ENT4400 Entreprenørskap 3 Forskingsfronten innan innovasjonsleiings- og entreprenørskapsforskinga Course description

Entrepreneurship is a relatively young field of research, where much of the theory development is inspired by research in sociology, psychology, economics and strategy. This course takes students through theoretical perspectives and research that have shaped the current understanding of innovation and entrepreneurial processes, with a particular focus on how such processes can contribute to value creation and societal change. Traditional models regarded innovation as a linear process that started with basic research and that over time contributed to new products that could be commercialised in a market.

Today, innovation processes are characterised as complex processes of co-creation, where interaction between actors with different approaches and framework conditions create new solutions through collaboration. In addition, research on entrepreneurship and innovation in the public sector is growing, broadening the scope from product to service. At the level of individuals and teams, entrepreneurial capacity is linked to an entrepreneurial mindset, while at the system level, entrepreneurial capacity is linked to the broader innovation ecosystem and the institutional framework of which the entrepreneur is a part. Students gain insight into theories of social change and into how individuals and institutions can work systematically to build and adapt to the innovation-driven ecosystems. This interaction between individual and system is important in understanding how innovation and entrepreneurial capacity are interlinked with the external environment.

The aim of the course is to provide a theoretical foundation that enables students to better understand innovation and entrepreneurial processes, accumulate knowledge, critically reflect, and to link their own entrepreneurial experiences to recent research. The course will help students to strengthen and better understand the theoretical foundation of their own own projects and of their own master's thesis in semester 4.

Emnet har ikke forkunnskapskrav, men studiet har generelle progresjonsregler. Se programplan.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i de utfordringene som stilles til voksne lærende i et moderne flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv 
• har kunnskap om kulturelle forskjeller med hensyn til pedagogisk atferd, læringsarenaer, læringsstiler og læremidler

Ferdigheter

Studenten

• mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører studieområdet 
• kan bruke de faglige ressursene i studiet til å reflektere over praksis 
• kan reflektere rundt pedagogiske og institusjonelle praksiser i organisasjoner på basis av en kultursensitiv tilnærming til slike praksiser

Generell kompetanse

Studenten

• kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement
• kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre  

• kan gi redegjørelser og vurderinger relatert til fagfeltet
• viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Voksnes læring og læringskultur er det andre av tre emner for studentene som ønsker å fordype seg i voksnes læring av tegnspråk som andrespråk. Alle tre emnene sees i sammenheng og vil i stor grad bygge på hverandre. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper og deltakelse i både synkrone og asynkrone digitale fora.

Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen og i refleksjonstekstene. Eksemplene vil i vesentlig grad være relatert til konkrete opplærings- og praksisfelter, men også til relevante erfaringer i eget liv. Det er et mål å bruke eksempler og erfaringer med bred relevans slik at tverrfaglig samarbeid stimuleres når det arbeides med eksempler eller case.

Læringsressurser

Læringsressursene i studiet er en kombinasjon av faglig lesestoff, forelesninger, gruppesamtaler (inkludert elektronisk fagforum), egenproduserte notater og veiledning. Disse faglige ressursene skal til sammen danne et allsidig ressursgrunnlag for studentens individuelle læringsprosesser.

Forelesningene er ikke ment å skulle "dekke" pensum, men er supplementer og komplementer til de øvrige læringsressursene.

Studentene skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i spesialsykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studentene videreføre den kompetansen studentene har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise selvstendighet, forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte, må det foreligge en oppdatert og godkjent prosjektbeskrivelse. (Det gis 2 timer veiledning pr. prosjektbeskrivelse for studenter med tidligere videreutdanning).

Masteroppgaven kan være:

• et eget forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved universitetet eller andre samarbeidende institusjoner.
• et kvalitetsarbeid i form av et kvalitetsforbedringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.
• en litteraturstudie (tidligere kalt systematisk oversikt) over forskning innen relevant tema (på grunn av metodekrav må oppgaven skrives i en gruppe på minimum 2 studenter)

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er utviklet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og faglig relevante vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe.

Masteroppgaven skrives i gruppe på 2-3 studenter. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve spesialsykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som spesialsykepleier.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studentene selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for gjeldene kull, og kan etter avtale med veileder skrives på engelsk.

• Godkjent prosjektbeskrivelse

• Bestått emne:

  • MASY4050 Vitenskapsteori, forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp. eller ABIO6050/MAABI4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp. og MASY4150 Forarbeid til master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter, 5 stp.
  • xxxxPRA10 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, 10 stp.
  • xxxPRA20 Praksisstudier i xx-sykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2, 25 stp.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere et avgrenset område relevant for utøvelse av spesialsykepleie
• kan drøfte hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• kan kritisk vurdere forskningsprosessen
• kan vurdere analyse av forskningsdata
• kan drøfte forskningsetikk
• kan drøfte metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv-, kardiologisk - eller operasjonssykepleierens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og anvende teori og metoder til å strukturere og formulere faglige og teoretiske problemstillinger innen spesialsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen spesialsykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder
• kan arbeide selvstendig med valgt problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor spesialsykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk analysere og reflektere over forholdet mellom de ulike stegene i forskningsprosessen
• kan anvende relevante metoder for kunnskapsformidling
• kan anvende kunnskap og ferdigheter innen spesialsykepleie for å bidra til implementering av fag og forskning i klinisk praksis
• kan kritisk analysere og vurdere ulike vitenskapsteoretiske, metodiske og forskningsetiske tilnærminger ved planlegging og gjennomføring av forsknings- eller kvalitetsarbeid
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen spesialsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor spesialsykepleie både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen spesialsykepleie
• kan anvende og formidle forsknings- eller kvalitetsarbeid for å bidra til utvikling av spesialsykepleie og helsetjenesten

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskningsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart og fire av veiledningstimene må gjennomføres i løpet av 4.semester.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig, skal studenten(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studenten(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som REK - Regional etisk komité for medisin og helsevitenskapelig forskningsetikk og SIKT - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved ikke bestått masteroppgave, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Minst ett fremlegg av eget arbeid og en opposisjon til andres arbeid på masterseminarer
• Selvvalgt litteratur 2000 sider

Emnet er delt inn følgende to hovedtema.

Ressurser i personlig kunnskap (tema 1)

• Om voksnes mangfoldige forutsetninger for læring
• Biografisk læring

• Læringsstiler (studievaner, persepsjon)
• Multimodale ferdigheter (kroppslige uttrykksformer, funksjonell leseferdighet, akademisk skriving)
• Om læremidler og andre læringsressurser for bruk i egen virksomhet

Voksenlæreren på kulturelt komplekse læringsarenaer (tema 2)

• Å undervise voksne
• Voksne lærende i det flerkulturelle Norge 
• Fleksibel læring
• Endringer i teknologiske kunnskapsmiljøer
• Formell og uformell kompetanse

• Minoritet og majoritet i lærende virksomheter
• Epistemiske kulturer (læringskultur) 
• Samhandling i krysskulturelt læringsarbeid (fordommer, anerkjennelse)

Studentene skal levere en tegnspråklig refleksjonstekst relatert til innholdet i hvert av de to hovedtemaene (se avsnittet om «Arbeidskrav» og «Vurdering», under).