Master's Programme in Paediatric Nursing Programme description

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studentene skal levere til faglærer og få godkjent to gruppeoppgaver på video, inntil 2,5 minutter per gruppemedlem per oppgave over valgfritt tema. Av praktiske hensyn bør gruppen bestå av to studenter. Formålet med arbeidskravet er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets praktiske karakter. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide med akutt og/eller kritisk syke barn, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med akutt og alvorlig syke barn i kommunehelsetjenesten.

Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret.

Avsluttende vurdering

Eksamen er en individuell to timers eksamen i avlesning og produksjon av tekster og kommunikasjon på norsk tegnspråk med muntlig eksaminasjon.

Avsluttende vurdering sensureres av ekstern og intern sensor. Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Eksamen gjennomføres på norsk tegnspråk.

Pensumliste

Pensum for alle emnene i bachelorstudiet

Oppdatert juni 2015.

Første studieår

Totalt 2389 sider.

Pensum for første studieår er organisert etter emner.

Grunnleggende tegnspråkteori

Bøker

Grønlie, S. M.: Uten hørsel? En bok om hørselshemming , 2005. Oslo: Fagbokforlaget. s. 208

Hansen, Aa. L., Garm N., Hjelmervik E. (2008): Hørsel - språk og kommunikasjon , Møller kompetansesenter, Statlige spesialpedagogiske støttesystem. En artikkelsamling. s. 305

Jørgensen, Sissel Redse og Rani Lill Anjum (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk, 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1 (Haualand), 3 (Kermit), 6 (Schröder), 9 (Vonen) og Appendix (Schröder).

Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. og Sveen A.: Språk. En grunnbok , 2005. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitlene 1 (Hva er språk?), 8.1 (Fonetikk: Innledning), 9.1 (Fonologi: Innledning), 9.1-9.3 (Fonologi: Innledning, Språket som system og Fonemet), 11 (Morfologi), 12 (Syntaks), 14 (Språktypologi) og 16 (Språkvariasjon) s. 228

Malmquist, Ann Kristin & Mosand, Nora Edwardsen: Se mitt språk! Språkbok - en innføring i norsk tegnspråk , 1996. Bergen: Døves forlag. Kun tilgjengelig i PDF format på CD-ROM. s. 191

Vogt-Svendsen, Marit: Norske døves tegnspråk - noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter , 1983. Trondheim: Tapir. 155 s. S 1-26 (s. 26)

Schröder, Odd-Inge & Arnfinn Muruvik Vonen: "Tegnspråk som undervisningsspråk i en tospråklig døveundervisning." I: E. Befring & R. Tangen (red.):Spesialpedagogikk. 2008. Oslo: Cappelen Akademiske. ISBN: ***Denne artikkelen finner dere i fronter. s. 22

Kompendium

Tegnspråk, SPPT1020 grunnleggende tegnspråkteori:

Bergman, Brita: Teckenspråket - ett svenskt minoritetsspråk.(Forskning om teckenspråk XVII.) , 1992. Stockholms Universitet. ISBN: s. 13

Bergman, Brita: "Satsstruktur i teckenspråket." I: Kompendium i teckenspråksgrammatik. , 1995. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik, s. 1-16 (s. 16)

Ohna, Stein Erik: "Introduksjon og problemstilling". I: Å være døv i en hørende verden. Hovedoppgave i spesialpedagogikk. 1998. Universitetet i Oslo. s. 1-18 (s. 18)

Schröder, Odd-Inge: Myter om tegnspråk, , 2007. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. s. 9

Schröder, Odd-Inge: Tidlig døvehistorie , 2007. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. s. 6

Schröder, Odd-Inge: Tegnspråk og undervisning av døve barn "Fonologien i norsk tegnspråk." I: Tellevik, J. M., Vogt-Svendsen, M. & Schröder, O.-I. (red.) , 1983. Trondheim: Tapir. s. 39-52 (s. 14)

Schröder, Odd-Inge: "Trekk fra tegnspråket hos en 3-åring." I: Mjaavatn, P. E. & Smith, L. (red.): Barnespråk: om normal og avvikende språkutvikling. Artikkelsamling , 1986. Trondheim: Universitetet i Trondheim. s. 59-74 (s. 16)

Schröder, Odd-Inge: "A Norwegian minority language: Sign Language." I: Røyneland, U. (red.): Language Contact and Language Conflict. Proceedings of the International Ivar Aasen Conference 14-16 November 1996, University of Oslo , 1996. Volda College. s. 249-258 (s. 10)

Schröder, Odd-Inge: "Døvehumor - hva er det for noe?" , 1998. Nordisk Tidsskrift för dövundervisningen nr. 2. s. 1-15 (s. 15)

Sveriges Dövas Riksförbund: Svenskt teckenspråklexikon , 1997. Örebro:Sveriges Dövas Riksförbund s i-xxvii. s. 27

Vogt-Svendsen, Marit: Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene , 1987(b). Hosle: Statens spesiallærerhøgskole. s. 24

Vogt-Svendsen, Marit: Døves tospråklighet og tospråklig undervisning av døve , 1987(a). Hosle: Statens spesiallærerhøgskole. s. 29

Anbefalt støttelitteratur

Erlenkamp, Sonja (red.): Lærings- og Undervisningsmateriale Relatert til Tegnspråk (LURT) , Trondheim: Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. (Bare online: lurt.alt.hist.no).

