BLD3100 Arts, Culture and Creativity Course description

Emneplanen bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsområdet kvalifiserer studenten til å få en særlig forståelse for kunstfagene og hvordan kunstfagene skal integreres i barnehagens arbeidsmåter. Bybarnehagen er en viktig arena for et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykk. Kunstfaglige kunnskaper og erfaringer kan bidra til likeverd, mangfold og inkludering gjennom dialog, samhandling og lekende nærvær i barnehagens hverdag. Emnet skal styrke studentens praktisk-estetiske ferdigheter, oppmerksomhet og refleksjon.

Barn er selv kulturskapere i samspill med omgivelsene - de skaper, gjenskaper og fornyer kulturen. Undervisningen er profesjonsrettet og kvalifiserer studenten til å arbeide med ledelse av barn og voksne i møter med kunst- og kulturuttrykk med et særlig fokus på de yngste barns opplevelses- og uttrykksmåter.

Bærekraftig utvikling er en viktig del av barnehagen og et bidrag til fremtidsrettede forståelser og nytenkning i samfunnet. I kunnskapsområdet tilegner studenten seg innsikt og kunnskaper i å skape barnehagemiljøer som inviterer til selvstendighet, utforsking og kreativitet.

Ingen forkunnskapskrav.

Gradert skala A-F.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende vitenskapsteoretiske perspektiver og metoder for datainnsamling og dataanalyse
• har forståelse av vitenskapelig og profesjonell kunnskap
• har innsikt i etiske retningslinjer for forskning
• har kjennskap til relevante teorier og metoder i faget og til nasjonal og internasjonal forskning og utvikling

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere hvilke metoder som er egnet for forskjellige typer av forskning og utviklingsarbeid
• kan utarbeide en arkivvitenskapelig problemstilling
• kan gjennomføre en mindre datainnsamling

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende vitenskapelige tilnærminger i oppgaveløsning

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner, studentpresentasjoner, selvstudium og gruppearbeid.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret og består av følgende deler:

Del 1, praktisk-pedagogisk eksamen:

• Praktisk-pedagogisk presentasjon i gruppe à ti minutter, med fokus på musikalske uttrykksmåter.
• Praktisk-pedagogisk presentasjon i gruppe à ti minutter, med fokus på formgivende uttrykksmåter.
• Praktisk-pedagogisk presentasjon i gruppe à ti minutter, med fokus på dramatiske uttrykksmåter.

Del 2, muntlig eksamen:

• En muntlig eksamen i gruppe på 30 minutter (fire til seks studenter i hver gruppe). Gruppen knytter ferdigheter og kunnskaper de har tilegnet seg i løpet av emnet, erfaringer fra praksisopplæringen og eksamen i del 1 til et selvvalgt tema for presentasjonen med relevans for barnehagen og fokus på kunstpedagogisk arbeid med barn. Tema skal godkjennes av lærerteamet.

Det gis en samlet karakter for del 1 og del 2.

Del 1: Det benyttes én intern og én ekstern sensor i de praktisk pedagogiske delene. Det gis en individuell, gradert karakter (A-F). Karakteren i del 1 teller 60 prosent av samlet karakter.

Del 2: Det benyttes tre interne sensorer på muntlig eksamen. Det gis en individuell karakter, gradert (A-F). Karakteren i del 2 teller 40 prosent av samlet karakter.

Begge eksamensdeler må gjennomføres for at samlet karakter skal kunne gis. De to eksamensdelene er selvstendige deler, slik at evt. ikke bestått på én av eksamensdelene resulterer i at kandidaten avlegger ny eksamen i denne delen.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Dersom det ikke kan dannes en gruppe gjennomføres individuell eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Fellespensum

Bakke, K., Jenssen, C. og Berggraf Sæbø, A. (red.) (2017) Kunst, kultur og kreativitet: kunstfaglig arbeid i barnehagen. Vigmostad & Bjørke AS. Kapittel 1, 2, 4, 5, 6, 7 (157 s.)

Fønnebø, B. (2014) Kunstneriske bevegelser i barnehagen. Samisk barnehage og kulturelle hverdagsartefakter . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 9. s. 201-213 (12 s.)

Haugen, S., Løkken, G., og Röthle, M. (Red.) (2013). Småbarnspedagogikk - fenomenologiske og estetiske tilnærminger . Oslo: J.W. Cappelens Forlag. Kap. 2 (s. 24 - 38) og 14 (s. 237 - 251). (30 s.)

Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I.: Med kjærlighet til publikum: kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen akademisk. Kap. 1 - 4 (52 s.)

Jæger, H. og Torgersen, J. K. (2016). Barnekultur. Kap. 1, 6, 9 (s. 11 - 23, 89 - 105 og s. 136 - 147 (39 s.)

Krogstad, A., Hansen, G. K., Høyland, K. og Moser, T. (2012). Rom for barnehage . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8, 10, 12 (60 s.)

Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2009) Improvisasjon - et verktøy for å forstå de yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn (2), 51- 68. (29 s.)

Paulsen, Britt (2007) Det skjønne, estetisk virksomhet i barnehagen . Ad Notam Gyldendal, Oslo. Kap. 2, s. 31 - 51 (21 s.)

Forming

Andersen, J. (2002). Det gjemmer seg i blyanten - en bok om barns bildespråk . Oslo. Pedagogisk Forum s. 34-84 (50 s.)

