Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor's Programme Vocational Teacher Education, Technical and Industrial Production Programme description
- Programme name, Norwegian
- Yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon
- Valid from
- 2020 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Programplanen for Bachelor - yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i teknikk og industriell produksjon i henhold til forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13). Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene mulighet til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også være nyttig i forhold til ledelse av opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet og innen voksenopplæring.
Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder
- skolen i samfunnet
- ledelse av læringsprosesser
- pedagogikk og yrkesdidaktikk
- faglig kompetanse
- etikk
- samhandling og kommunikasjon
- endring og utvikling
Target group
Yrkesfaglærerutdanningen retter seg mot yrkesutøvere med fag-/svennebrev og relevant praksis fra yrkesområdet. Aktuelle yrkesområder er knyttet mot korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring (Kunnskapsløftet). Yrkesfaglærerutdanningen retter seg også mot yrkesutøvere som til daglig arbeider med yrkesopplæring i bedrift eller annen yrkesfaglig kompetanseheving.
Admission requirements
- fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen teknikk og industriell produksjon
- minimum to års yrkespraksis etter avsluttet utdanning
- generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse
Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på bakgrunn av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av høgskolestyret 8.12.2011. Søkeren må være over 25 år, dokumentere relevant fag-/svennebrev/offentlig godkjent sertifisering og ha minimum 2 års relevant yrkeserfaring. For fag-/yrkesområder der det ikke finnes relevant fag-/svennebrev må søkeren dokumentere minst 8 års relevant yrkeserfaring.
Opptakskravene er regulert i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning.
Learning outcomes
Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011.
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
- kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
- kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innenfor eget programområde og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
- kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
Content and structure
Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2011.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.
Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg. Det vektlegger kunnskap om friske bygg og godt inneklima. Samtidig vektlegges den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser på den måten at byggene skal utnytte energien optimalt, og materialene skal være miljøvennlige. Sentralt i studiet står energi- og miljøriktig prosjektering, rent bygg, livsløpskostnader, drifting av varmeanlegg, miljøregnskap og økoprofil for bygninger. Deler av undervisningen er prosjektbasert.
Bachelorstudiet i ingeniørfag - energi og miljø har en studieretning:
- Energi og miljø i bygg
Studiet kvalifiserer for arbeid innen entreprenørbedrifter og hos byggtekniske rådgivere. Tekniske etater i stat og kommune er også aktuelle arbeidsgivere, og det finnes muligheter innen salg, markedsføring og konsulentvirksomhet. Enkelte starter også sin egen virksomhet. Studiet kvalifiserer til videre utdanning på masternivå ved universiteter og høgskoler, herunder Master Energi og miljø i bygg ved OsloMet
Energi og miljø er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - energi og miljø.
1st year of study
2nd year of study
3rd year of study
Teaching and learning methods
Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet tilbys også nettbasert.
Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som;
Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.
Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.
Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:
- Praksisorientering
Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.
- Problemorientering
Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.
- Opplevelsesorientering
Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
- Erfaringslæring
Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
- Eksemplarisk læring
Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
- Verdiorientering
Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.
- Studentinnflytelse og målstyring
Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.
Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.
Practical training
Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:
- Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager, med veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
- Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager med veiledning knyttet til profesjonsfaget. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.
Yrkesfaglig praksis
Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).
Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.
Pedagogisk praksis
Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis.
Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert. De 4 ulike periodene er knyttet til 4 ulike emner og vurderes til bestått/ikke bestått etter hver periode. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Den enkelte praksisperiode må bestås før neste periode kan påbegynnes.
Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen https://student.hioa.no/praksis-ylu
Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-4 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Internationalisation
Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.
Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173
Work requirements
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - energi og miljø har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten:
- har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i tema relatert til energisystemer og miljøproblematikk i bygg.
- har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunnsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning relatert til energi og miljø i bygg.
