BIB3430 Library and democracy Course description

Emnet tar for seg offentlighetsteori og historiske perspektiver og teorier om biblioteket som offentlig demokratisk institusjon.;I emnet kobles dette til aktuelle problemstillinger knyttet til bibliotekenes rolle som møteplass, debatt- og integreringsarena og deres samarbeid med offentlige og private institusjoner og virksomheter. Emnet berører også sensur og ytringsfrihet, og bibliotekarens rolle som demokratisk aktør.;

Ingen forkunnskapskrav.;

Kunnskaper;

Studenten;

• har innsikt i offentlighetsteori;og;teorier om biblioteket som offentlig demokratisk institusjon;
• har innsikt i begreper som ytringsfrihet og sensur, demokrati og deltakelse.;
• har kunnskap om bibliotekenes rolle som demokratisk institusjon og møteplass, både politisk og i et forskningsperspektiv;
• har kunnskap om bibliotekarens rolle i utvikling av demokratisk infrastruktur;

Ferdigheter;

Studenten;

• kan diskutere og reflektere kritisk over bibliotekets rolle som offentlig demokratisk institusjon;
• kan anvende forskingsbasert kunnskap og teori om biblioteket som demokratisk infrastruktur;
• kan bidra til å utvikle samlinger, tjenester og lokalsamfunn med utgangspunkt i bibliotekets rolle som offentlig demokratisk institusjon;

Generell kompetanse;

Studenten;

• kan organisere, administrere og gjennomføre prosjektarbeid i gruppe;
• kan evaluere andres faglige arbeid, og gi skriftlige tilbakemeldinger ;
• kan syntetisere ulike informasjonskilder og perspektiver som bakgrunn for argumentasjon og diskusjon;

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminar, gruppearbeid, hverandrevurdering, studentpresentasjoner og selvstudium. Emnet henter inspirasjon fra problembasert læring, der ulike scenarier danner grunnlag for diskusjon og refleksjon.;

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Muntlig presentasjon av pensumtekst, individuelt eller i grupper (5-10 minutter)
• Arbeidskrav 2: Innlevering av skriftlig utkast til semesteroppgave til hverandrevurdering (omfang 2-3 sider);
• Arbeidskrav 3: Delta på hverandrevurdering, gi en skriftlig tilbakemelding (1/2-1 side)
• Arbeidskrav 4: Innlevering av andreutkast til semesteroppgave (maks 5 sider)

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille segtil eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist

Eksamen i emnet er en individuell semesteroppgave med omfang på 25000 tegn inkludert mellomrom +/- 10%. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri;12pkt. Linjeavstand: 1,5..

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.;

Kurset gir en innføring i emner innenfor makroøkonomi. I makroøkonomi studeres økonomien under ett. Her fokuseres det på de totale økonomiske størrelsene i økonomien så som samlet produksjon, samlet konsum, arbeidsledighet, inflasjon, renter mm. Et sentralt tema er hvordan slike størrelser måles og hva de forteller om den økonomiske situasjonen i et land. Konjunkturbevegelser og makroøkonomisk politikk er hovedtema i kurset.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om ulike problemstillinger i makroøkonomi
• kunnskap om måling i makroøkonomi og nasjonalregnskapet
• kunnskap om teorier innenfor langsiktige makroøkonomiske temaer som strukturell arbeidsledighet og økonomisk vekst
• kunnskap om teorier innenfor kortsiktige makroøkonomiske temaer som konjunktursvingninger og stabiliseringspolitikk
• kunnskap om hva som bestemmer inflasjon og hvordan økonomisk politikk kan påvirke inflasjon

Ferdigheter

Studentene kan

• gjøre rede for makroøkonomiske problemstillinger og ulike modeller for å analysere makroøkonomiske spørsmål
• analysere sammenhenger mellom ulike makroøkonomiske størrelser
• analysere formelt hvordan makroøkonomisk politikk kan påvirke den økonomiske aktiviteten og nominelle størrelser som priser og inflasjon
• gjøre rede for behovet for økonomisk politikk for å sikre effektiv ressursbruk