EPN-V2

BYTS2300 Construction Theory Course description

Course name in Norwegian
Konstruksjonslære
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2020/2021
Course history
Curriculum
SPRING 2021
Schedule
  • Introduction

    The course covers supplementary parts of basic mechanics, different methods of dealing with statically indeterminate structures, as well as the functions of different structures. The unit load method and the importance of rigidity are key concepts. The most common structural elements of different load-bearing systems are also discussed. Necessary sections from Norwegian standards NS-EN 1990 and 1991 will be reviewed to form a basis for the design process. The course also covers wind bracing and temperature loads.

  • Recommended preliminary courses

    Undervisning og læring i studiet veksler mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, utøvende og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for emne- og blokkundervisning.

    Faste undervisningstimer gjennom studiet er normalt fordelt på

    • metodikk
    • fagdidaktikk
    • musikkorientering
    • musikkteori, hørelære, arrangering og komponering
    • hovedinstrument og akkompagnementsinstrument
    • klassesang
    • kor- og ensembleledelse

    Digital kompetanse vil inngå som en naturlig del i ulike deler av studiet. I tillegg gis det blokkundervisning i emnet.

    Undervisning i ett eller flere temaer i studiet kan bli gitt på engelsk.

    Danningsperspektivet i faget er en naturlig og viktig del av fagdidaktisk undervisning og refleksjon i musikkfaget. Dette perspektivet understrekes særlig gjennom et fokus på idéhistoriske aspekter, men blir også berørt gjennom arbeid med læreplaner eller musikkhistoriske emner, gjennom utøvende virksomhet samt i refleksjon over praksis.

    I løpet av studiet vil også temaer som omhandler flerkultur, samt kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. Studentene vil bli bli gjort kjent med aktuell forskning som tar for seg disse perspektivene både i forbindelse med musikkfaget og på flerfaglig basis.

    Studiet skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen.

    Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer blant annet å utvikle vurderingskompetanse, også vurdering med karakterer, knyttet til lytte-, sang-, samspill- og danseprosesser, improvisasjons- og komposisjonsprosesser på 5.-10. trinn. I dette arbeidet vil praksisopplæringen spille en vesentlig rolle, ved å gi gode rammer for fagpraksis i musikk på mellom- og ungdomstrinnet.

    Studentene vil møte varierte arbeidsmåter, undervisningsmetoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på 5.-10. trinn. Videre vil det være tilknyttet et fastlagt pensum til både teoretiske og praktiske fag og emner. Hensikten er å lage en god sammenheng mellom teori og praksis, og legge opp til varierte arbeidsmåter gjennom hele studiet. Studentene vil utvikle evne til å gjennomføre tilpasset opplæring, både for elever med spesielle evner og vansker, og for elever med ulik bakgrunn, og med ulike forutsetninger og interesser.

    Likeledes vil studentene få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Musikksosiologisk og musikkpsykologisk innsikt i identitetsdanningsprosesser og ungdomskultur, hvor musikk spiller en viktig rolle, vil gi en forståelsesramme for musikkdidaktiske tiltak rettet mot disse overgangene. Studentene vil gjøres kjent med musikkfagets muligheter til styrking av skoletilknytning, elevers identitet og selvfølelse, elevmedvirkning, mestring og motivasjon. Alle disse temaene er sentrale når det gjelder å møte utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet.

    Studentene vil i løpet av studiet møte temaer som berører temaet yrkesretting i faget. Dette kommer særlig til uttrykk som et tverrfaglig fokus på entreprenørskap i løpet av studiet, men er også en del av fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med legitimering av faget og musikklærerprofesjonen.

    Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Forskningsbasert refleksjon over ungdomskultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt i studiet.

    Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I høsten i det tredje studieåret er det en flerfaglig uke om det miljøbevisste mennesket og en flerfaglig uke om entreprenørskap. For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

  • Required preliminary courses

    No requirements over and above the admission requirements.

  • Learning outcomes

    After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

    Knowledge

    The student:

    • has in-depth knowledge of calculation methods for statically indeterminate versus determinate structures
    • has broad knowledge of the functions of common structures
    • is familiar with the design process and relevant standards
    • is familiar with bracing principles
    • is familiar with the effect of temperature changes on structures

    Skills

    The student is capable of:

    • performing buckling calculations for simple constructions with axial loads
    • applying the unit load method to calculate one and two times statically indeterminate structures and of calculating deformation using the reduction postulate
    • analysing frames using the moment distribution method
    • analysing different structures using equilibrium considerations
    • designing appropriate wind bracing
    • determining relevant loads and load combinations in accordance with standards
    • calculating the effect of temperature loads on simple structures
    • performing simple static calculations using computer program

    General competence

    The student is capable of:

    • planning and carrying out the first design phase for a building, i.e. up until the material specific design (e.g. concrete, steel and wood)
    • assessing and analysing various load-bearing systems
    • evaluating and verifying the output from computer program
  • Teaching and learning methods

    Lectures and supervision of assigned exercises. The course also includes practical exercises in the classroom / computer lab.

  • Course requirements

    The following coursework is compulsory and must be approved before the student can sit the exam:

    • 5 of 9 individual calculation exercises
    • 1 group assignment in data lab, 5-10 page report
    • 1 group assignment in practical lab, 5-10 page report
  • Assessment

    Individual written exam, 3 hours

    The result of the exam can be appealed.

    A resit or rescheduled exam may take the form of an oral exam. If oral exams are used for resits or rescheduled exams, the exam results cannot be appealed.

  • Permitted exam materials and equipment

    All aids enclosed with the exam question paper, printed and written aids, and a handheld calculator that cannot be used for wireless communication or to perform symbolic calculations. If the calculator’s internal memory can store data, the memory must be deleted before the exam. Random checks may be carried out.

  • Grading scale

    Grade scale A-F.

  • Examiners

    Ingen.

  • Course contact person

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har solid kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell som er utviklet til bruk i skolefaget på 5.-10. trinn og til uformelle læreprosesser utenfor skolen, som for eksempel på internett, og kunne vurdere disse kritisk
    • har kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og fellesskap for musikalsk læring for 5.-10. trinn
    • har solid kunnskap om musikkteori og om musikalsk sjanger-, komposisjons- og formlære, og om representativ musikk fra ulike tider og i ulike kulturer
    • har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp, særlig med vekt på musikalsk ungdomskultur

    Ferdighete

    Studenten

    • kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer
    • kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom
    • kan vise et godt utviklet musikkgehør som kan danne grunnlag for musikalsk forståelse, egen musisering og skaping
    • kan reflektere over og drøfte musikkens rolle i det flerkulturelle samfunnet med særlig vekt på samspillet mellom musikalsk ungdomskultur og musikktradisjoner fra ulike kulturer
    • kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer betyr for musikk- og danseopplæring for elever på 5.-10. trinn og hvilken virkning slike erfaringer kan ha på skolens musikkopplæring
    • kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i teori om estetikk og kulturutvikling
    • kan vurdere, analysere og delta i varierte fagdidaktiske forskings- og utviklingsprosesser

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen
    • kan vurdere ulike verktøy for elevvurdering i musikkfaget og sammenlikne med tilsvarende for andre fagområder, og kommunisere grunnlaget for vurdering til elever, foresatte, kollegaer og skoleledelse