Teckenspråk och teckenspråkiga. Kunnskaps- och forskningsöversikt.: Delbetänkande av utredningen. Översyn av teckenspråkets ställing , 2006 (SOU 2006:29). Statens offentliga utredningar, Stockholm.

Herland, Helge (red.): Tegnspråkets fremtid - vårt felles ansvar. Norges Døveforbund 90 år 1918-2008 , 2008. Oslo: Norges Døveforbund.

Vonen, Arnfinn Muruvik: "Norsk tegnspråk og døves språksituasjon i Norge." I Tove Bull og Anna-Riitta Lindgren (red.): De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk , 2009. Oslo: Novus. s. 85-106 (s. 21)

Vonen, Arnfinn Muruvik. "Sign languages and linguistic imperialism" I: Birgit Brock-Utne & Gunnar Garbo (red.): Language and Power. The Implications of Language for Peace and Development. (2009) , Dar Es Salaam: Mkuki na Nyota Publishers. S. 267-273. (s. 7)

Videregående tegnspråkteori

Bøker

Bergh, Grete: Norsk tegnspråk som offisielt språk , 2004. Oslo: ABM-Utvikling. s. 63

Breivik, Jan Kåre: Døv identitet i endring. Lokale liv - globale bevegelser , 2007. Oslo: Universitetsforlaget. s. 251

Engberg-Pedersen, Elisabeth: Lærebog i tegnsprogs grammatik , 1991. København: Døves Center for Total Kommunikation. s. 170

Hedberg, Tomas: Persontecken. Deras härkomst, bildningssätt och användning. Forskning om Teckenspråk (FoT) XVI , 1989. Stockholm: Institutionen för lingvistik, Stockholms universitet. s. 63

Herland, Helge (red.): Tegnspråkets fremtid - vårt felles ansvar. Norges døveforbund 90 år 1918-2008 , 2008. Norges døveforbund, Oslo. s. 192

Johannessen, Janne Bondi (red.): På språkjakt- problemer og utfordringer i språkvitenskapelig datainnsamling , 2003. Oslo: Unipub forlag. Kap. av Vonen og kap. av Lanza, s. 31-81 (s. 51)

Jørgensen, Sissel Redse & Anjum, Rani Lill (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk , 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 8 (Nesse m.fl.). (s. 12)

Vogt-Svensen, Marit: Norske døves tegnspråk - noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter , 1983. Trondheim: Tapir. s. 27-167 (s. 141)

Kompendium

Grunnstudiet i praktisk tegnspråk - del II:

Bergman, Brita: "Verb och adjektiv. Några morfologiska processar i det svenska teckenspråket." I: Föreläsningsanteckningar , 1990. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik. s. 1-8 (s. 8)

Bergman, Brita: "Manuell och icke-manuell negation i svenska teckenspråket." I: Översättningar av föredrag vid den fjärde europeiska kongress om teckenspråksforskning München, september 1994. , 1995 a. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik. s. 1-22 (s. 22)

Bergman, Brita: "Några satstyper i svenska teckenspråket." I: Kompendium i teckenspråksgrammatik , 1995 b. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik . (s. 17)

Frishberg, Nancy: "Historical change: from iconic to arbitrary." I: Klima, E. & Bellugi, U. (red.): The signs of language , 1979. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. s. 67-83 (s. 17)

Greftegreff, Irene: En foreløpig oversikt over statistiske håndformer med allofoner, samt dynamiske håndformendringer i Norsk tegnspråk (NTS) , 1990a. Arbeidsdokument, 25. oktober 1990. Trondheim: Institutt for tegnspråk. ( = Vedlegg 1 til Greftegreff, I: Håndformer og håndformsendringer i norsk tegnspråk. En innledende undersøkelse av foneminventaret. Hovedfagsoppgave, våren 1991. Lingvistisk institutt, Universitetet i Trondheim.). (s. 10)

Greftegreff, Iren: Distinktive trekk ved fingerstillinger i Norsk tegnspråk. Forslag til et notasjonssystem for håndformer, med eksempler , (1990b). Arbeidsdokument desember 1990. (= Vedlegg 2 til Greftegreff, I:Håndformer og håndformsendringer i norsk tegnspråk. En innledende undersøkelse av foneminventaret.Hovedfagsoppgave, våren 1991. Lingvistisk institutt, Universitetet i Trondheim.) s. 14

Gregory, Susan: "The bilingual education of deaf children: theory and practice." I: Zaitseva, G. L., Komarova, A. A. & Pursglove, D. M. (red.): Deaf children and bilingual education. Proceedings of the International Conference on Bilingual Education of Deaf Children , 1998. Moskva: Zagrey. s64-74 (s 11)

Grosjean, François: "The bilingual & the bicultural person in the hearing & in the deaf world", 1992. Sign Language Studies 77. s. 307-320 (s. 16)

