BYTS3900 Bachelor Thesis Course description

Studiet går på deltid. Normert studietid er 4 år, men studietiden kan endres etter nærmere avtale mellom fakultetet og studenten. Fakultetet vil, så langt det er mulig, også tilrettelegge for en studietid på 2 år som vil si fulltidsstudium.

Studiet har 5 obligatoriske emner og ett valgbart emne. Sistnevnte ligger i andre semester, og studenten velger ett av to alternativer i løpet av første semester; jfr. "Innhold og oppbygging".

Rehabilitering og habilitering har lenge vært et helsefaglig virksomhetsområde med fokus på opptrening etter skader og ved sykdom. I løpet av de siste 20 årene har det skjedd vesentlige endringer i forståelsen av rehabilitering, både faglig og politisk. Funksjonshemmedes aktivisme, forskning og evaluering av dagens rehabiliteringsvirksomhet, samt samfunnsvitenskapelig forskning og teoridannelse om funksjonshemming, har bidratt til et bredere teorigrunnlag for rehabilitering både som fag- og virksomhetsområde. Et masterstudium i rehabilitering og habilitering må i sin teoretiske og analytiske tilnærming forholde seg aktivt og kritisk til de politiske og ideologiske føringene og diskursene som preger tenking og handling i rehabiliteringsfeltet både nasjonalt og internasjonalt.

Begrepet habilitering brukes nasjonalt i tilknytning til medfødte eller tidlig ervervede tilstander, særlig i forhold til arbeid med barn og unge. Svært mange tema i studieplanen er felles for rehabiliterings- og habiliteringsfeltet. I forbindelse med disse brukes formuleringen rehabilitering alene, da dette også er praksis i internasjonal litteratur og i sentrale offentlige dokumenter.

I norsk sammenheng defineres rehabilitering som: «Tidsavgrensete, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet" (Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 2011, § 3). Rehabilitering på individnivå blir således et spørsmål om hvordan fagpersoner og virksomheter yter tjenester for å bistå enkeltmennesker i deres rehabiliterings- og habiliteringsprosesser. På systemnivå handler det om hvordan organisatoriske og institusjonelle rammer virker inn på brukerens mulighet til å påvirke tjenesteytingen. På samfunnsnivå vil fokus være på inkludering og tilrettelegging som muliggjør deltakelse på ulike samfunnsarenaer. I et internasjonalt perspektiv handler det om å forstå funksjonshemming i ulike kulturelle kontekster og om krysskulturell kommunikasjon.

Masterstudiet i rehabilitering og habilitering vil gi grunnlag for ytterligere faglig fordypning, kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor rehabiliteringsfeltet. Opplegget er erfaringsbasert. Gjennom å møte forskning og teoridannelse med erfaring fra praksisfeltet vil studentene gis mulighet for å omsette perspektivbredden i konkret rehabiliteringspraksis. Det legges vekt på at studentene skal kunne vise hvordan vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap kan bidra til å utvikle og kvalitetsforbedre praksis.

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være:

• utviklingsoppgaver og planarbeid både på individ- og systemnivå innen rehabiliteringspraksis
• undervisnings- og veiledningsoppgaver ved høgskoler og andre institusjoner som driver rehabiliteringsrettet utdanning
• doktorgradsstudier

Fakultet for helsevitenskap har prioriterte forskningsområder. Ett av disse er rehabilitering og habilitering. Den faglige profilen på forskningen legger vekt på funksjonshemming og rehabilitering i velferdsstaten, habilitering og rehabilitering som profesjonell praksis og funksjonsnedsettelse, smerte og mestring. Studiet er særlig knyttet til forskningsområdet Rehabilitering og habilitering, men det er også knyttet til forskningsområdet «Eldre og helse» der temaer som livskvalitet, fysisk aktivitet og etniske relasjoner i profesjonell samhandling står sentralt. Videre er studiet knyttet til pågående rehabiliteringsrelevant forskning ved Fakultet for samfunnsfag og Institutt for sykepleie. Studentene vil møte fagfolk og forskere med ulik fagbakgrunn der særlig helsefagvitenskap, sosiologi, sykepleievitenskap og sosialt arbeid er representert.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til Forskrift om krav til mastergrad. Bestått studium kvalifiserer for graden master i rehabilitering og habilitering (engelsk: Master of Rehabilitation and Habilitation).

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan gjøre rede for myndighetenes krav, forskrifter, regler og bransjenormer for VVS-tekniske installasjoner
• har kunnskap om energikilder og energiforsyning
• har kunnskap om energi- inneklimaberegninger
• har kunnskap om vannbårne oppvarmingssystemer
• har kunnskap om kjølesystemer
• har kunnskap ventilasjonsanlegg og ventilering av oppholdssoner
• har kunnskap om sanitærtekniske installasjoner innomhus

Ferdigheter

Studenten kan:

• velge energikilder/energiforsyning som tilfredsstiller myndighetskrav
• gjennomføre energi- og inneklimaberegninger med relevant programvare
• utarbeide kravspesifikasjon for oppvarmingssystemer
• prosjektere/dimensjonere energieffektive vannbårne oppvarmingsanlegg
• prosjektere/dimensjonere energieffektive kjølesystemer
• utarbeide kravspesifikasjon for ventilasjonssystemer
• prosjektere/dimensjonere energieffektive ventilasjonsanlegg, herunder aggregat og kanalnett
• prosjektere/dimensjonere ventilasjonsløsninger på rom nivå som gir akseptabelt inneklima med hensyn på temperatur, trekk, luftkvalitet og lyd
• prosjektere/dimensjonere sanitærtekniske installasjoner innomhus (vannforsyning og avløp)
• prosjektere/dimensjonere varmtvannsforsyningsanlegg

Generell kompetanse:

Studenten kan

• planlegge, prosjektere, dimensjonere og kontrollere energieffektive VVS-tekniske installasjoner
• arbeide i team for å gjennomføre et tverrfaglig prosjekt innen tidsfristen
• formidle designløsninger både muntlig, visuelt og skriftlig

Arbeidskrav i forbindelse med prosjektet:

• 4 milepælsmøter i gruppe
• 1 muntlig og visuell presentasjon i gruppe

1) Individuell skriftlig eksamen på 5 timer, som teller 70 %

2) Prosjektarbeid i gruppe som teller 30 %. Rapport vurderes.

Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan påklages.

Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan ikke påklages.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Eksamensresultat kan da ikke påklages.

Gradert skala A-F.

Eksamensdel 1) En intern sensor.

Eksamensdel 2) To interne sensorer.

Ekstern sensor brukes jevnlig.

Professor Peter G. Schild

EMTS2200 Strømningsteknikk og EMTS2300 Varmetransport

Two internal examiners. External examiners are used regularly.