EPN

Spesialpedagogikk 2, 30 sp Programplan

Engelsk programnavn
Special Needs Education 2
Gjelder fra
2022 HØST
Studiepoeng
30 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Spesialpedagogikk 2 bygger videre på Spesialpedagogikk 1 (eller tilsvarende spesialpedagogiske fag) og fordyper seg innenfor det psykososiale vanskeområdet og rådgivning. Studiet er delt i to emner som fokuserer på henholdsvis psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv, og rådgivning og samarbeid. Felles for begge emnene er fokuset på miljøets påvirkning på individet, og hvordan fagpersoner kan forstå og møte ulike atferdsuttrykk.

Spesialpedagogikk 2 er et erfaringsbasert studium på masternivå som tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra et mangfoldig arbeidsfelt. Utvikling av et kritisk og analytisk blikk på teori og praksis blir vektlagt. Studiets formål er å styrke deltakernes kompetanse og profesjonalitet i utvikling og forbedring av spesialpedagogisk praksis. Målet er at barn og unge med særskilte behov og spesialundervisning får opplæring av høy kvalitet og opplever et inkluderende læringsmiljø. Studentene skal bruke sin kompetanse til å drive endringsarbeid på individ- og systemnivå på egen arbeidsplass og må derfor forholde seg til organisasjonens praksiser, strukturer og samlede læringsmiljø.

Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et masterstudium, må søke om opptak til det aktuelle masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium spesialpedagogikk 2. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.

Målgruppe

Målgruppe for studiet er fagpersoner med høyere utdanning som arbeider med opplæring av eller med tilrettelegging for barn, unge eller voksne med særskilte behov.

Opptakskrav

Gjennomført og bestått eksamen fra Spesialpedagogikk 1, 30 studiepoeng eller tilsvarende spesialpedagogisk videreutdanning.  

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap:

Kandidaten:

  • har bred kunnskap om spesialpedagogikk som fag- og forskningsfelt, og om etiske utfordringer i spesialpedagogisk arbeid
  • har kunnskap om ulike perspektiver på psykososiale vansker og hvordan slike vansker kan identifiseres, forebygges og avhjelpes
  • har kunnskap om rådgivning, samarbeid og utviklingsarbeid i sektoren

Ferdigheter:

Kandidaten:

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak basert på relevante kartleggingsmetoder, for å forebygge og/eller avhjelpe psykososiale vansker
  • kan kritisk anvende rådgivningsferdigheter i spesialpedagogisk arbeid på individ- og systemnivå
  • kan innhente og reflektere over oppdatert spesialpedagogisk fag- og forskningslitteratur på en strukturert måte, og vurdere kvalitet, samt praktisk relevans

 

Generell kompetanse:

Kandidaten:

  • kan planlegge og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i arbeid over tid for å inkludere barn og unge med særskilte behov
  • kan vurdere og gjennomføre kompetanse- og organisasjonsutvikling i egen organisasjon, og har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og utvikling som profesjonsutøver
  • har innsikt i etiske utfordringer, problemstillinger og dilemmaer i spesialpedagogisk arbeid

Innhold og oppbygging

Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium og består av følgende to emner:

 

  1. Psykososiale vansker i individ og systemperspektiv, 15 stp
  2. Rådgiving og samarbeid, 15 stp

 

I emnet «Psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv» vil ulike forståelsesmåter av psykososiale vansker bli synliggjort og problematisert. Emnet skal belyse hvordan ulike utfordringer i barnehage og skole kan forebygges og avhjelpes, og det rettes søkelys mot ulike tilnærmingsmåter for å skape gode betingelser for utvikling og læring. Tidlig innsats og tiltak for å skape inkluderende praksiser vil være sentralt i emnet. Studiet har fokus på studentenes erfaring og legger opp til at studentene skal reflektere over egen praksis og organisasjon.

 

I emnet - «Rådgivning og samarbeid» - skal studentene få oversikt over ulike rådgivningsteorier med fokus på rådgivningsprosesser, kommunikasjon og samspill. Studentene skal lære å tilrettelegge, lede og gjennomføre rådgivningsarbeid på individ- og systemnivå Det fokuseres også på hvordan psykososiale vansker kan forebygges gjennom endrings- og utviklingsarbeid.

 

Studiet har et utviklings- og praksisorientert fokus med vekt på videreutvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse, noe som forutsetter egenaktivitet på samlingene og samarbeid i basisgruppene mellom samlingene.  Studentene skal gjennom hele studiet delta aktivt med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

2. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Samlingene vil bygge på temaforelesninger og studentaktive studieformer med refleksjon og erfaringsdeling rundt praksisrelaterte arbeidskrav, samt praktiske øvelser. Mellom samlingene skal studentene arbeide med arbeidskrav på eget arbeidssted.  

Arbeidsformene er en viktig del av studiet, og bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå. Arbeidsformer kan for eksempel være:

  • Forelesning
  • Arbeid i læringsgrupper
  • Gi og motta veiledning ved egentrening individuelt og i grupper
  • Skriftlige oppgaver
  • Arbeid med kasusoppgaver
  • Studentfremlegg

Studietilbudet er samlingsbasert med fem samlinger i høstsemesteret og fem samlinger i vårsemesteret. Hver samling går over to dager, og det forutsettes at studentene arbeider selvstendig med studiene mellom samlingene, blant annet gjennom refleksjonsoppgaver og aktivt arbeid med pensumlitteratur.

Internasjonalisering

Det kan etter nærmere avtale med administrativ rådgiver legges til rette for at deler av studiet kan gjennomføres ved internasjonale utdanningsinstitusjoner OsloMet samarbeider med. Studenter som er interessert i en slik ordning må påregne at en selv må organisere studieoppholdet. Det kan også være aktuelt med studietur til et utenlandsk spesialpedagogisk miljø.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførsel. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i undervisningsplanen studentene får ved semesterstart.

Ettersom studiet har et praksis- og utviklingsorientert fokus, med vekt på studentenes egne erfaringer er det krav om 80% tilstedeværelse hvert semester for å kunne avlegge eksamen.

  • Udokumentert fravær som overskrider20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen
  • Studenter som ikke har anledning til å delta på deler av samlingene, kan måtte utføre et skriftligarbeid for å kompensere fraværet, selv om det ikke overskrider 20 %

Vurdering og sensur

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. 

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet regulerer bruken av sensorer på studiet.

Øvrig informasjon

Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 15.03.2007

Revisjon godkjent av Studieutvalget 18.05.2009  

Revisjon godkjent av prodekan for studier 29.06.2017

Redaksjonelle endringer 06.03.2019

Redaksjonelle endringer 28.10.2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 14.12.2020