Holm, Astri & Amundsen, Guri: "Tegnspråk og norsk og noen døve elever i et tospråklig læringsmiljø." Fottland, I: H. (red.): Tilpasning og tilhørighet i en skole for alle , 2001. Bergen: Fagbokforlaget. s. 123-138 (s. 16)

Schröder, Odd-Inge: Håndalfabetene , 1995 a. Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. s. 22

Schröder, Odd-Inge: Tallsystemene i norsk tegnsprog , 1995 b. Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. s. 19

Schröder, Odd-Inge: "Tegnsprog og poesi", 1983. Nordisk tidsskrift för dövundervisningen, nr. 4. s. 154-157 (s. 4)

Vogt-Svendsen, Marit: "Undervisning om eget språk. Noen eksempler på hvordan og hvorfor." I: Tellevik, J. M., Vogt-Svendsen, M. & Schröder, O.-I. (red.): Tegnspråk og undervisning av døve barn , 1983. Trondheim: Tapir. s. 89-104 (s. 16)

Vogt-Svendsen, Marit: "Eye gaze in Norwegian Sign Language interrogatives." I: Edmonson, W. H. og Karlsson, F. (red.): Papers from the Fourth International Symposium on Sign Language Research , 1990. Hamburg: Signum. s. 153-162 (s. 10)

Vonen, Arnfinn Muruvik: "Bilingualism - a future asset in the education of socially deaf children", 2007. I Hyde, M. & Høie, G.: Constructing educational discourses on deafness (Skådalen Publication Series No. 26.) Oslo: Skådalen kompetansesenter. s. 102-112 (s. 11)

Vonen, Arnfinn Muruvik: "Issues of language contact across modalities. Communication between deaf and hearing people". I: Brendemoen, B., Lanza, E. & Ryen, E. (red.): Language encounters across time and space , 1999. Oslo: Novus Press. s. 205-223 (s. 19)

Wallin, Lars: Sammansatta tecken i svenska teckenspråket. (Forskning om Teckenspråk VIII.) , 1982. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik. (s. 26)

Woll, Bencie: "Development of signed and spoken languages." I: Gregory, S., Knight, P., McCracken, W., Powers, S. & Watson, L. (red.): Issues in deaf education , 1998. London: David Fulton Publishers. s .58-68 (s. 11)

Anbefalt supplerende litteratur

Anderson, Per: Hovedlinjer i døveundervisningens historiske utvikling. Sammendrag av forelesninger ved utdanningskurs for døvelærere Oslo 1958 , 1960. Oslo: S. Hammerstads Boktrykkeri . (162 s.).

Branson, Jan og Miller, Don: Damned for their difference. The cultural construction of deaf people as disabled, 2002. Washington, DC: Gallaudet.

Brauti, Jon Martin: Grenseløs verden. Visuell kommunikasjon på tvers av alle grenser. Fire norske døve jorda rundt. , 2006. Haslum Grafisk AS. Kunnskapsløftet for døve og sterkt tunghørte. Blir sendt til studentene på epost.

Læreplanverket for den 10 - årige grunnskolen. Læreplaner for døve elever , 1997. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings-, og forskningsdepartement. Med tilhørende lærerveiledninger.

Padden, Carol & Humphries, Tom : Deaf in America. Voices from a culture , 1988. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. (121 s.).

Sander, Thorbjørn Johan: Vi som ikke hørte flyalarmen. Hørselshemmede under krig og okkupasjon 1939-1945 , 2006. Sigma forlag.

Sutton - Spence, Rachel & Woll, Bencie : The linguistics of British Sign Language. An introduction , 1999. Cambridge: Cambridge University Press. Med tilhørende videokassett.

Tegnspråk som førstespråk I: Læreplanverket for den 10 - årige grunnskolen , 1996. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement. s. 128-149 (21 s.).

Valli, Clayton & Lucas, Ceil : Linguistics of American Sign Language , 1992. Washington DC: Gallaudet University Press.

Veiledning i tegnspråk som førstespråk , 1998. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement.

Widell, Jonna: Døves kultur: fra åbning og isolation til manifestation og ligestilling , 1993. Aalborg: Døveskolernes Materiale. (130 s.).

NB: Del II av grunnstudiet bygger på del I og forutsetter litteraturen derfra kjent.

Andre studieår

Pensum for andre studieår er organisert etter tema.

Tekster merket med asterisk (*) finnes i kompendiesamlingene som fås kjøpt hos Akademika. Det er tre kompendier for andre studieår:

• Bachelor i tegnspråk og tolking 2. år Etikk og profesjonskunnskap.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 2. år. Kommunikasjon og språk.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 2. år. Tolking.

