Tverrfaglig kompetanse – literacy i fag og yrker Programplan

Tverrfaglig kompetanse omfatter kompetanse, både kunnskap og ferdigheter, som er relevante og aktuelle på tvers av fag, fagområder, yrker og profesjoner, og som blir stadig mer vektlagt i et tekstbasert samfunn og arbeidsliv preget av mangfold og teknologisering. Tverrfaglighet berører temaer som er sentrale samfunnsutfordringer som et fag eller fagområde ikke kan løse alene, men der løsningen er bidrag fra andre fag.

Dette studiet knytter tverrfaglig kompetanse til begrepet literacy som forklares med kyndighet eller kompetanse relatert til forskjellige fagområder som helseliteracy, matematisk literacy, digital literacy eller kritisk literacy. Literacy i dette studiet avgrenses til språkbruk, muntlig kompetanse, flerspråklig kompetanse og bruk av digitale verktøy. Slike kompetanser utgjør en viktig forutsetning for kunnskapstilegnelse og kunnskapsformidling, for dybdelæring og helhetlig kompetanse i utdanning og for livslang læring.

Studiet tar utgangspunkt i elevers utfordringer i møte med formidling og forståelse av komplekse fagtekster. Ved å styrke den språklige og digitale kompetansen til lærere, veiledere og instruktører, er siktemålet å ruste dem både teoretisk og praktisk til å arbeide konkret og funksjonelt med å utvikle literacy hos elever i det flerspråklige klasserom. Studiet legger vekt på hvordan didaktiske strategier knyttet til literacy som tverrfaglig kompetanse, kan brukes for å styrke elevene i deres fagkompetanse og gjennomføring av utdanningen.

Etter endt studie vil studentene oppnå tverrfaglig literacykompetanse relevant for fag, fagområder og yrker.

Institutt for sykepleie har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Instituttet er også medlem i ulike internasjonale faglige nettverk. Studieopphold i utlandet gir et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det gir studenten nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskap og innsikt i andre kulturer.

I stedet for emnet Kliniske studier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid, kan studenten i stedet velge emnet International Public Health (15 stp.), som inngår i andre bachelorstudier ved Fakultet for helsefag. All undervisning i dette emnet foregår på engelsk.

Studenten kan delta på internasjonale intensivkurs innenfor Erasmus (Europa), som er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, og gjennom Nordplus rammeprogram (Norden). Kursenes varighet er fra 1 til 3 uker. Dette er et utvekslingstilbud der studenten møter studenter fra andre land og samarbeider om internasjonale utfordringer relatert til helsefaglige problemstillinger. Noen av intensivkursene er tverrfaglige.

Studenten har mulighet for å gjennomføre delstudier ved institusjoner instituttet har samarbeids-avtaler med. Heltidsstudenter kan gjøre dette i 2. studieår (4. semester) og/eller i 3. studieår (5. semester). Studenter som skal reise til land i Sør, det vil si Cuba og land i Afrika og Asia, må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise.

Som et ledd i internasjonalisering hjemme, tas det imot utvekslingsstudenter gjennom Erasmus og Nordplus rammeprogram i både 2. og 3. studieår. Det vil også årlig arrangeres undervisning og veiledning av lærere fra samarbeidsinstitusjoner i og utenfor Europa. Undervisningsspråket er da engelsk.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet kan arbeidskravene være og det er i de enkelte emneplanene du finner de spesifikke kravene:

• studieoppgaver
• tilstedeværelse i studiegruppe
• tilstedeværelse ved seminarer og workshop
• tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenhet
• tilstedeværelse ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenhet basert på case
• praktisk test ved simulerings- og ferdighetsenhet
• blodprøvetaking
• PVK-kurs
• førstehjelpskurs
• HLR-kurs
• søkekurs på læringssenter
• kommunikasjonskurs
• prosjektskisse til bacheloroppgaven
• veiledning på bacheloroppgaven

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

En student som har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og påberegnet eksamen, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk arbeidskrav før studenten får gå opp til eksamen i emnet.

Arbeidskrav bedømmes til  godkjent/ikke godkjent.

Studieoppgaver

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på studieoppgavene. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid.

Studenten har rett til to forsøk før ordinær eksamen og ett forsøk før ny/utsatt eksamen. Studieoppgaver som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom studieoppgaven ikke er godkjent før ordinær eksamen, kan studenten ikke fremstille seg til denne eksamen. Dersom studieoppgaven ikke godkjennes før ny/utsatt eksamen, kan studenten ikke fremstille seg til denne eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha rett til tre nye forsøk sammen med nytt kull.

