BIB2600 Scholarly communication and methods of science Course description

Emnet introduserer forskningsprosessen,;praksiser for;vitenskapelig publisering og grunnleggende perspektiver på vitenskapelige metoder.;Emnet gir;studentene innsikt i teoretiske og metodiske verktøy, slik at de både i det videre studieløpet og senere kan bidra til å beskrive og utvikle praksisfeltet ved å gjennomføre undersøkelser av ulikt omfang. Samtidig utgjør vitenskapelig produsert kunnskap vesentlige deler av innholdet i alle typer bibliotek. Emnet skal derfor også gjøre studentene i stand til å forstå, vurdere;og formidle vitenskapelige tekster. Studentene skal opparbeide seg innsikt i hva en forskningsprosess krever av planlegging, gjennomføring og rapportering, slik at de etter endt studieløp har et grunnlag for å bistå studenter og forskere i deres arbeid.;Emnet gir et overordnet perspektiv på temaer som;åpen;vitenskap,;bibliometri,;publiseringsindikatorer og akademias profesjoner og disipliner.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskap;;

Studenten;;

• har innsikt i kvantitative og kvalitative datainnsamlings- og analysemetoder
• har en reflektert holdning til metoder, kildebruk og resultater;
• har kunnskap om personvern og forskningsetiske retningslinjer;;;
• har innsikt i vitenskapelig publisering og prinsippene for åpen vitenskap;
• har genrekunnskap og innsikt i forskningsformidling;;;

Ferdigheter;;

Studenten;;

• kan planlegge et selvstendig forskningsprosjekt basert på metoder og teorier som er relevante for feltet;;
• kan anvende samfunnsfaglige metoder og teori i arbeid med oppgaveløsning i sitt videre studieforløp;
• kan gjennomføre enklere undersøkelser og analyser i sitt fremtidige arbeid i praksisfeltet;
• kan;vurdere og formidle vitenskapelig;kunnskap

Generell;kompetanse;

Studenten;;

• har en grunnleggende forståelse av hva en forskningsprosess innebærer av planlegging, gjennomføring og rapportering;
• kan designe et forskningsprosjekt;;
• kan vurdere vitenskapsteoretiske, metodiske og etiske problemstillinger

Grunnleggende tegnspråkteori

Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om tegnspråkgrammatikk og om døves kultur og historie. Mange av de teoretiske emnene blir også gjennomgått i de praktiske emnene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har forståelse av hva ikonisitet, spatialitet, simultanitet og seksvensialitet betyr
• har kjennskap til hva som kjennetegner ulike setningstyper
• har kjennskap til blandingsformer mellom tegnspråk og talespråk
• har kunnskap om tegnspråkgrammatikk og om døves kultur og historie

Ferdigheter

Studenten

• kan redegjøre for forskjellene mellom de ulike setningstypene
• kan forklare de nødvendige strategier for å sikre kommunikasjon og unngå misforståelser

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse om hvordan tegnspråk har fått status som eget språk i storsamfunnet, samt kommunikasjonssituasjonen til ulike grupper av døve, tunghørte og døvblitte.

Den teoretiske undervisningen foregår i plenum og er på norsk tegnspråk med tolk. Det kan bli gitt forelesninger på norsk talespråk.

Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og praktiske oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på tegnspråk. Tavlebruk, bilder, skrift, video og håndalfabet vil også bli benyttet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Studentene skal skrive en individuell hjemmeoppgave på 1500-2000 ord. Temaet skal være godkjent av faglærer på forhånd. Oppgaven vurderes som godkjent/ikke godkjent. Formålet med arbeidskravet er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemestret.

Avsluttende vurdering

Eksamen er en tredagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være på 2000 ord +/- ti prosent.

Avsluttende vurdering sensureres av ekstern og intern sensor. Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Følgende skriftspråk kan benyttes: norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk eller engelsk. Eksamenen kan også leveres på norsk tegnspråk, som videofil (det evt. sendes e-post om dette til eksamen-lui@hioa.no innen 1. oktober).

Pensumliste

Grunnleggende tegnspråkteori

Bøker

Grønlie, S. M.: Uten hørsel? En bok om hørselshemming , 2005. Oslo: Fagbokforlaget. s. 208

Hansen, Aa. L., Garm N., Hjelmervik E. (2008): Hørsel - språk og kommunikasjon , Møller kompetansesenter, Statlige spesialpedagogiske støttesystem. En artikkelsamling. s. 305

Jørgensen, Sissel Redse og Rani Lill Anjum (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk , 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1 (Haualand), 3 (Kermit), 6 (Schröder), 9 (Vonen) og Apendix (Schröder).

Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. og Sveen A.: Språk. En grunnbok , 2005. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitlene 1 (Hva er språk?), 8.1 (Fonetikk: Innledning), 9.1 (Fonologi: Innledning), 9.1-9.3 (Fonologi: Innledning, Språket som system og Fonemet), 11 (Morfologi), 12 (Syntaks), 14 (Språktypologi) og 16 (Språkvariasjon) s. 228

Malmquist, Ann Kristin & Mosand, Nora Edwardsen: Se mitt språk! Språkbok - en innføring i norsk tegnspråk, 1996. Bergen: Døves forlag. Kun tilgjengelig i PDF-format på CD-ROM. s. 191

Vogt-Svendsen, Marit: Norske døves tegnspråk - noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter , 1983. Trondheim: Tapir. 155 s. S. 1-26 (s. 26 )

Schröder, Odd-Inge & Arnfinn Muruvik Vonen: "Tegnspråk som undervisningsspråk i en tospråklig døveundervisning." I: E. Befring & R. Tangen (red.):Spesialpedagogikk. 2008. Oslo: Cappelen Akademiske. ISBN: ***Denne artikkelen finner dere i fronter. s. 22

Kompendium

Tegnspråk, SPPT1020 grunnleggende tegnspråkteori:

Bergman, Brita: Teckenspråket - ett svenskt minoritetsspråk.(Forskning om teckenspråk XVII.) , 1992. Stockholms Universitet. ISBN: s. 13

Bergman, Brita: "Satsstruktur i teckenspråket." I: Kompendium i teckenspråksgrammatik. , 1995. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik, s. 1-16 (s. 16)

Ohna, Stein Erik: "Introduksjon og problemstilling". I: Å være døv i en hørende verden. Hovedoppgave i spesialpedagogikk. 1998. Universitetet i Oslo. s. 1-18 (s. 18)

Schröder, Odd-Inge: Myter om tegnspråk, 2007. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. s. 9

Schröder, Odd-Inge: Tidlig døvehistorie , 2007. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. s. 6

Schröder, Odd-Inge: Tegnspråk og undervisning av døve barn "Fonologien i norsk tegnspråk." I: Tellevik, J. M., Vogt-Svendsen, M. & Schröder, O.-I. (red.) , 1983. Trondheim: Tapir. s. 39-52 (s. 14)

Schröder, Odd-Inge: "Trekk fra tegnspråket hos en 3-åring." I: Mjaavatn, P. E. & Smith, L. (red.): Barnespråk: om normal og avvikende språkutvikling. Artikkelsamling , 1986. Trondheim: Universitetet i Trondheim. s. 59-74 (s. 16)

Schröder, Odd-Inge: "A Norwegian minority language: Sign Language." I: Røyneland, U. (red.): Language Contact and Language Conflict. Proceedings of the International Ivar Aasen Conference 14-16 November 1996, University of Oslo , 1996. Volda College. s. 249-258 (s. 10)

Schröder, Odd-Inge: "Døvehumor - hva er det for noe?" , 1998. Nordisk Tidskrift för dövundervisningen nr. 2. s. 1-15 (s. 15)

Sveriges Dövas Riksförbund: Svenskt teckenspråklexikon , 1997. Örebro:Sveriges Dövas Riksförbund s i-xxvii. s. 27

Vogt-Svendsen, Marit: Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene , 1987(b). Hosle: Statens spesiallærerhøgskole. s. 24

Vogt-Svendsen, Marit: Døves tospråklighet og tospråklig undervisning av døve , 1987(a). Hosle: Statens spesiallærerhøgskole. s. 29

Anbefalt støttelitteratur

Erlenkamp, Sonja (red.): Lærings- og Undervisningsmateriale Relatert til Tegnspråk (LURT) , Trondheim: Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. (Bare online: lurt.alt.hist.no).

Teckenspråk och teckenspråkiga. Kunnskaps- och forskningsöversikt.: Delbetänkande av utredningen. Översyn av teckenspråkets ställing , 2006 (SOU 2006:29). Statens offentliga utredningar, Stockholm.

Herland, Helge (red.): Tegnspråkets fremtid - vårt felles ansvar. Norges Døveforbund 90 år 1918-2008 , 2008. Oslo: Norges Døveforbund.

Vonen, Arnfinn Muruvik: "Norsk tegnspråk og døves språksituasjon i Norge." I Tove Bull og Anna-Riitta Lindgren (red.): De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk , 2009. Oslo: Novus. s. 85-106 (s. 21)

Vonen, Arnfinn Muruvik. "Sign languages and linguistic imperialism" I: Birgit Brock-Utne & Gunnar Garbo (red.): Language and Power. The Implications of Language for Peace and Development. (2009) , Dar Es Salaam: Mkuki na Nyota Publishers. S. 267-273. (s. 7)

Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om tegnspråkgrammatikk og om døves kultur og historie. Mange av de teoretiske emnene blir også gjennomgått i praksistimene. Språklige emner er f.eks. oppbygningen av enkelttegn, ikonisitet, simultanitet og spatialitet, setninger som uttrykker negasjon, bekreftelse, ulike spørresetninger, uttrykk for tid, blandingsformer mellom tegnspråk og talespråk. Det gis også undervisning i kulturelle og historiske emner som ulike perspektiver på døvhet, historien om døve mennesker, og om hvordan tegnspråk har fått status som eget språk i storsamfunnet, samt kommunikasjonssituasjonen til ulike grupper av døve, tunghørte og døvblitte.

Nils Pharo