Etikk og profesjonskunnskap: tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv

Breivik, J. K. (*): Sosial konstruksjon av døv identitet (Hilde og Anitas historier). I Solvang, P., Froestad, J. og Söder, M. Funksjonshemming, politikk og samfunn side 144-157. , 2000. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 13

Bunkholdt, V.: Psykologi, en innføring for helse- og sosialarbeidere , 1996. Oslo: Tano A/S. s. 291

Grinna, Holm, Sørensen og Winsvold: Kvinnen i norsk døvehistorie og 9 kvinneskikkelser , Bergen: Døves Forlag A/S. s. 96

Grønlie, S. M. (*): Om personlighetsutvikling og hørselshemming , Døves Tidsskrift nr. 42/83. s. 7

Gøranson S.,Westholm G.: Nästan allt om döva , 1995. Örebro: SIH läromedel. Kap. 1, 8, 10 og 12. s. 79

Kversøy, K. S: Etikk-en praktisk vinkling. Ulike perspektiver på det etiske landskapet. , 2005. Bergen: Fagbokforlaget. s. 109

McIntire, L. M. (*): The work and education of Sign language interpreters , 1990. Department of Psychology, San Diego State University. Artikkel. s. 14

Sund, A. M. (*): Forandringen. En undersøkelse av livssituasjonen til personer som har mistet hørselen , 1994. ISP, UiO. s. 15

Widell, J: Døves kultur : - fra åbning og isolation til manifestation og ligestilling , 1993. Døveskolernes Materiallaboratorium, Alborg . s. 130

Anbefalt støttelitteratur

Andersen, B. (red.): Dövblinda berättar , 1981. Sth. Garnisonstryckeriet.

Anderson, B. (red.): Döv som vuxen , 1985. Sth.: Skolöverstyrelsen.

Pedersen: B. F. (red.): Den der ikke kan høre , Dmk.: Landsforeningen for bedre Hørelse. 119 sider.

Solvang, P.: Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon , 2002. Aschehoug, Norge.

Etikk og profesjonskunnskap; tolkens yrkesetiske retningslinjer

Kermit, P.: Å ville hjelpe uten å ville være hjelper- Tolkers yrkesetikk i skjæringspunktet mellom anerkjennelse og dyktighet , Lastes ned fra http://www.alt.hist.no/~pat/hjelper.pdf. s 25

Skaaden, Hanne: Den topartiske tolken. Lærebok i tolking . 2013. Oslo: Universitetsforlaget

Tolkeforbundet: Yrkesetiske retningslinjer , http://www.tolkeforbundet.no/. s. 2

Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) av 1. januar 2009. Lastes ned:http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16

Etikk og profesjonskunnskap; tolkeorganisasjoner

Woll, Heidi (red.): Historien om tolke-yrkets fremvekst , 1998. Bergen: Døves forlag. s. 175

Kommunikasjon og språk; kommunikasjonsteori, ulike forståelser av kommunikasjon

Arnesen, K., Enerstvedt, R. T., Engen, E. A., Engen, T. Høie, G., & Vonen, A. M. (*) Tospråklighet og lesing/skriving hos døve barn. En kartlegging av grunnskoleelever og deres språklige situasjon.Tospråklighet og lesing/skriving hos døve barn. En kartlegging av grunnskoleelever og deres språklige situasjon , 2002. Skådalen Publication Series (No. 16.) Oslo: Skådalen kompetansesenter. Kap. 1 og 2 (s. 19-48). s. 30

Engen, T. O. & Kulbrandstad, L. A.: Tospråklighet og minoritetsspråk og minoritetsundervisning , 2004. Oslo: Gyldendal Akademisk. kap. 1-7, s. 176

Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. og Sveen, A. (red.): Språk: en grunnbok , 2005. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-7. s. 122

Anbefalt støttelitteratur

Hansen, B., Holm, A. (*): Total Kommunikation , 1991. København.: Døves Center for Total Komm. s. 6

Kommunikasjon og språk; tegnspråk

Ahlgren, I. & Bergman, B. (*): "Reference in narratives". I: I. Ahlgren, B. Bergman & M. Brennan (red.): Perspectives on sign language research , 1994. Papers from the Fifth International Symposium on Sign Language Research. The International Sign Linguistics Association. s. 29-36 . s. 8

Bergman, B. (*): Arbetspapper nr. 2 om lokalisation , 1991. Stockholms universitet, Institutionen for lingvistik. s. 17

Hoyer, K., Alanne, K. (2008) (*): Teckenspråkens och teckenspråkigas ställning i Norden , Helsinki: Finlands Dövas Förbund og Forskningscentralen för de inhemska språken. s. 55

Johannessen, J. B. (red.): På språkjakt - problemer og utfordringer i språkvitenskapelig datainnsamling , 2003. Oslo: Unipub forlag. ISBN: ISBN 82-7477-153-2. Kap. av Erlenkamp. s. 49

Lidell, S. K., Vogt-Svendsen, M., Bergman, B. (*): "A Crosslinguistic Comparison of Buoys. Evidence from American, Norwegian and Swedish Sign Language". I Myriam Vermeerbergen, Lorraine Leeson og Onno Crasborn (red.): Simultaneity in signed languages. Form and functions s. 187-215. , Amsterdam: Benjamins. s. 28

Schröder, O.-I. (*): "Introduction to the history of Norwegian Sign Language". I: Fischer, R. (red.): Looking back: A reader on the history of the Deaf communities and their sign language , 1993. Hamburg: Signum. s. 231-248. s. 18

Schröder, O.-I. (*): "Tegnsprog og tolking", 1984. Nordisk tidsskrift för dövundervisning, nr. 2. s. 5

Schröder, O.-I. (*): Tegn for personer og steder blant norske døve. Artikkel.

