ØABED3200 Economics of Strategy Course description

I dette emnet tilegner studenten seg kunnskap om sentral økonomisk teori egnet for strategisk analyse. Strategien består av målsetningene, retningslinjene og ressursene organisasjonen bruker til å oppnå og beholde konkurransefortrinn. Aktuelle virkemidler i konkurransestrategien inkluderer prising, markedsføring, produktutvikling, fusjoner, oppkjøp og allianser. I Strategiøkonomi diskuteres mikroøkonomiske og spillteoretiske modeller med sikte på å utvikle evnen til å anvende økonomisk teori i utformingen av effektive strategier for bedrifter og andre organisasjoner. Emnet bygger videre på obligatoriske emner i mikroøkonomi og bedriftsøkonomi.

Faget bygger på obligatoriske emner fra de to første årene i bachelorstudiet og særlig på Mikroøkonomi og Bedriftsøkonomi eller tilsvarende emner. 

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• statiske og dynamiske modeller for prising i monopol- og oligopolmarkeder.
• transaksjonskostnadsteori knyttet til beslutninger om hvordan bedriften skal forholde seg til ulike deler av ulike verdikjeder.
• evolusjonær økonomisk teori om betydning av og drivkrefter for innovasjon i bedrifter.
• typologi for strategisk posisjonering og teori om strategisk binding.
• rammeverk for analyse av hvor attraktive ulike industrier er.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende økonomiske teori på realistiske, komplekse strategiske problemstillinger, og begrunne strategivalg med det økonomiske begrepsapparatet.
• vurdere hvilke modeller som er best egnet i det enkelte case, har forståelse for modellenes begrensinger og kan kombinere dem med faglig innsikt fra andre fagområder.
• gjennomføre strategiske analyser og gi godt begrunnede anbefalinger for strategivalg.

Generell kompetanse

Studenten kan

• diskutere strategiske problemstillinger for bedrifter med utgangspunkt i økonomisk teori og annet fagstoff, og på det analytiske nivået som forventes på tredje års bachelor.

Fagstoffet gjennomgås i plenumsforelesninger. I første del av semesteret får studentene øvingsoppgaver som ikke skal leveres inn. Senere blir det gitt to oppgaver utgjør en del av karaktergrunnlaget som beskrevet under.

Ingen arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter.

Vurderingen består av 2 innleveringsoppgaver i løpet av semesteret og individuell skriftlig eksamen på 4 timer. De to innleveringsoppgavene, på opptil 3 000 ord hver, skal utføres individuelt eller i grupper på inntil 4 studenter. Oppgavene teller 40 % og skoleeksamen 60 %. Totalkarakter settes etter en helhetsvurdering. 

Ved gjentak av eksamen, må man levere både nye innleveringer og gå opp til ny skriftlig skoleeksamen.

Det gis tilbakemelding på prosjektoppgavene i løpet av semesteret, men endelig karaktervedtak gjøres etter eksamen. Det er ikke klagemulighet på underveisevalueringen isolert.

Se egen hjelpemiddelliste som publiseres i god tid før eksamen. 

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. 

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Einar Belsom