BALS3100 Management Control in the Public Sector Course description

Emnet gir studentene kunnskaper og ferdigheter i økonomistyring i offentlig sektor. Hovedvekten er lagt på økonomisk planlegging i form av budsjettering og resultatvurderinger i form av regnskapsanalyse av nøkkeltall og produktivitets- og effektivitetsanalyser av offentlige tjenester med ikke-finansielle resultatindikatorer. Emnet tar også for seg internasjonal utvikling i offentlig økonomistyring, og utforming og tilpasning av mål- og resultatstyringssystemer i offentlig sektor. Emnet skal sammen med andre økonomifag gi studentene et grunnlag for å utføre oppgaver innen økonomiforvaltning i stillinger som økonomikonsulenter, økonomisjefer og controllere.

Offentlig og privat regnskap, bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi.

Kunnskaper

Studenten har:

• Grunnleggende kunnskaper om forskjeller i økonomistyring mellom privat, kommunal og statlig sektor
• Grunnleggende kunnskaper om budsjetteringsteori
• Grunnleggende kunnskaper om ulike budsjetteringsmodeller
• Grunnleggende kunnskaper om produktivitets- og effektivitetsanalyser
• Inngående kunnskaper om strategiske planleggingsmodeller, spesielt målstyring, balansert målstyring og strategikart
• Inngående kunnskaper om resultatmåling og resultatvurdering av offentlige tjenester, spesielt sammenlignbare data-metoden, kommune-stat rapportering (KOSTRA) og statlig ressursbruk og resultater
• Grunnleggende kunnskaper om intern kontroll, risikostyring og forvaltningsrevisjon i offentlig virksomhet
• Grunnleggende kunnskaper om internasjonal utvikling i økonomistyring

Ferdigheter

Studenten kan:

• Analysere offentlige regnskaper og annen økonomisk informasjon med egnede finansielle nøkkeltall og resultatindikatorer
• Gjennomføre resultatvurderinger av offentlig tjenesteproduksjon og rapportere og formidle relevant økonomisk styringsinformasjon skriftlig og muntlig
• Formulere målsettinger basert på relevante analyser

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Gjøre rede for økonomistyring i kommunale og statlige virksomheter
• Forklare forskjeller i kommuners og statens planleggings- og budsjetteringsprosesser
• Gjøre rede for ulike mål- og resultatstyringsmodeller i offentlig sektor

Emnet blir holdt i høstsemesteret. Undervisningen veksler mellom forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeoppgaver, presentasjoner og plenumsdiskusjoner.

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. Juni 2012.

Emnet «ledelse av kunst, håndverk og kultur» kvalifiserer til ledelse av og gjennomføring av kunstfaglige og kunstpedagogisk arbeid i barnehagen og bygger på kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet. I emnet undervises det praktisk med individuell veiledning på verksteder. I emnet fordyper studenten seg i et selvvalgt tema som godkjennes av faglærer. Emnet skal videreutvikle studentens kompetanse i å lede og medskape i lek, læring og danning med fokus på barns kunstneriske og kulturelle inntrykk- og uttrykksmåter. Sentralt i emnet er samtidskunst, billedkunst, visuell kommunikasjon, skulptur, kunsthåndverkarkitektur og design. Samiske kunst- og kulturtradisjoner er forsterket i barnehagens rammeplan og har en tydelig plass i studiet.

Emnet vektlegger skapende, praktisk-estetiske ferdigheter og økt faglig refleksjon, samt bidrar til å trygge egen identitet som fremtidige ledere og pedagoger. Ledelse for å ivareta barnehagens samfunnsmandat, formål og innhold er basert på idealer om likeverd, demokrati og mangfold.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2017) og fagområdet Kunst, kultur og kreativitet favner profesjonsrettet kunstfaglig ledelse og praksis. Opplevelse og erfaring i kunst og kultur legger grunnlag for tilhørighet, deltagelse og eget skapende uttrykk med rom for utforskning, fordypning og progresjon (Kunnskapsdepartementet, 2017) Det meningsskapende oppstår i dialog og samspill i aktiv utforskning, via sanselige og kroppslige opplevelser.

Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et bærekraftig samfunn. Bærekraft er en viktig del av barnehagen for fremtidsrettede forståelser og nytenkning. I fordypningen vil studenten tilegne seg innsikt og kunnskaper i å skape bærekraftige miljøer som inviterer til materialbevissthet, selvstendighet, praktisk utforsking og kreativitet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

• har videreutviklet kunnskap om ledelse i kunstfaglige og kunstpedagogisk prosesser, samt praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid
• har utvidet kunnskap om dokumentasjon, multimodale, kunstneriske og kulturelle uttrykksformer
• har økt kunnskap om utfordringer og muligheter knyttet til bærekraftig utvikling
• har utvidet innsikt og kjennskap til håndverks- og kulturtradisjoner herunder samiske tradisjoner
• har videreutviklet kunnskap om barns lek og varierte kunstneriske og formgivende uttrykk

Ferdigheter

Studenten

• kan lede kunstfaglige og kunstpedagogiske prosesser med barn og personalet i barnehagen
• videreutvikler evne til formidling og medskaping og å eksperimentere med håndverk, teknikker, materialer, verktøy og teknologi
• utvikler evne til å aktivisere fantasi, kreativ tenkning og skaperglede
• har utvidet kunnskap om ledelse, kritisk refleksjon og veiledning innen fagområdet Kunst, kultur og kreativitet i barnehagen
• har utvidet materialkunnskap med vekt på bærekraft og varierte kunst og kulturuttrykk

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over kunstpedagogisk arbeid
• viser økt faglig, didaktisk og pedagogisk refleksjon og forståelse for egen rolle i formidling av kulturelt mangfold i arbeid med barnekultur, herunder samisk kulturtradisjoner
• kan i stor grad legge til rette for varierte arbeidsmåter og verksteder for lek, eksperimentering, utforskning
• har endrings- og utviklingskompetanse, og kan i stor grad reflektere kritisk over sted, tid, rom og fysiske miljøer, innen kunst og kultur i et mangfoldig barnehagesamfunn

Studentaktive undervisningsformer og prosessorientert undervisning anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Gjennom fem moduler med utprøving i verksted og praksis, skal studenten videreutvikle kunstfaglig og pedagogisk ledelse. Arbeidene skal samles i en mappe med dokumentasjon av kunstnerisk utviklingsarbeid innen valgte individuelle fordypningstemaer. Mappen tas med til individuell praktisk eksamen.

Arbeidsmåtene omfatter varierte undervisningsformer som praktisk skapende arbeid i verksted, forelesninger, seminarer og ekskursjoner. Aktiv bruk av universitetets digitale plattform inngår som en del av også studiet.

Studietur

Som en del av studieopplegget inngår tilbud om inntil én uke studietur. Studentene må selv dekke utgiftene til reise og opphold på inntil 5000 kroner. Studenter som ikke har anledning til å reise, får alternativt opplegg.

Eksamen avholdes i slutten av fordypningsperioden i femte semester. Eksamen består av to deler:

Del 1) innlevering av mappe. Mappen skal bestå av fem selvvalgte arbeider og et fagnotat på 1250 ord, +/- , 10 prosent. Vektes 60 prosent.

Del 2) muntlig presentasjon Den muntlige presentasjonen er knyttet til de selvvalgte arbeidene, varighet inntil 30 minutter, hvorav om lag 20 minutter presentasjon (Visuell mappe: relevant visningsform som film, foto, konkreter i dokumentasjon og utstilling) og om lag 10 minutter etterfølgende individuell faglig samtale, der studenten innleder til en faglig diskusjon om utfordringer og muligheter. Vektes 40 prosent.

Ny/utsatt eksamen: Gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved gyldig dokumentert fravær eller ikke bestått resultat på en av del eksamenene, gjennomføres den delen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb.

Alle hjelpemidler tillatt så lengre regler for kildehenvisning følges.

Begge eksamensdeler vurderes av intern og ekstern sensor.