Sutton, R. & Woll, B.: The Linguistics of British Sign Language. An Introduction , 1999. Cambridge: Cambridge University Press. Kap. 1-2 (s. 1-40), 6 (s. 99-114) og 11-14 (s. 197-276). s. 136

Vogt-Svendsen, M. (*): "A Comparison of Mouth Gestures and Mountings in Norwegian Sign Language (NSL)". I: Boyes Braem, P. (red.): The Hands are the Head and the Mouth, The Mouth as Articulator in Sign Language Signum, 2001. Hamburg. s. 30

Vogt-Svendsen, M. & Nyberg, L. M. (deles ut): Negation in Norwegian Sign Language and in contrast to some features in German Sign Language. Posterpresentasjon , 2000. TISLR¿7, Amsterdam. s. 8

Vogt-Svendsen, M., Bergman, B. (*): "Point Buoys: The Weak Hand as a Point of Reference for Time and Space." I Myriam Vermeerbergen, Lorraine Leeson og Onno Crasborn (red.): Simultaneity in signed languages. Form and function. , Amsterdam: Benjamins. s. 18

Wallin, L.: Polysyntetiska tecken i svenska teckenspråket , 1994. Stockholm: Institutionen för lingvistik, Stockholms universitet. ISBN: ISBN 91-7153-183-1. Kap. 1-4 (s. 1-56). s. 56

Anbefalt støttelitteratur

Knappen, A.: Rett ord på riktig sted , 1991. Oslo: Aschehoug. Øvingsmateriell.

Strandskogen, Å.-B. og Strandskogen, R.: Preposisjoner og partikler i norsk , 1985. Oslo: Oris Forlag. Øvingsmateriell.

Teori om tolking og oversettelse

Ahlgren, I., Ozolins, B. (*): "Att översätta til teckenspråk." I. Engwall och R. af Geijerstam (red.): Från språk til språk , 1983. Lund: Studentlitteratur. s. 12

Behrens B., Christensen C. (red.): Oversettelse i teori og praksis , 2003. Rapport fra Norsk oversetterforening og UiO. s. 108

Berge, S. S.: Tegnspråktolkens handlinger. Skriftserien klasseromsforskning; nr. 14. , s. 84

Hansen, B.: (*): Kap.: «Om tolking for døve - et annerledes sprogproblem». I Tegnsprogforskning og tegnsprogbrug , 1985. København: Døves Center for totalkommunikation. s. 10

Livingstone, S., Singer, B. og Abrahamson T. (*): "Effectiveness compared ASL interpretation vs transliteration" Sign Language Studies , spring 1994. s. 55

Lomheim, S.: Omsetjingsteori , 1989. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 til 6. s. 146

Skedsmo, Kristian (*): Tegnspråktolking i kommunikasjonsteoretisk flombelysning. Et forsøk på et kommunikasjonsteoretisk rammeverk omkring tegnspråktolking , 2001. UiO. s. 34

Wadensjø, C.: Kontakt Genom Tolk , 1998. Dialogos Forlag, Stockholm, Sverige. s. 182

Jørgensen, S. R., Rani L. A. (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk. , 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk.. kap. 2, 5, 10 og 14. s. 40

Anbefalt støttelitteratur

Cokely, D.: Sign Language Interpreters and Interpreting , 1992. Burtonsville: Linstok Press. s. 161

Lundquist, L.: Oversættelse; Problemer og strategier, set i tekstlingvistisk og pragmatisk perspektiv , 1994. Samfundslitteratur, Kolding, Danmark. s. 103

Lakoff, G., Johnson, M.: Metaphors we live by , 1980. Chicago: The University of Chicago Press. s. 239

Metzger, M.: SIGN LANGUAGE INTERPRETING; Deconstructing the Myth of Neutrality , 1999. Gallaudet University Press, Washington, D.C, USA. s. 206

Tolk- och översättarinstitutet, Stockholms Universitet: Tolkkunskap , 1993. Stockholm: Fritzes Kundtjänst. Kap. 1-6. s. 148

Tredje studieår

Totalt 2868 sider.

Pensum for tredje studieår er organisert etter tema.

Tekster merket med asterisk (*) finnes i kompendiesamlingene som fås kjøpt hos Akademika. Det er tre kompendier for tredje studieår:

• Bachelor i tegnspråk og tolking 3. år Tolking og oversettelse.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 3. år Tegnspråk og tolking for døvblinde.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 3. år Kommunikasjon og språk.

Tegnspråktolkning i et samfunnsperspektiv

Haualand, H.: I endringens tegn. Virkelighetsforståelser og argumentasjon i døvebevegelsen. , 2002. Oslo: Unipub. s. 175

Jørgensen, S. R., Rani L.A (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk. , 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 8. s. 12

Madden, Maree (*): In whirlwind trip. Deaf studies research. Issues in interpreting , 1994. University og Durham, Volume 7 nr. 3. s. 4

Olsholt, R. (*): Døvhet i et sosiologisk perspektiv. Prøveforelesning. s. 11

Peterson, P. R. (*): Døv identitet og politisk deltakelse-Taus minoritet eller arbeid i det stille? Hovedoppgave i statsvitenskap UiO , 2001. Kap. 2. s. 12