- har innsikt i fordypningstemaer som energi, strømningsteknikk, varmetransport, massetransport, inneklima, sanitasjon, varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk og automasjon.
- kjenner til ulike dataverktøy og relevante dataprogrammer innen strømningsteknikk, varme- og massetransport.
- kjenner til den teknologiske utviklingen innen energi og miljøs fagområde, ingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi.
- kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.
- har kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på energi- og miljøingeniørens fagområde.
- kjenner til forskningsutfordringer innen energi og miljø, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen fordypningstemaene energi, inneklima, sanitasjon, VVS-teknikker og automasjon i bygg.
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse problemstillinger innen energi og miljø i bygg, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene.
- Kandidaten kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen fagområdet.
- kan arbeide, både selvstendig og i team, med planlegging og gjennomføring av målinger, analyser og ingeniørfaglige prosjekter
- kan finne fram til og kritisk vurdere relevant informasjon, litteratur og fagstoff, og kan anvende dette for å belyse og drøfte en problemstilling, både muntlig og skriftlig.
- kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter
- kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
- kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal
Generell kompetanse
Kandidaten
- er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser ved analyser og prosesser som angår energi og innemiljø i bygg
- kan formidle kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og evner å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
- kan delta aktivt i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og kan bidra i tverrfaglig arbeid
- kan bidra med sin faglige kompetanse i prosjekter og utvikle større prosjekter sammen med andre
- har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider
Assessment
Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng.
Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:
- 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram
- 50 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram
- 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner
- 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde.
Valgemner og videreutdanning
Valgemner kan gi bredde eller dybde i utdanningen. Valgemnet EMVE3500 Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk på 20 stp i 5. semester gir dybde og er obligatorisk for studiet.
Studentene skal i tillegg ta ett valgfritt emne på 10 stp i 5. semester. Se nedenfor. Dersom en student vil velge et annet emne eller å ta valgemne et annet semester skal dette godkjennes av studieprogrammet.
Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.
Studenter som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogrammet Energi og miljø i bygg ved OsloMet må ha minimum C i snitt og ha 30 studiepoeng matematikk inkludert statistikk og matematikk 3000 eller 4000. Dette er krav som stilles for opptak ved de fleste masterutdanninger i Norge.
5. semester
- EMVE3500 Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk (V) (obligatorisk)
- EMVE3601 Styring og optimalisering av motorer i bygg
- EMVE3700 Numerisk varme- og strømningsteknikk
- BYVE3605 Vannkraftteknikk (**)
- DAVE3700 Matematikk 3000 (*)
- DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (*)
- DAVE3705 Matematikk 4000 (***)
(*) Felles valgemner for ingeniørutdanningene
(**) Se programplan for bachelor i bygg
(***) Felles valgemne for ingeniørutdanningene. Emnet arrangeres om våren og det legges derfor ikke opp til at studenter fra studieprogrammet bachelor i ingeniørfag i energi og miljø skal ta dette emnet ved normert studieløp. Studenter ved studieprogrammet har like fullt tilgang til å melde seg på emnet, og hvis man får gjennomført emnet kan det godkjennes som valgemne i graden.
Other information
Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Undervisning og veiledning foregår som en kombinasjon av forelesninger, regne- og dataøvinger, laboratorieøvinger og prosjekter. Laboratoriearbeider og prosjekter utføres i grupper.
Perioder med prosjektarbeid preges i stor grad av studentenes egeninnsats og andel prosjektarbeid er økende utover i studiet. I de tre siste semestrene vil også i større grad enn de tre første knyttes eksterne ressurser til undervisningsforløpet. I flere emner vil engelskspråklige lærebøker bli brukt, i enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I studieprogramemnene er det også utstrakt bruk av normer og forskrifter relatert til emnet.
Til undervisningsstart skal emneansvarlig ha utarbeidet en undervisningsplan for emnet, inneholdende detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister, framdriftsplan og pensumoversikt.