. Studentene er tilknyttet utvalgte praksisskoler gjennom hele studiet.

Studentene forbereder seg til egen undervisning gjennom arbeid med teori og øvelser, får veiledning ved praksisskolen og arbeider med evaluering av erfaringer som er gjort i praksissituasjonen.

Sentrale temaer:

Trafikkfaglig kunnskap:

• kjøreprosessen, egenkjøring og presis kjøreteknikk
• jus
• teknologi, miljø og samfunn
• trafikkskolens drift og økonomi

Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet:

• planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning/coaching
• analyse av læreplanens mål, innhold og arbeidsmåter
• IKT i undervisningen
• trafikkpsykologi
• elever med spesielle behov

Personlig og sosial kompetanse:

• selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
• refleksjon og oppmerksomhet på seg selv og andre
• yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse:

• endringsbehov i egen og andres undervisning
• planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
• aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer for trafikkopplæringen

Studiet består av følgende fire emner:

• Introduksjon til trafikkpedagogikk, TLB1000, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis I, TLB1110, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis II, TLB2000, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid i egen lærerpraksis , TLB2400, 30 studiepoeng

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

Praksis- og problemorientering

Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i trafikklæreryrket. Det vil si at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe.  

Opplevelsesorientering

Studentene skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.  

Erfaringslæring

Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av undervisning i bil og klasserom er et sentralt verktøy. Øvelser i klasserom/gruppe/bil tas opp på video og drøftes.  

Studentmedvirkning

Det benyttes variert studentaktivitet. Studentene utarbeider mål og planer for egen læring. Planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i bil og klasserom/gruppe er sentralt, både ved trafikkskole og som øvelser sammen med medstudenter. Studentene trekkes også med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studenten utfører selvstendig studiearbeid, slik som litteraturstudier, fremlegging i grupper, skriving av logg og refleksjonsnotater.

Deler av studiet kan foregå som fjernundervisning via Skype, Adobe Connect og/eller andre digitale kommunikasjonskanaler.

Organisering av aktiviteter:

• veiledet lærerpraksis ved trafikkskole
• forberedelse til og etterarbeid av egen undervisning
• forelesninger, øvelser, gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• observasjonsstudier og ekskursjoner i trafikkskoler, trafikkstasjoner, myndigheter, forskningsinstitutter og andre trafikkfaglige miljøer
• bruk av IKT