Røkenes, H. O. (*): Når terapeuten trenger tolk-hva trenger tolken? Psykososialt senter for flyktninger. , 1992. Artikkel. s. 5

Røkenes, H. O., Hansen, P.: Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. 2. utgave. , 2006. Bergen: Fagbokforlaget. s. 200

Raanes, E. (*): Prosjekt tolketjeneste ISP/UiO. Rapport. , 1994. s. 60

Sander, T. J. (red.): Døv i dagens norske samfunn. , 1991. Bergen: Døves trykkeri A/S. s. 196

Schröder, O.-I. (*): Hva hendte når? Viktige årstall i norsk døvehistorie , 2007. Oslo: Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Skaten, I.: Tolk, døvetolk- eller tegnspråktolk? -En diskursanalytisk undersøkelse av identitetskonstruksjon hos tolkestudenter. Hovedoppgave i sosiologi. , 2005. Bergen: Universitetet i Bergen. s. 109

Urgård, S. (*): sluttrapport: skoletolkprosjekt i Sør- og Nord-Trøndelag. , 1996. Tolketjenesten ved HMS i Sør-Trøndelag.

Tolking for døvblinde

Friele, B. (*): Om Usher syndrom , 1986. Artikkel Spes.ped. s. 5

Fuglesang, L. (*): Non-verbale aspekter ved bruk av to-hånds alfabet. , Universitetet i Oslo: oppgave. s. 29

Gravningsmyr, F., Karlsen, H. B. - Haptico: Tegnhefte .

Hoyer, K., Alanne, K. (2008): Teckenspråkens och teckenspråkigas ställning i Norden , Helsingfors: Finlands Dövas Förbund.

Michalsen. R. M.: Samhandling - Kommunikasjon, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet. 2011. Tolkeavdelingen ved Signo Rycon AS. 46 s.+ medfølgende DVD.

Nordeng, H. (*): Psykososiale problemer ved Usher syndrom , s. 8

Nordeng, H. (*): Å bli synshemmet når du allerede er hørselshemmet , s. 10

Næss, T.: Å fange omgivelsene, kontekstuell tilnærming ved ervervet døvblindhet-om døvblindblitte, miljøbeskrivelse og kommunikasjon. s. 147

Olesen, B. R., Jansbøl, K.: Erfaringer fra mennesker med døvblindhet. Et nordisk prosjekt. 6 bind. , Lastes ned fra Sosial- og Helsedirektoratet. s. 292

Raanes, E. (2001): Arbeidstekst nr. 37 , Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD) Danmark.

Ruland, B. (*): Spørsmål og svar vedrørende Usher syndrom. , I Usher Syndrome, Artikkel. s. 16

Sundberg, S.-B. (*): En første informasjon til deg som arbeider med døvblinde barn. , 1982. Örebro: RPH-hør.

The Nordic definition of deafblindness , Nordic Centre for Welfare and Social Issues, Danmark.

Kommunikasjon og språk

Andenæs, E. (*): "Morsmål, mellomspråk, målspråk-hvordan lærer vi nye språk?" I A. Hvenekilde og E. Ryen (red.): Kan jeg få ordene dine, lærer? Oslo: Landslaget for norskundervisning, Cappelen. S. 63-85. s. 23

Dalum, V., Jeppesen, O., Nyrup, L. M. & Pedersen, A.: Taktil tegnsprogskommunikation. , 1997. København: Center for Tegnsprog og Tegnstøttet Kommunikation. s. 83

Kommunikasjon og språk; tegnspråk

Emmorey, K.: Language Cognition, and the Brain, Insights from sign language research , en artikkel. Kap. 9 s. 271-318. s. 48

Erlenkamp, S.: "Norsk tegnspråk: helt norsk og veldig annerledes.

Skisse av en ny beskrivelsesmodell for norsk tegnspråk" Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 12

Erlenkamp, S.: "Grunntegnstilling i norsk tegnspråk" Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 30

Erlenkamp, S. (2009): Gesture verbs. Cognitive-visual mechanism of "classifier verbs" in Norwegian Sign Language , Last ned.

Halvorsen, R. P. og Amundsen, G.: "Noen diskursmarkører i norsk tegnspråk" Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 19

Holten, S. M. og Lønning, H. R: "Døves språkholdninger og norsk tegnspråk." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 19

Liddell, S.: Grammar, gesture and meaning in American Sign Language. , 2003. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN: 0 521 01650 9. Kap. 1-4. s. 140

Liddell S., & Vogt-Svendsen, M. (*): Constructing spatial conceptualizations from limited input: evidence from Norwegian Sign Language. , s. 26

Raanes, E: "Tegnrom og taktilt tegnspråk." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned påhttp://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 33

Schrøder, B. S.: "Imperativ i norsk tegnspråk." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned påhttp://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 22

Selvik K.: Tidsuttrykk i rommet. En kognitiv lingvistisk tilnærming til en gruppe tidsuttrykk i norsk tegnspråk . Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. s. 16

Slowikowska, B.: "Tidlig språkutvikling hos et døvt barn av døve foreldre." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 25

Skavlan, S. (*): Throndhjems Døvstumme-Institut , 2003. Trondheim: Statped Skriftserie 1. Kap. "Tegnsproget", s. 28