Tilstedeværelse i studiegruppe

Det er obligatorisk tilstedeværelse i studiegruppen. Studenten må være til stede i minst 80 prosent av den planlagte tiden i studiegruppen innenfor hvert emne for å kunne fremstille seg til eksamen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil lærer vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonsoppgavene må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Tilstedeværelse ved seminarer og workshop

Det er obligatorisk tilstedeværelse ved seminarer og workshop. Studenten må være til stede 100 % av de timeplanlagte dagene. Ved fravær vil lærer vurdere om det er mulig å kompensere for det gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonsoppgavene må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenhet

Det er obligatorisk tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenheten. Studenten må være til stede 100 prosent de timeplanlagte dagene. Studenter ved studiested Sandvika gjennomfører noe av treningen som observasjonspraksis med obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær må studenten 

avtale ny time med emneansvarlige lærer. Lærer kan også vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel å levere film av gjennomført øvelse. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonskravet må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Tilstedeværelse ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenhet basert på case

Det er obligatorisk tilstedeværelse (to timer) ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenheten basert på case. Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført oppgave til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Praktisk test ved simulerings- og ferdighetsenheten

Studenten har totalt 3 forsøk på testen hvert studieår. Testene gjennomføres kun før ordinær eksamen. Hvis testen ikke godkjennes ved 3. gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ordinær eller ny/utsatt eksamen og må vente til neste ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha tre nye forsøk sammen med nytt kull.

Blodprøvetaking

Det er obligatorisk tilstedeværelse på blodprøvetaking. Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Førstehjelpskurs

Det er obligatorisk tilstedeværelse på førstehjelpskurs (fire timer). Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

HLR-kurs

Det er obligatorisk tilstedeværelse på HLR-kurs (tre timer). Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Prosjektskisse for bacheloroppgaven

Prosjektskissen må være godkjent for at studentene skal kunne fremstille seg til eksamen. Prosjektskisse som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering innen fastsatt frist. Studentene har rett til 2 forsøk før ordinær eksamen og 1 forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom prosjektskissen ikke godkjennes før ny/utsatt eksamen, kan studentene ikke fremstille seg til eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull.

Veiledning på bacheloroppgave

Studentene må ha gjennomført 3 veiledninger for å kunne levere bacheloroppgaven til sensur.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, prosjektgruppene og underveis i de kliniske studiene.

De summative vurderingene (produktvurderingene) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingsuttrykkene som anvendes, er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått (A-F).

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensors oppgaver er å

• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i kliniske studier

Formativ vurdering av studenten gjennomføres fortløpende i alle de kliniske emnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte og studentens konkretisering av emnets læringsutbytte gjennom egne planer for læringen og logger.

Summativ vurdering gjennomføres midtveis og avslutningsvis i hvert kliniske emne. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av praksisperioden.

Kliniske studier vurderes til bestått/ikke bestått av en representant fra praksisfeltet og en fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

For øvrig viser vi til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Vurderingsskjema fra kliniske studier

Vurderingsskjemaet fra forrige praksisperiode skal legges frem for veilederne (lærer og praksisveileder) i neste praksisperiode. Studenten skal selv ta med kopi av vurderingsskjemaet.

Overføringssamtale

Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisperiode. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Skikkethetsvurdering

Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Denne vurderingen inngår i helhetsvurderingen av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasientens liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Progresjonskrav

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• For å begynne i 2. studieår må alle emnene i 1. studieår være bestått.
• For å begynne i 3. studieår må alle emnene i 2. studieår være bestått.
• I 3. studieår må det kliniske A-emnet være bestått før B-emnet på ti uker kan påbegynnes.

Arbeids- og undervisningsformene i studiet består av samlinger, selvstendige studier og veiledning mellom samlingene. Samlingene kombinerer forelesninger og pedagogiske arbeidsformer som eksemplifiserer teorier i praksis og muliggjør studentaktive bidrag og refleksjoner over metodisk-didaktiske valg knyttet til språklige temaer.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom perspektiv på flernasjonalt elevmiljø, kunnskap om andrespråksopplæring, flerspråklighet som ressurs, undervisning og pensumlitteratur.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Hvert av de fire emnene krever 80% deltakelse og tilstedeværelse for å kunne fremstille seg for eksamen/vurdering. Studiet bygger på aktiv deltakelse, undervisningsøvelser og samarbeid med andre studenter. Praktiske øvelser er en forutsetning for teorien. Det stilles derfor krav til tilstedeværelse i hele studiet dersom ikke annet er eksplisitt bestemt og avtalt med faglærer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

Det benyttes sensorer i tråd med OsloMets retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

Godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 17.01.2022.