Danbolt, G. (2009): Blikk for bilder - Formidling av billedkunst til barn og ungdom. Norsk kulturråd, Oslo. Fra kunstformidling til begrepet kunst (s. 9 - 20) (11 s.)

Fønnebø, B. (2014) Kunstneriske bevegelser i barnehagen - med fokus på improvisasjon, lek og verksteder for de yngste . Oslo. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 3 (s. 71-103), 5 (s. 135-145), 10 -12. (s. 217-276 (100 s.)

Gulpinar, T., Hernes, L., Winger, N. (Red.) (2017) Blikk fra barnehagen . Fagbokforlag. Kap. 6 og 7; s. 119 - 160. (41 s.)

Gulpinar, T. og Hernes, L. Estetisk læring i barnehagen, (s.147 - 159). I Gulpinar, T, Hernes, L og Winger, N (red), Fagbokforlaget, Bergen. (12 s.)

Holm, A. M. (2009) Kunstnerisk liv ude med 1-6 årige. Herning. Danmark. Av form. (50 s.)

Røtnes, K. (2007) Fremmed fugl. Barnehagefolk , 4/2007, s. 60 - 63.(4 s.)

Vecchi, V., Giudici, C. (Red.) (2010) Barn, kunst, kunstnere. Barns ekspressive språk - Alberto Burris kunstneriske uttrykk . Bergen: Fagbokforlaget. Sidene 15 - 48, og s. 105 - 155. (88 s.)

Waterhouse, A-H. L. (2013) I materialenes verden . Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3 - 7; s. 41 - 128. (87 s.)

Zachrisen, B. (2007) Å lytte til barns fortellende tegninger. Barnehagefolk , 4/2007, (s. 88 - 96) (9 s.)

Drama

Guss, F. G. (2015): Barnekulturens iscenesettelser 1. Lekens dynamiske verdener . Oslo. Cappelen Damm. s. 10 - 161 (151 s.) ,

Hernes, L., Horn, G. og Reistad, H. (1993). Lek, dans og teater s. Oslo. Tell forlag. s. 11-56 og s.82-175 (138 s.)

Jensen, M. og Osnes, H (2009). Kroppen i lek og læring - Sirkus i barnehage og skole . Bergen. Fagbokforlaget. Kap. 3 og 4, s. 47-100. (53 s.)

Mykle, Bjørg (1993): Dukkenes magi . s. 27-84, 95-103, 116-126, 156-168. (82 s.) Oslo. Pax Forlag

Hernes, L., Os, E., og Selmer-Olsen, I. (2010): Med kjærlighet til publikum: kunst for barn under tre år . Oslo. Cappelen Damm. (Kap. 3-11, s. 39-146 (107 s.)

Ärnstrøm, U. (2008). Fortelling. Nya berättarboken. Stockholm:BTJ Förlag (36 s.)

Musikk

Ese, K. (2008). Det kommer musikk ut av hullet! I: Barnehagefolk 3/08. Oslo:Pedagogisk Forum (2 s.)

Ese, K. (2007). Av glede lager vi musikk - et musikkpedagogisk grunnlag. I: Ese, K.: Av glede lager vi musikk. Sang og rytmikk for barnehage og småskole. Oslo: Norsk Musikkforlag. (8 s.)

Graff, O. (2000). Joiken - den samiske folkemusikken. I: Ekko 1. Musikkorientering. Oslo: Gyldendal Forlag (5 s.)

Hagen, L. A. & Haukenes, S. (2013). Samme gamle sanger om de samme gamle ting. I: Barnehagefolk nr. 3/2013. Oslo: Pedagogisk Forum. (4 s.)

Kundsen, J. S. (2008). Barns spontansang - læring, kommunikasjon eller «selvets teknologi»? I: Even Ruud og Gro Trondalen (red.): Musikkterapi - et fag i utvikling. Oslo: Senter for Musikk og helse, Norges Musikkhøgskole (9 s.)

Knudsen, J. S. (2007). Forskjeller og fellesskap. Musikkarbeid med de yngste i et flerkulturelt perspektiv. I:Musikk fra livets begynnelse 2/2007 (12 s.)

Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden - Om små barns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken og M. Rötle (2013) Småbarnspedagogikk: fenomenologiske og estetiske tilnærminger . Oslo: Cappelen akademisk forlag. s. 75-91. (16 s.)

Kulset, N. B. (2015). Musikk og andrespråk: norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget (112 s.)

Sæther, M. & Angelo, E (2012). Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehage-lærerstudenter. 2. Utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (184 s.)

Kompendium i musikk (100 s.)

Sangpensum (44 s.)

Pedagogikk

Åberg, A. og Taguchi, H. L. (2006): Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (Del II. s. 60 - 93. (33 s.)

Ødegaard, E. (2012): Materiell og leketøy til begjær og besvær . Barnehagefolk. Kap. 1, s. 72-79 (8 s.)

Nordtømme, S. (2012). Muligheter i mellomrom. I A. Krogstad, K. Hansen, G., K. Høyland & T. Moser (2012),Rom for barnehage: Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Oslo: Fagbokforlaget. (s. 213- 227). (14 s.)

Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2009). Improvisasjon- et verktøy for å forstå de yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn (2), 51- 68. (17 s.)

Kolle, T., Larsen A.S. & Ulla B. (2010) Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser.Bergen: Fagbokforlaget. s. 17- 115 (98 s.)

(Pensumliste ajour: 18. august 2017)