Vogt-Svendsen, M.: Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. En analyse av nonmanuelle komponenter i 86 spørsmål. 1990. Det historisk-filosofiske fakultet, Den allmennvitenskapelige høgskolen, Universitetet i Trondheim. (se neste for sidetall)

Vogt-Svendsen, M.: Appendiks til Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. s. 169

Tolking og oversettelse

Livingstone, S., Singer, B., Abrahamson, T. (*): "Effectiveness compared ASL interpretation vs transliteration". Sign Language Studies, spring 1994. s. 55

Nilsson, Anna-Lena: Forskning om teckenspråktolkning en oversikt. 1997. Stockholm: UNI. TØI-Rapport nr. 6. ISBN: 91-793315-0-3. s. 111

Qvale, P.: Fra Hieronymus til hypertekst- Oversettelse i teori og praksis. 1998. Oslo: H. Aschehoug & Co.. (Kjøpes direkte av forfatter) s. 313

Roy, Cynthia B. (*): "A sociolinguistic analysis of the interpreter's role in simultaneous talk in face-to-face interpreted dialogue", 1992. Sign Language Studies . s. 23

Skedsmo, K. (*): Hva tolker tolken når hun tolker?...eller kanskje: Hva setter oversetteren over? En eksplorerende, diskursanalytisk undersøkelse av konstruksjoner av mening og kommunikasjon i et utvalg av litteratur om tolking og oversetting. 2001. Oppgave ved NTNU/HF/AVS. s. 33

Skedsmo, K.: Oversetting i grenseland, Et performativt perspektiv , 2007. Unipub forlag. ISBN: 8274773144, ISBN13:9788274773141. s. 170

Skaaden, H. og Radanovic, T. "Språkbarrierer og profesjonell integritet i psykologers virke." Artikkel iTidsskrift for Norsk Psykologforening 2011:48. Kan lastes på http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=144695&a=2 s. 2

Weiby, T. (*): Tolking, et fag mellom tegnspråk og norsk? Teori om oversettelse og tolkeprosess-hva anvendes, hvorfor og hvordan. 2001. Eksamensprosjekt ved Avdeling for yrkespedagogikk, Høgskolen i Akershus. s. 55

Veiledning

Weiby, T., Ekeland, A.: Hvordan påvirker veiledningssamtalen studentens kunnskapsutvikling? :En studie av veiledningssamtalen i ekstern praksis ved tannpleier- og tolkeutdanningen, Universitetet i Oslo. , Hovedfagsoppgave i yrkespedagogikk, Høgskolen i Akershus avd. for yrkesfaglærerutdanning. s. 122

Anbefalt støttelitteratur

Anderson, B. (red.): Dövblinda berättar. , 1981. Stockholm: Garnisonstryckeriet. s. 209

Anderson, B. (red.): Döv som vuxen , 1985. Stockholm: Skolöverstyrelsen. s. 238

Bauman, H.-Dirksen L.: "Audism: exploring the metaphysics of oppression," Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 2004, 9 (2). 239-246 (s. 8)

Cokely, D.: Sign Language Interpreters and Interpreting. 1992. Burtonsville: Linstok Press. s. 161

Hansen, B., Holm, A.: Total Kommunikation, 1991. København: Døves Center for Total Kommunikation. s. 96

Knappen, A.: Rett ord på riktig sted. , 1991. Oslo: Aschehoug. Øvingsmateriell. s. 63

Lundquist, L.: Oversættelse; Problemer og strategier, set i tekstlingvistisk og pragmatisk perspektiv , 1994. Danmark: Kolding, Samfunnslitteratur. s. 103

Lakoff, G., Johnson, M.: Metaphors we live by , 1980. Chicago: The University of Chicago Press. s. 239

Mehlum, J. Din eneste venn , 2006. Oslo: Gyldendal. Kriminalroman. s. 345

Metzger, M.: SIGN LANGUAGE INTERPRETING; Deconstructing the Myth of Neutrality , 1999. USA: Washington D.C, Gallaudet University Press. s. 206

Pedersen, B. F. (red.): Den der ikke kan høre. Danmark: Landsforeningen for bedre Hørelse. s. 119

Raanes, E.: Å gripe inntrykk og uttrykk. Interaksjon og meningsdanning i døvblindes samtaler. En studie av et utvalg dialoger på taktilt norsk tegnspråk. , 2006. Trondheim: Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Doktoravhandling. s 529

Selvik, K.-A.: Spatial paths representing time. A cognitive analysis of temporal expressions in Norwegian Sign Language , 2006. Oslo: Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Doktoravhandling. s. 178

Solvang, P.: Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon. , 2002. Norge: Aschehoug. s. 201

Stadshaug, L., Foote, C. - tolkeavdelingen ved Rycon A/S (2010): Opp med henda! Kommunikasjon på tospråklige arbeidsplasser , Oslo, Rycon A/S.

Strandskogen, Å.-B., Strandskogen, R.: Preposisjoner og partikler i norsk. , 1985. Oslo: Oris forlag. Øvingsmateriell.

Urgård, S.: Sluttrapport: skoletolkprosjekt i Sør- og Nord-Trøndelag., 1996. Tolketjenesten ved HMS i Sør-Trøndelag.

