ØASØK3200 Economic thought and economic history Course description

Gjennom innsikt i historiske kontekster og historiske utviklingstrekk kan man bedre beskrive, forstå og analysere viktige sider ved samfunnets økonomi, herunder strukturelle endringer. Emnet gir en breddeinnsikt i samfunnsøkonomifaget, bl.a. når det gjelder ulike tilnærminger til samfunnsøkonomisk analyse, metodologiske aspekter, og koplinger til andre samfunnsvitenskapelige disipliner.

Dette emnet utvikler studentenes evne til å sette økonomifaget i perspektiv både som vitenskap og som redskap, og utvikler studentens evne til å anvende samfunnsøkonomisk «tenkning».

Emnet bygger på kunnskap om grunnleggende mikroøkonomi og makroøkonomisk politikk. Slike innsikter tjener som referanse, men emnet er ingen videreføring i standard mikro-/makroøkonomisk teori.

Eksamen i emnet er en individuell semesteroppgave om en selvvalgt brukergruppe, med et omfang på 18000 tegn inkludert mellomrom +-10%. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskap

Studenten har

· kunnskap om: historiske og idéhistoriske tilnærminger til samfunnsøkonomisk analyse - grunnlagsspørsmål i den samfunnsøkonomiske vitenskap - samfunnsøkonomisk metodologi - samfunnsøkonomi og tverrfaglig analyse

· innsikt i økonomiske systemer og hvordan et økonomisk system og en historisk kontekst er avgjørende for utviklingen i økonomi og samfunn

· kunnskap om kapitalismen, herunder dens karakteristika, opprinnelse, utvikling og forskjellige former

· kunnskap om hvordan økonomisk ulikhet skapes samt utfordringer knyttet til økonomisk ulikhet

Ferdigheter

Studenten evner å

· gjøre bruk av historiske og idéhistoriske kilder for å beskrive utviklingstrekk og utføre faglig analyse

· sette økonomiske forhold inn i en historisk kontekst, herunder å gjøre enkle analyser av hvordan grunnleggende samfunnsøkonomiske strukturer og mekanismer påvirker samfunnsutviklingen på lang sikt, og av hvordan en historisk kontekst påvirker det økonomiske systemet

Generell kompetanse

Studenten

· oppøver evnen til en historiebasert forståelse av økonomi og samfunn

· oppøver evnen til kritisk akademisk tenkning

· bevisstgjøres betydningen av tverrfaglige og flerfaglige tilnærminger, samt bevisstgjøres at økonomifaget kan styrke sin relevans i samspill med annen samfunnsvitenskapelig

Forelesninger, seminar/gruppearbeid og selvstudium.

Øvingsoppgaver og diskusjon av tekster vil inngå som en naturlig arbeidsform, både i forbindelse med forelesninger/seminar/gruppearbeid og som en del av studentenes selvstendige arbeid (gjerne i kollokviegrupper).

I tillegg til felles obligatorisk pensumlitteratur skal hver student velge en bok (eventuelt utdrag av et større verk) blant et utvalg av noen bøker (såkalt «semiobligatorisk» pensum), som skal studeres i forbindelse med et arbeidskrav.

Det tas forbehold om endringer i undervisningsopplegget, dersom få studenter tar kurset (ved et lavt studenttall vil emnet bli gjennomført som et "lesekurs", og den organiserte undervisningen vil da i hovedsak falle bort; for øvrig henvises til universitetets bestemmelser om et minimum antall studenter for å opprettholde et valgemne).

I emnet inngår et obligatorisk arbeidskrav hvor studentene i gruppe på to eller tre skal ha en samtale med faglærer om boka som studentene har lagt opp fra den semi-obligatoriske pensumlitteraturen. Arbeidskravet må være godkjent, for å kunne gå opp til skriftlig skoleeksamen. En student kan søke om å ta arbeidskravet individuelt, dersom spesielle forhold skulle tilsi et slikt behov.

Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, får studenten anledning til å gjøre arbeidskravet på nytt én gang før eksamen. Faglærer gir beskjed om dato.

Befolkningen i Norge er mangfoldig med tanke på alder, kjønnsidentitet, legning, kulturell bakgrunn og funksjonsevne. Alle folkebibliotek er lovpålagt å tilby tjenester til alle som bor i landet. Lovverket for universitet og høgskoler, som også omfatter bibliotekene, krever et universelt utformet læringsmiljø. Tilgjengelige arkiver er også avgjørende for å gi alle lik tilgang til informasjon og vår felles kulturarv. Dermed må både bibliotekarer og arkivarer forholde seg til brukermangfold, samt ha en forståelse av hvordan man skal utforme produkter og tjenester som er tilgjengelige for alle. Dette prinsippet kalles universell utforming. Men, hva betyr det egentlig at noe er universelt utformet? Og hvordan går man frem for å lage universelt utformede arkiv og bibliotek? Er det mulig å oppnå? ;Formålet med emnet er å gjøre studentene den nødvendige kompetansen for å besvare disse spørsmålene.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om universell utforming og formålet med konseptet
• har forståelse for forskjellen mellom universell utforming og tilgjengelighet
• har kunnskaper om hvordan brukermangfold og brukeres behov er en forutsetning for å utforme inkluderende arkiv og bibliotek
• har kunnskap om relevante konvensjoner, lovverk og retningslinjer i kontekst av brukermangfold

Ferdigheter

Studenten;

• kan gjennomføre brukeranalyser og identifisere potensielle barrierer for ulike kohorter
• kan foreslå tiltak som øker tilgjengeligheten i arkiv og bibliotek
• kan evaluere om produkter og tjenester er universelt utformet

Generell kompetanse

Studenten

• er oppmerksom på brukermangfold og potensielle barrierer for likeverdig deltakelse i samfunnet
• forstår relevant lovverk og tiltak for å utvikle et mer inkluderende samfunn

Undervisningen består av forelesninger, plenumsdiskusjoner og en workshop. Studentene tilegner seg stoffet ved selvstudium og oppgaveløsing.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:;

En muntlig presentasjon (ca. 10 minutter) i små grupper på 3-4 studenter. Hver student presenterer en akademisk artikkel innen en selvvalgt brukergruppe.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille segtil eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.