Øye, Berit R.: Livet rundt døvblind forelder (2008) , Sluttrapport nr. 0

(Pensumliste ajour: Juni 2015)

Studentene lærer et grunnleggende vokabular, håndalfabet, skille mellom utsagnssetninger og ulike typer spørresetninger, uttrykke negasjon og bekreftelse på forskjellige måter, bruke lokalisasjon i dialoger og monologer, bruke turtakingssignaler, gi uttrykk for tid i dialoger og monologer, bruke strategier for avlesning, strategier for å sikre kommunikasjon og unngå misforståelser.

Studiets innhold er organisert i ni obligatoriske emner, som til sammen utgjør 120 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 75 studiepoeng, inklusive masteroppgave på 30 studiepoeng, og kliniske studier utgjør 45 studiepoeng.

Studiet gjennomføres i løpet av 2,5 år. De åtte første emnene gjennomføres på heltid over 1,5 år med 30 studiepoeng per semester. Når disse emnene er bestått, har studenten handlingskompetanse i barnesykepleie, jf. rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie. Det siste emnet, masteroppgaven, gjennomføres på deltid over ett år. Ved å strekke arbeidet med masteroppgaven over to semestre tilrettelegges det for at studenten kan arbeide som barnesykepleier parallelt med dette arbeidet.

MAABI-emnene er felles for mastergradsstudiene i anestesi-, barne- og intensivsykepleie. Emnene er også felles med videreutdanning i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie

For å sikre at en student med fullført mastergrad i barnesykepleie er kvalifisert for å arbeide som barnesykepleier, tilfredsstiller mastergradsstudiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. De 8 første emnene i mastergradsstudiets 3 første semestre (90 studiepoeng) oppfyller kravene i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Kliniske studier i mastergradsstudiet utgjør 45 studiepoeng, som er i henhold til rammeplanens krav.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de3 emnene som er felles for flere mastergradsstudier, jf. tabell 1, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Kliniske studier

Kliniske studier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse nedenfor.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig barnesykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom de kliniske studiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

De kliniske studiene utgjør 45 studiepoeng og er organisert som 3 emner. Én uke med kliniske studier utgjør 1,5 studiepoeng.

Kliniske emner

• 1. semester: MBARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 (15 stp.)
• 2. semester: MBARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 (20 stp.)
• 3. semester: MBARNPRA3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 (10 stp.)

Minst 90 prosent av de kliniske studiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie.

De kliniske studiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i barnesykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

De kliniske studiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved:

• nyfødtintensiv avdeling
• intensivavdeling for store barn
• kirurgisk barneavdeling/intermediæravdeling
• postoperativ avdeling med barn
• medisinsk barneavdeling/intermediæravdeling

Veiledning

De kliniske studiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i barnesykepleie.

Konkretisering av læringsutbytte

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved de(n) avdelingen(e) der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Turnus

Studietiden i de kliniske studiene er 40 timer pr. uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, som godkjennes av høgskolen og den avdelingen hvor studenten har kliniske studier. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlings-kompetent som barnesykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studentens godkjente turnusplan for hvert emne.

Valgfrie kliniske studier

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-5 uker valgfrie kliniske studier i løpet av studiet. De valgfrie kliniske studiene skal gjennomføres på praksissteder som er relevante for barnesykepleierens målgruppe og funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfrie kliniske studier skal godkjennes av høgskolen, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfrie kliniske studier forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i kliniske studier og at alle eksamener forut for i studiet er bestått. Valgfrie kliniske studier utenfor fylket må finansieres av studenten selv.

Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen.

Det er først og fremst de kliniske emnene i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i kliniske studier.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• skriftlige oppgaver
• dokumentasjon av selvvalgt pensum
• gjennomføring av undervisning/veiledning til barn og deres omsorgspersoner samt til medstudenter og/eller annet helsepersonell
• konkretisering av læringsutbyttet i kliniske emner

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel Vurdering).

Godkjenning

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emne MBARN5100, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:  Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:  Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor barnesykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:   Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:   Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:  Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form: Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i kliniske studier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle de kliniske emnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold.

Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert kliniske emne:

• Studenten skal levere minimum tre skriftlige selvvurderinger per kliniske emne.
• Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom de tre kliniske emnene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor barnesykepleien. Ved avslutning av det siste kliniske emnet - Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 - skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i barnesykepleie.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert kliniske emne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen - sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder - danner grunnlaget for om studenten har bestått det kliniske emnet eller ikke.

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

 Tilsynssensors oppgaver er

• å utføre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier
• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Progresjonskrav

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• MBARNPRA1 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne MBARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• MBARNPRA2 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne MBARNPRA3 Kliniske studier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.
• Alle øvrige emner i studiet - teoretiske og kliniske - må være bestått for å kunne levere masteroppgaven til sensur.
• Den midlertidige karakteren på masteroppgavens skriftlig del må være A-E for å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon.

Pensum

Pensum er fastsatt til ca. 8000 sider, hvorav ca. 3000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til masteroppgaven (2000 sider) og til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider). Pensumoversikt er oppgitt avslutningsvis i hver emneplan.